Hei, jeg er en jente på 17 år som har funnet en gutt jeg virkelig elsker, det har kanskje gått litt fort fram men det har vært greit. Jeg vet at jeg vil leve resten av livet mitt med ham og jeg har sagt ja til å gifte meg med ham, men da var det også snakk om en litt lenger forlovelse... Jeg fyller 18 i april. Gutten min ville plutselig gifte seg med meg neste år og personlig så synes jeg det er litt tidlig, vil helst flytte sammen og være ung før jeg gifter meg, men når jeg prøvde å si at jeg ville tenke litt på det, og tenke litt fornuftig på det, så begynte han å snakke på en måte som gjorde at jeg følte meg pressa... Det var ikke noe ille, men det virka som det var så viktig for ham som om han bare hadde et par år igjen å leve... nå vet jeg ikke helt hva jeg skal gjøre, for jeg vil ikke såre ham, og jeg har lett for å begynne å gråte selv, men jeg kan ikke love ham å gifte meg med ham neste år!?!
Du må få han til å forstå at dette ikke haster. Dere er alt for unge begge to. Dere kan vel heller nyte å være forelsket og kjærester i noen år til. Og du må i hvert fall ikke si ja til å gifte deg få å ikke såre han. Husk at det handler om resten av livet ditt.
Når jeg var på den alderen, var det noen venner av meg som "måtte" gifte seg. Det vil si at hun var blitt gravid. Tingene er kanskje litt annerledes nå, enn for 20 år siden, men da var det ikke mange 17-åringer som giftet seg uten at de "måtte".
Jeg synts det er
Jeg synts det er aaaaaaaaaaaalt for tidlig. Jeg var i samme situasjonen da jeg var 17. Ble sammen med han som da var kjæresten min da jeg var 16, vi forlovet oss når jeg var 17 men på det grunnlaget at vi skulle vente med selve giftemålet til jeg var ferdig med utdannelsen. Vi var sammen i 4 år, men vi valgte i fellesskap og gå tilbake til å være venner siden jeg studerer i England og han er igjen i Norge. Avstandsforhold ble for vanskelig for oss, rett og slett.
Hadde vi giftet oss hadde jeg mistet frihetsfølelsen, jeg kunne ikke ha "levd livet" og vært ung og dum, noe jeg garantert ville savnet. Jeg forble singel i nesten et år før jeg ble sammen med en fra England som jeg nå bor sammen med.
Giftemål er kun en kontrakt som sier at du og han hører sammen resten av livene deres. Kort fortalt så er det et stykke papir som gjør det utrolig vanskelig og forlate partneren om ting ikke skulle fungere i lengen. Sjangsene for at du som 17-åring, vil holde sammen med en og samme person i drøye 60 år er heller liten. Synd men sant... Er du virkelig klar for og gifte deg? Bli mann og kone? Jeg tror man ganske trygt kan si at ingen 17-åring er klar. Det føles riktig, er klar over det. Hadde nettopp samme følelsene som deg. Men ikke kast deg inn i noe du ikke er 100% sikker på. Giftemål er noe du (helst) skal gjøre kun en gang, og da er det viktig at du velger riktig første gangen.
Om han virkelig elsker deg, og vil tilbringe livet sitt med deg, da venter han på deg.
---------------------------------
Betre byrdi du ber kje i bakken enn mannvit mykje. Med låkare niste du legg kje i veg enn ovdrykk med øl.