Hei
Jeg er ei jente på 23 år, som trenger litt hjelp. Min far er født i 1955 å ble adoptert av mine besteforeldre når han var 3 år. Først nå når jeg har blitt "voksen" har min far snakket litt om dette. Hans biologiske foreldre var tatere, å han ble satt på barnehjem i Oslo før han ble adoptert. Han har prøvd å funnet ut litt om sine foreldre å har èn gang besøkt sin far å sin halvbror. Hans mor døde desverre før han begynte å lete etter henne, men han har truffet sine 2 halvsøstre. Jeg synes dette er veldig spennende å kunne gjerne tenkt meg å møte både min biologiske bestefar å halvsøsknene til min far. Men jeg vet ikke hva de tenker om d. Hvordan skal jeg gå frem??
Skal jeg sende ett brev å skrive litt om meg selv og hvem jeg er, å skrive ned adresse å telefonnr så kan de svare på brevet eller ringe hvis de har lyst. Eller burde jeg ikke "trenge" meg på å la alt dette ligge. Jeg søker ikkeno bestefar eller noen tanter/onkel, men jeg er nysgjerri på hvem de er å ikke minst hvem jeg kommer fra..
Noen som har noen tanker om dette så hadde jeg vært glad for svar.
"ressruser" kan sikkert bli et nyttig ord, men nå skulle det stå "ressurser"
:D
å skrive et brev med opplysninger om deg og hva du vet, og hvorfor du ønsker kontakt er nok den greieste måten å gjøre det på. Lykke til.
Tusen takk for ditt synspunkt å informasjon. Jeg skal sette meg ned å skrive ett brev, så blir det jo opp til de om de vil ta kontakt eller ikke.
Hei!
Synes absolutt du skal ta kontakt. Siden din far allerede har vært i kontakt med noen av deres slekt er det kanskje lettere når du også ønsker det.
Viktig å finne sine røtter. Å vite hvor og hvem man stammer fra. Har noe med identitet å gjøre. Hvis du går inn på LOR.no så har du slektsoversikter for noen taterfamilier.
Har ofte tenkt på de som har blitt adoptert at det ikke bare er viktig å få kjennskap til sin egentlige slekt men også i forhold til arvelighet med tanke på f.eks. sykdommer.
Så ta kontakt det værste som kan skje er at du får ett nei, men det tror jeg ikke du får.;-)
Lykke til.
Ta kontakt
via brev, du. For da har du tatt første skrittet, og det er opp til dem. Det er ikke påtrengende å søke etter røtter :) Taterne opplevde nok ofte at barna ble tatt fra dem og bortadoptert, så når du vil finne ut om dine forfedre, må du først og fremst starte med dem som er i live, få navn du kan fortsette med. Senere kan du sjekke Eilert Sunds fanteregister,- det er ikke sikkert du finner forfedrene der, men lov å prøve :) Folketellingene kan også gi pekepinn om hvor forfedrene oppholdt seg,- du finner tellinger tilogmed år 1900 på www.digitalarkivet.no På www.disnorge.no vil du finne linker til Eilert Sunds register, etc (genealogiske ressruser)