Overgrep fra NAV

Vis som: | |
5

Jeg ønsker å vise frem noe av det skjulte maktmisbruket som tar plass i samfunnet. Dette slipper makteliten mange ganger unna med, rett og slett fordi de sitter i posisjoner som "tillater" dem å både ignorere klager fra allmuen vedrørende overgrep begått mot disse av ulike etater, og ellers eliminere samtlige momenter i klager som det for allmuen er helt avgjørende for livskvaliteten på ulike områder å få en rederlig og etisk forsvarlig tilbakemelding på, med knivskarpe innlærte og andre ganger egenkomponerte økseskaftteknikker. Allmuen orker i mange tilfeller ikke å klage på at klagen ikke blir tatt alvorlig. Denne "misforståes", responsen omhandler helt andre forhold enn fakta i saken, eller den blir oversett. Klager de allikevel, blir det som regel en svært lang prosess å forholde seg til, med flere "eminente" hersketeknikker presentert underveis fra iherdige ansatte med subjektivt skjønn som favner alt fra svært varierende til ikke- eksisterende etiske og moralske begreper samt fravær av sunn fornuft.

Allmuens egen opplevelse av ulike typer overgrep som de varsler om og sender inn klager på, blir ofte totalt og behørig underminert. Det skal svært mye til for å kunne klare å fjerne en medarbeider med særdeles slette personlige egenskaper fra sin stilling. Et spørsmål som bør reises her, er om det i det hele tatt er ønskelig for denne type ansattes sjef å få sagt opp denne personen. Vedkommende ser jo ut til å "få jobben gjort". Det vil si, å eliminere problemet effektivt ved helt å unnlate å svare på eller trenere, manipulere og feilbehandle klager til etaten slik at den som klager gir opp underveis i prosessen.

I dette tilfellet skal eksempelet dreie seg om grov trakassering, lovbrudd maktmisbruk og total ignoranse som noen av hovedtemaene, utført mot meg av en kjede med aktører innenfor NAV:

Jeg har vært syk i mange år, blitt feilbehandlet og vært gjennom flere operasjoner. Yrkesrettet attføring ble innvilget meg av A-etat i 1999. På grunn av forløpet i sykdommene og omstillinger i livet ellers, fikk jeg etter omfattende vurdering lov til å bytte til en universitetsutdannelse med bachelor i Kultur- og samfunnsfag etter å ha gått tre år deltid på høyskole. Saksbehandlerne i A-etat møtte meg alltid med respekt, dyktighet og profesjonalitet i samtaler og vurderinger. Dette var med på å gjøre min hverdag ellers langt lettere, og jeg vil alltid være takknemlig for hjelpen de ga meg.

NAV innvilget meg riktig nok attføring for et ekstra år ved universitetet da jeg fikk problemer med å levere semesteroppgaver i tide på grunn av store respirasjonsproblemer jeg gikk med i fire år til sammen, forårsaket av en stor svulst som til slutt rakk å vokse inn i luftrøret da legene ikke tok problemene på alvor. Etter oppnådd bachelor søkte jeg NAVs ledelse om datakurs som Indesign og Photoshop, og la ved bred dokumentasjon både fra universitet og lege med begrunnelser hvorfor jeg trengte disse. Universitetet la vekt på at bachelor i Kultur- og samfunnsfag alene, ikke synliggjorde nok relevant kompetanse overfor arbeidsgivere. De fremhevet derfor at mulighetene for å få arbeid var langt større med slike kurs i tillegg.
Min begrunnelse var kjent for NAV fra før; "høy alder" 45 år, sykdom, og derfor fravær i arbeidslivet gjennom svært mange år.

Avslaget kom som lyn fra klar himmel. Det var ikke bare avslaget i seg selv, men måten det hadde blitt fattet på. Min veldokumenterte og begrunnede søknad som var "siste innspurt" på målstreken før jeg endelig skulle kunne komme meg ut i arbeid, ble avslått av midlertidig saksbehandler med følgende korte og skriftlige "økseskaftbegrunnelse": "Du trenger ikke mer utdannelse fra NAV. Avslaget ble tatt etter en samtale mellom meg og N.N"!

Jeg sendte sjefer og direktør klager hvor jeg fremhevet NAVS egne paroler om Arbeidsmarkedstiltak; "Man har rett på kurs som tilpasses den enkeltes behov for kvalifisering. Kombinasjoner av forskjellige tiltak og helhetstenkning, gir yrkeshemmede det de trenger for å komme ut i jobb". Videre viste jeg til sosialleder Wivi - Ann Bamruds uttalelser i Magasinet Aktuell i november 2006, under overskriften "Fokus på kasteballer";

"For å ha brukeren i fokus, har vi satt ned fire tverrfaglige team som går igjennom sakene. Det er ikke lov til å avslå ytelser til bruker før det er diskutert i teamet, understreker hun".

Jeg var så innstilt på å få disse kursene for å ha større sjanser å komme meg inn på arbeidsmarkedet at jeg gikk inn med advokat, da NAVs ledelse ikke responderte på mine argumenter. Da hadde ledelsen satt en ny saksbehandler; X.x på saken etter å i alle fall ha etterkommet mitt ønske om dette.

X.x meddelte oss at hun hadde fått beskjed fra høyere hold om å avslå min klage på datakursene enda en gang, men det hun kunne tilby meg, var en tilrettelegger i OPT- en ”Arbeid med Bistand - bedrift. Her skulle jeg bli hjulpet med å skrive CV og til å søke på jobb blant annet! Jeg fant i ettertid ut at bedriftens tjenester primært var rettet mot psykisk utviklingshemmede.

Advokaten var til liten hjelp, og forklarte meg at det var ingenting vi kunne gjøre med dette. Ved å opprettholde mitt krav om nødvendige datakurs ville vi måtte gå inn i en lang rettsprosess og jeg kunne risikere å miste husholdspengene i lang tid så lenge. Hvordan skulle jeg da ha til tak over hodet?

Saksbehandleren var i seiersrus og lovte meg blidt at husholdspengene (som er en del av den yrkesrettede attføringen) ikke ville stanses nå når jeg skrev under på avtalen mellom NAV og OPT.

På OPT ble jeg møtt med grov manipulering og trakassering av tilretteleggeren N.B.
Jeg klaget til N.Bs sjef og varlet om trakasseringen som jeg beskrev detaljert, men fikk kun et kort skriftlig svar tilbake i brev (jeg vil understreke at jeg faktisk har dette ufattelige svaret på papiret) – Dette er reaksjonen på varsling om overgrep:
"Jeg kan ikke se at N.B har opptrådt på annen måte enn den man til vanlig skal kunne forvente seg i arbeidslivet"!!!

På bakgrunn av varslingen ble jeg innkalt i møte med min saksbehandler X.X og disriktsarbeidssjef Y.Y 20.12.2007.

I dette møtet ble jeg kun møtt med godt innøvd hersketeknikk, og nye overgrep tok plass. Dette så jeg meg igjen nødt til å varsle om, og sendte skriftlig og utførlig informasjon om dette både til ledelsen og direktør hvor jeg også understreket at møtet var blitt tatt opp på bånd, under ”de nye" overgriperenes X.X og Y.Ys viten.
Følgende tok plass i "møtet":

Både X.X og Y.Y påsto at NB ikke hadde gjort noe galt. De la alt ansvaret for at jeg ”mente meg” trakassert over på meg, og ba meg forklare hvordan jeg hadde klart å bidra til at denne situasjonen hadde oppstått. Jeg ble helt forferdet, og spurte hva i all verden det var for slags linje de valgte å legge seg på. Jeg var blitt møtt på OPT av en person som jeg trodde at ville hjelpe meg, men som i stedet for trakasserte meg på det groveste. Dette likte ikke damene å høre, så X.X skyndte seg å forsterke angrepet om mulig, i en ”reserveplan”. Jeg får "vite" at jeg er en skikkelig "konfliktskapende person", "som til og med har klaget til Nav før ved flere anledninger"! (Opplysningene jeg ga om funksjonshemming og sykdom, og derav søknad om kurs).
"Du har jo drevet og klaget på saksbehandlere før og du, - og du har til og med kommet trekkende her med advokat" - "Hvordan vil du forklare oss det faktum at du til stadighet befinner deg i konflikter?", og - "Hva tror du selv at du kan bidra med for at du skal kunne klare å unngå komme i konflikter med alt og alle rundt deg i fremtiden"? Damen sitter der, såre fornøyd med seg selv og sin groteske ”autoritære” hersketeknikk.

Jeg svarer at dette er det dypeste lavmål å komme med, og opplyser om at jeg ønsker å gå til avisene med den ufattelige absurde og nedrige måten de i det hele tatt våger å møte meg på etter varslingen. Jeg ble i tillegg trakassert på det groveste i møtet på bakgrunn av at jeg tidligere hadde gitt X.X skriftlige opplysninger hun ba om, vedrørende (skjulte) funksjonshemminger. Dette kan jeg ikke gå inn på her, på grunn av personvernet overfor privatpersoner som da ville måtte omtales i sammenhengen og derav kunne gjenkjennes.

Y.Y "skyter fra venstre" og overfaller meg:
"Her har du mottatt yrkesrettet attføring fra NAV i hele ni år, og enda har du ikke klart å komme deg ut i arbeid! Hva begrunner du dette med"?
Jeg spør sjokkert om hun har lest min legejournal.
"Ja, hva så" ?!!!

De forteller meg at de ser på mitt fravær i arbeidslivet og legeerklæringene de har mottatt som "svært mistenkelige", og ønsker å innkalle både min lege og meg til et møte! Jeg vil her understreke at dette først blir fremsatt i etterkant av at min utdannelse over så mange år er gjennomført, og etter at både A-etat og deretter NAV fortløpende gjennom alle disse årene har mottatt og godkjent omfattende legeerklæringer både fra min fastlege og fra sykehusene, (operasjonsbeskrivelser til og med), og ellers utskrifter av sykehusjournal og pasientskadeerstatningssak (som jeg for øvrig vant).

X.X kommer med det ultimate maktovergrep: "Gå tilbake til N.B (overgriper), ellers stanser jeg husholdspengene dine øyeblikkelig "!

Jeg forteller dem at jeg er fullstendig sjokkert over måten jeg har blitt møtt på, og får ordrett til svar at "Takk i like måte"! "Vi er ikke vant til at en som deg kommer her og opptrer på en slik måte som det du gjør"! Y.Y sier: " Jeg opplever at du utviser en forferdelig lav toleranseterskel når vi sitter her og spør deg om ting"!

Nå kunne jeg kunne ha nøyd meg med å bli enormt flau på deres vegne over den fullstendige mangelen på profesjonalitet, saklighet, ryddighet og sosial intelligens som ble utvist i møtet, men jeg tok selvfølgelig dette enda lenger og informerte toppledelsen i NAV om den absolutte råheten som nå hersket i overgrepene fordi de hadde formert seg til å bli massive. Ikke bare en, men en hel kjede med aktører hadde nå funnet det for godt å trakassere meg - og det på bakgrunn av min varsling om overgrep. Jeg satt til og med lydopptak!

(På selveste julaften, 4 dager etter mitt møte med NAV skriver overgriperen på OPT direkte i brev til meg at jeg skal komme tilbake til vedkommende om ca. 3 uker)!

Det "gamle" vedtaket mitt om husholdspenger gikk ut 31.01.2008. Jeg varslet ledelsen i NAV om at jeg overhodet ikke kom til å gå tilbake til overgriper, og jeg ba om at X og Y måtte fjernes fra sine stillinger. Jeg fikk etter dette til min store overraskelse et fornyet vedtak på husholdspengene frem til ut august 2008, selv etter at jeg nektet å gå tilbake til overgriper. Forskrekkelsen var stor da det ikke lå ved (eller er meg i hende per dags dato) et spesifisert vedtak på bakgrunn av at min varsling (hvilken jeg jo på det tidspunkt trodde at var blitt hørt og forstått av ledelsen). Vedtaket inneholdt kun opplysninger om at stønaden ble opprettholdt, og underskriften til regnskapskontoret!

Varslingen om de totale overgrepene ble sendt fra meg til både ledelsen og direktør i NAV. Der krevde jeg også ny saksbehandler og nytt kontor, fordi videre møter der overgrepene hadde tatt plass, ville avstedkomme fullstendig uholdbare negative assosiasjoner hos meg. Jeg sendte også hele saken til en rekke statsråder ministere og reportere. Til sammen ca. 30 - tretti personer!
Hvor mange det var som reagerte på innholdet i klagen?
Svaret er INGEN!
Det "beste" korte svaret og responsen jeg i det hele tatt mottok fra noe som helst hold, var følgende skriftlige svar fra en journalist: "En slik sak som denne vil nok være av marginal interesse for våre lesere"!

Jeg er betalende medlem av NTL, og min kontaktperson der forklarte meg da jeg ba vedkommende om hjelp, dette: ”Det er ingenting vi kan gjøre med denne behandlingen av deg fra NAV. De kan gjøre akkurat det de vil, og du må bare godta det og være glad for at du har fått lov til å motta yrkesrettet attføring såpass lenge som det du har gjort. Jeg forstår at du er fortvilt, det hadde jeg vært også, men klagene dine til NAV vil være nytteløse. Denne saken kommer du aldri til å vinne. De kan også ta fra deg husholdspengene med retten på sin side”!
Jeg godtok overhodet ikke slikt tøv! Klage til vedkommendes sjef ble sendt for ca. 9 – 11 uker siden. Jeg har ikke mottatt svar fra sjefen enda. Ikke en gang et foreløpig svar på hvor lang tid klagebehandlingen vil ta.
NAV har også gjentatte ganger brutt forvaltningsloven, ved å aldri gi meg svar på hva som konkret vil bli gjort i overgrepssaken. De har aldri svart meg på et eneste av mine mange spørsmål. Jeg har forsøkt å kommunisere skriftlig med flere saksbehandlere som har hatt saken underveis etter å ha måttet lete meg frem til disse med lys og lykte. De var ikke lette å finne, og jeg tør hevde at jeg er svært god på å finne frem i "systemet". Gjentatte brev med nye opplysninger og etterlysninger av svar er sendt fra meg til ”klagebehandlere” og til NAVs toppledelse, uten en eneste respons. Jeg er utmattet men også rasende over at NAVs ledelse møter personer på den måten de gjør. Jeg har brukt enorme ressurser som jeg kunne anvendt på helt andre ting som å søke på arbeid, på å forsøke å bli hørt i saklige informative klager (til sammen ca. 16 stk). Ignoranse, er en svært effektiv form for hersketeknikk.
Men er NAV opprettet for å herske eneveldig ved å fullstendig tie i hjel en hver form for varsling om uregelsmessigheter og derav inneha ambisjoner om å bryte ned vanlig ressurssterke arbeidssøkende mennesker som har noe negativt å varsle om - med et vell av utspekulerte måter å få gjennomført dette på? Selvfølgelig ikke, må vi jo tro! Dette vil vel falle på sin egen urimelighet?

Jeg refererer til utdrag fra en artikkel i Aftenposten som sto i "Sesam" 29.02.2008, basert på kronikk skrevet av arbeids- og velferdsdirektør Tor Saglie (...) ”SKJEVT BILDE AV NAV”:

"Aftenposten har i en serie artikler spurt om NAV møter brukerne på den rette måten. Beretninger om enkeltmenneskers møte med NAV gjør inntrykk" (...). "Vi trenger enkelthistoriene for å bli bedre, men vi behøver også helhetsbildet. Derfor spør vi i disse dager 7 000 brukere hva de mener om oss. Tidligere undersøkelser viser at våre medarbeidere skårer høyt på kommunikasjon og medmenneskelighet"!

Respons fra OPT! - dalte ned i min postkasse i går. Hvem har sendt meg den? - Jo, brevet er fra selveste overgriperen i OPT! Vedkommende skriver lykkelig på som om ingenting har skjedd (Jeg har personlig opplyst om at vedkommende vil bli innklaget for overgrep både muntlig og senere skriftlig for flere måneder siden).

Her står; "Bedriften har mottatt melding fra (distriktsarbeidssjef) Y.Y på NAV, om at du skal fortsette i tiltaket hos meg". Velkommen, dato og hilsen NB!

Det er altså DETTE min omfattende varsling om overgrep og gjentatte forsøk på kommunikasjon med ledelsen i NAV over flere måneder med mine hundretalls nedlagte timer i å forsøke å komme frem til en løsning i overgrepssaken har resultert i;

To av de innklagede overgriperne har gud hjelpe meg fått lov til (av NAVS toppledelse) og herje fritt med overgrepssakene jeg har bedt ledelsen om hjelp til, innbyrdes, og akkurat slik som de lyster.
Er det noen i dette landet som kan toppe dette lavmålet med en annen historie om kriminalitet innenfor forvaltningen? Det er det sikkert, men slikt som dette kan ikke få lov til å pågå lenger. Er jeg den første som sier fra om dette i det offentlige rom? Noen må ta affære. Toppledelsen i NAV har mottatt fra meg både varslingen og alle andre momenter i overgrepssakene jeg har sendt dem i flere brev.

Jeg har altså på uttallige måter og til svært mange aktører, forsøkt å bidra med min egen enkelthistorie som best jeg bare har kunnet! Slike historier har jo Direktøren personlig ”ønsket å få kjennskap til”, men denne særdeles informative enkelthistorien vil NAV som vist allikevel ikke være bekjent av! Jeg vil understreke at sideantallet på informasjonen jeg har gitt toppledelsen i NAV, samlet beløper seg til ca. 100 sider! Det som fremkommer her, er kun et lite utdrag. Mange flere og like grove misligheter har tatt plass i tillegg.
Jeg tror at det er viktig å ikke bare sette fokuset på oppførselen, ageringen og intensjonene til saksbehandlerne i NAV. Man må huske at i min sak har det gått svært lang tid uten at verken varslingen om overgrepene eller innsendt tilleggsinformasjon av anselig størrelse, har avstedkommet en eneste reaksjon eller handling fra noen som helst person innenfor NAVS ledelse. Når overgriperne attpåtil så freidig beviser i brev til meg at de nå samarbeider om å fortsette den grove trakasseringen mot meg med liv og lyst, vil det være rimelig å kunne anta at det i forkant av denne innkallelsen har vært noen form for kommunikasjon mellom ledelsen og overgriperne, og at et ”klarsignal” til å ”bare fortsette å kjøre på” har blitt gitt!

Er det noen der ute som synes at denne saken er spesielt stygg? Har noen hatt lignende erfaringer med NAV? Kan noe gjøres, eller skal kriminaliteten innenfor etaten bare ties i hjel og få lov til å fortsette å blomstre? Hvem er det som vil stå frem og ta ansvar for denne groteske fremferden?

Jeg tar i mot alle svar og all den hjelp jeg kan få med utrolig stor takk.
Skrevet av: Jeanine.

Av Anonym den 15/03/2008 - 01:00
0

send historien til Sivilombudsmannen, eventuelt Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Det er jo nettopp blitt pekt på av Sivilombudsmannen at NAV tråkker på brukerne, for han har mottatt flere klager, og det er bra at søkelyset rettes mot dem, for de får ikke attført folk til arbeid med en slik holdning.
Du er uten tvil en person med IQ godt over gjennomsnittet, og det er stort sett gjennomsnittsIQen som styrer, dessverre. Det merkes!

Av Jeanine den 15/03/2008 - 11:22
0

Jeanine:
Tusen takk for hygelig svar. Jeg hadde glemt i alt oppstyret at jeg kan sende saken til Sivilombudsmannen. Takk for opplysningen.

Av Anonym2 den 15/03/2008 - 13:08
1

sorry men engeslk tastatur her,
Kan vaere greit aa faa inspill i fra etern her men tror ogsa det er vanskelig a vinne sympati nar ingen her vet hvorfor du er attfort.

man er anonym innpa her men det er klart en og annen kjenning eller mulig saksbehandler kan kjenne igjen saken din men de fortjener a se saken diskutert i det offentlige lys synes du ikke?

Hores ut pa meg som at nav har snurpet igjen sekken pga at du allerede har fatt en god utdannelse igjennom attforing og at de mener du na burde klare aa skaffe deg jobb etter dette.

Mange syke folk som i dag ikke faar den hjelpen de skulle hatt fordi rett aa slett for mange utnytter systemet. Dette er en kjennsgjerning og nav er nodt til aa ta grep.

Av Anonym den 15/03/2008 - 17:28
1

Dette er en helt utrolig historie,men send den til alle du kommer på og ikke gi opp.Du skjønner,en vakker dag skal du se du har fronta mange som ikke enda *tør* si fra.Oppfordringen her er til alle som har opplevd noe lignenede,skriv alt skriftlig og ikke gi opp.Lykke til i sak,og hold oss informert her.
Mvh Toini

Av Jeanine den 15/03/2008 - 22:23
0

Takk for svar, og ja, fortløpende orientering kommer!

Av Jeanine den 16/03/2008 - 18:18
0

Dette er utdrag nr. 1.

Disse er løsrevet og vil ikke bli satt i kronologisk rekkefølge, men viser ordrett utvalgte klipp fra klagene som toppledelsen i NAV sitter inne med og aldri har svart meg på. De lar i stedet for bare overgriperne få lov til å utfolde seg fritt videre. Mye av materialet som vil bli vist utover, er også sendt samtlige andre aktører beskrevet i hovedinnlegget mitt om overgrep NAV:

(...) Klagen på NB, sendte jeg vedkommendes sjef, direktør for OPT; Ø.Ø og forklarte at jeg ikke lenger kunne ha NB som tilrettelegger på grunn av overgrepene. Samtidig spurte jeg om to andre personer på OPT som jeg hadde tillit til, kunne være mine tilretteleggere; enten C.C eller D.D frem til ny tilrettelegger ble skaffet.. (Omtalte personer hadde hatt et halvannen times fiktivt intervju i OPT med meg 01.11.2007, som de sa at skulle være til stor hjelp for meg å lære av før ”ordentlig” jobbintervju). Her fikk jeg utelukkende gode tilbakemeldinger, som NB kom inn og hørte på. D.D sa t.o.m at hadde dette vært et ”virkelig” jobbintervju, hadde han ansatt meg på dagen! Journalnotatet etter dette intervjuet, hadde jeg skrevet både til NB og de to sjefene og etterlyst flere ganger, med den begrunnelse at dette gode skussmålet ville være til stor hjelp for meg å kunne legge ved min CV for fremtidige arbeidsgivere (...).

Her følger utdrag fra disse etterlysningene:

Følgende brev går til NB i OPT etter at jeg har skrevet til NB og forlangt hele min journal innkludert referatet fra intervjuet fra OPT utlevert til meg. (All korrespondanse jeg har hatt med andre aktører enn ledelsen i NAV direkte, har jeg også sendt kopi av til ledelsen). NB skriver tilbake at dette strider mot forvaltningsloven, så vedkommende kan ikke utlevere meg noe som helst! Jeg skriver til NB:

"I tilknytning til det fiktive intervjuet jeg hadde med C.C og D.D 01.11.2007, vil jeg for det første tro at disse følger de vanlige prosedyrene denne bedriften må inneha som er vanlig for alle andre tiltak å rette seg etter, ved å lage et journalnotat (eller kalt noe annet) på meg i etterkant av det lange intervjuet. Ellers ville jo det hele være meningsløst. Dermed finnes det dokumenter allerede her, og jeg husker også at De fortalte meg at et sådan ville bli skrevet i etterkant. Dokumentet / notatet skal blant annet inneholde redegjørelse for hvordan jeg ble oppfattet i det halvannen times lange intervjuet jeg var der, og si noe om for eksempel min styrke og eventuelle svakheter slik at jeg skal kunne benytte meg av denne kompetansen og kommentarene som der kommer frem underveis i mine jobbsøk" (...).

NB gir meg aldi et direkte svar på det jeg spør om. Derfor sender jeg ny etterlysning direkte til de som intervjuet meg;

(...) Jeg forstår det slik at NB ut fra sitt svar til meg på det jeg har limt inn her, at vedkommende anser også ”journalnotatet” for å være kun til bruk internt i OPT. Dette mener jeg at er uriktig, og ber Dere derfor direkte (som jeg sikkert skulle ha gjort første gangen, beklager), om å være så snill å sende meg intervjureferatet omgående, som Dere laget på meg rett etter det fiktive jobbintervjuet jeg hadde med Dere 01.11.2007. Hvis noen av Dere skulle ha noen innsigelser mot dette, ber jeg Dere om å være så snill å forklare meg umiddelbart hva disse innsigelsene består i, da jeg nå har tilkjennegitt at jeg oppfatter det slik at NBs respons overhodet ikke kan omfatte dette intervjureferatet også. Det faller på sin egen urimelighet. Dette flotte referatet vil være til uvurderlig hjelp for meg, også som vedlegg til min CV for fremtidige jobbsøk, og derfor haster det svært for meg å motta dette. Jeg noterte som kjent selv ned en god del av de gode tilbakemeldingene jeg fikk fra Dere mens jeg var på møtet rett etter intervjuet, men siden jeg er privatperson, holder jo som kjent ikke dette.
Jeg ser frem i mot Deres snarlige svar, og takker så mye.
Med vennlig hilsen
Jeanine

Svar kommer endelig fra OPT etter min tredje henvendelse. D.D skriver at den eneste kommentaren han har til dette, var at intervjuet var fiktivt, slik at jeg kunne trene meg i en intervjusituasjon. "Det er ikke skrevet noe referat fra "intervjuet", og vi har derfor ikke noe å tilføye i denne saken"!

Under følger utdrag fra en av klagene til NAV:

Det er ikke mulig for meg å forstå annet enn at denne særdeles stygge saken vil havne i retten. Det har tatt plass personforfølgelse, represalier, overgrep og trakassering mot meg av verste sort etter min (første) varsling om overgrep. Nye – og kanskje verre overgrep tar plass som følge av dette. Represaliene hagler. Det eneste jeg ønsket her i verden, var å komme meg ut i arbeide etter mye sykdom med fullført bachelorgrad ved siden av bacheloremnene i jus jeg tok på egen hånd, og håpet altså på den siste biten med tilrettelegging i form av datakurs jeg aldri fikk for å klare å fungere helt og fullt tross sykdom. Alle legeerklæringer og opplysninger om nedsatt funksjonsevne var levert min saksbehandler X.X!

På bakgrunn av alt mitt strev over å komme meg frem og ut i arbeid, forsøker en hel kjede med aktører å ødelegge livet mitt slik beskrevet. En av ”deres egne” har blitt innklaget, og den mektige stats- etaten skal overkjøre og knuse meg med alle de ”tilforlatelige” skitne knep de bare kan oppdrive, fremfor å tillate / finne seg i / eller løse dette. Jeg forstår ikke at noe slikt skal kunne få lov til å passere ubemerket, hvis så skulle være tilfelle. Slik jeg har forklart, har XX absolutt INGEN gyldig grunn til å innkalle min lege på bakgrunn av dette hun har kommet med! Jeg kunne godt i prinsippet ha deltatt i et møte med min fastlege da vi ingenting har å skjule, men da skulle det ha vært på et saklig grunnlag med respekt og ryddige forhold, hvor det var åpenbart for alle parter gjennom en god dialog at dette var nødvendig. for best mulig å kunne avklare nye vanskelige forhold som jeg selv lurte på - og som jeg selv forstod og var enig i at kunne være til hjelp for meg for videre å kunne motta støtte av forskjellig slag forut for inntreden i arbeidslivet på bakgrunn av mine funksjonshemminger.

Det som i stedet har tatt plass, er grov og utilslørt persontrakassering på sitt nedrigste, represalier utført på bakgrunn av saksbehandlers og annen persons forgodtbefinnende, utført i ly av deres ”trygge posisjon / stillinger” i en statsforvaltning, mot en ”rettsløs” privatperson de egentlig har ansvaret for at skal motta (lovfestet) - best mulig og forsvarlig tjenesteyting. Det de har gjort / gjør, strider også mot grunnleggende menneskerettigheter, og vil kreve straffetiltak slik jeg har forstått det.

De vil sikkert foreta Dem nødvendige grep. Jeg limer inn her min forespørsel til X.X om hennes skriftlige forklaring på innkalling lege, og hennes tilsvar jeg allerede har beskrevet og kommentert (...)

Av Jeanine den 17/03/2008 - 12:45
0

Her går jeg tilbake til opprinnelig overgrepsklage av 31.12.2007:

Krav om å bli overflyttet fra overgrepstiltak til egnet sted omgående

Jeg ber Dem ”direktør O.O” om beskyttelse, og om å være så snill å umiddelbart bli overflyttet til et annet sted, hvor jeg kan ha tillit til at riktige og kvalitetssikrede tjenester fra profesjonelt personell blir gitt meg, som skal hjelpe meg ut i arbeid uten å benytte seg av mobbing og trakassering. OPT leverer ikke kvalitetssikrede tjenester, slik jeg har opplevd det.

Jeg viser til likestillingsloven 5;
Det er et forbud om å instruere om å forskjellsbehandle.
Hvis min klage til Dem mot formodning ikke skulle bli tatt alvorlig og gjort noe med umiddelbart, vil jeg forstå det slik ut fra min sak – (fordi jeg tar det som en selvfølge at alle ansatte inkludert ledelsen i Nav forholder seg til norsk lov), at;
Navs generelle praksis overfor alle brukere som kontakter dem og melder fra om verbale / fysiske overgrep / trakassering innenfor deres linjer, er at disse normalt vil bli instruert om å gå direkte tilbake til overgriperen de har klaget på uten å lage mer ”tull”, eller bli forelagt følgende ”valgmulighet” hvis de nekter; Brukeren vil bli fratatt sin månedlige stønad (husholdspenger som i mitt tilfelle) eller annet med umiddelbar virkning. Dette vil igjen medføre tap av bosted, store inkassoutgifter på andre ubetalte regninger, og andre kritiske konsekvenser for brukeren / jobbsøkeren og eventuelt dennes familie, som barna deres. Slik har jeg altså blitt behandlet.

Dette jeg her legger frem, faller selvfølgelig ikke under Navs bestemmelser og intensjoner. Dette faller på sin egen urimelighet, og er så uhyrlig at jeg ikke vil sette fram påstand om dette.

Den faktiske situasjonen er allikevel at enkelte aktører innenfor Navs systemer, som fungerende distriktsarbeidssjef Y.Y, har valgt, sammen med min saksbehandler X.X– og møte meg på denne avskyelige måten. Jeg ber derfor om at bakgrunnen for Y.Yog X.Xs trakassering og store maktovergrep mot meg må granskes nøye sammen med Ø.Øs ufattelige skriftlige tilsvar til meg fra OPT, og ber om en redegjørelse fra Dem over hvorfor disse personene har valgt å behandle meg og min overgrepssak på denne måten. Jeg ønsker også å få vite om Y.Y og X.Xs uttalelser til meg i møtet de innkalte meg til 20.12.2007 var basert på egne subjektive ”skjønn” og forgodtbefinnende, eller om disse hadde fått instrukser om å agere på en slik motbydelig måte som de gjorde fra annet hold. Hvis det siste er tilfelle, ber jeg om å få vite hvem det er som har instruert disse om å utføre såpass monumentale maktovergrep, sett ut fra lovverket og det ansvaret Nav har om å ivareta sine brukere på best mulig måte. Jeg ber i så fall om et navn. Hvis disse utførte maktovergrepene ”innbyrdes” og basert på eget ”skjønn”, ber jeg om at adekvate straffereaksjoner blir iverksatt (Gjelder overfor begge problemstillingene).

I forbindelse med disse ”nye” overgrepene fra menneskene jeg faktisk har klaget til om overgrep, viser jeg også til Diskrimineringsloven (utdrag);

1.1 – ”Loven fastsetter også forbud mot trakassering (…) samt forbud mot medvirkning til diskriminering. For å sikre at den som klager over brudd på lovens forbud ikke blir utsatt for negative reaksjoner, innføres det også forbud mot gjengjeldelse i loven (…). Reaksjonene ved brudd på lovens forbud, er i hovedsak sivilrettslige.

Oppreisning og erstatning for økonomiske tap

Utenfor arbeidslivet, foreslår regjeringen at oppreisning skal være avhengig av at skyld kan konstanteres hos de som diskriminerer. De samme reaksjonene, kommer også til anvendelse ved negative handlinger eller gjengjeldelse mot klager (…) så fremt den negative reaksjonen har sin årsak i at vedkommende klager (…) i diskrimineringssaken. Straff forbeholdes de mest alvorlige tilfellene av diskriminering, der flere diskriminerer i fellesskap.

1.2 (…) Den som har vært utsatt for diskriminering eller gjengjeldelse, kan kreve erstatning for ikke- økonomisk tap på objektivt grunnlag (oppreisning) i tillegg til erstatning for økonomisk tap (…).

I kap. 13 gjøres det rede for forslaget om en straffebestemmelse for diskriminering i fellesskap med andre. ”Departementet foreslår at grove overtredelser av diskrimineringsforbudet som er begått av flere i fellesskap (minst to andre personer), skal være straffbart. Skyldkravet er forsett, men det stilles ikke krav om rasistisk motivasjon (…). Strafferammen er bøter, eller fengsel inntil tre år (forts).

Av Jeanine den 18/03/2008 - 14:26
0

(Klage til "direktør O.O "forts):
Jeg ønsker også, på grunn av den groteske måten jeg har blitt møtt på, å fremheve fra Regjeringens sider, Arbeids- og inkluderingsdepartementets dokumenter Ot. prp. Nr. 47 (2005-2006) Om lov om arbeids- og velferdsforvaltningen, da aktørene omtalt i overgrepssaken har opptrådt på en måte som avviker fundamentalt fra denne loven;
5. Formål og organisatorisk oppbygging mv.
5.1.1 Høringsnotatet: (…)
§1. Formålet med loven er å legge til rette for en effektiv arbeids- og velferdsforvaltning tilpasset den enkeltes behov, som kan møte det enkelte menneske med respekt, bidra til sosial trygghet og lede flere mot arbeid og aktiv virksomhet (…).

I tilknytning til overgrepene jeg har møtt i OPT, ønsker jeg å sette ”sak Oslo kommune” under her, (pkt 3 og 4) som jeg lurer på om kan relateres til følgende spørsmål; Hvorfor det er såpass viktig for de to aktørene X.X og Y.Y i Nav at jeg går tilbake til overgriper i Oslo Produksjon og Tjenester AS at de velger å møte meg med videre maktovergrep, trakassering og umyndiggjøring?

http://www.sak.oslo.kommune.no/dok/Byr/2002/BR1/2002201 1064-1.htm
Pkt. 3.
(…) Siden bedriftenes inntekter i stor grad hviler på salg av tiltaksplasser til Aetat eller tilskudd fra staten til godkjente plasser, vil innhenting av slike opplysninger (kvartalsregnskap) være viktig. Svikt i tilstrømmingen av tiltaksdeltakere, vil for mange av bedriftene slå negativt ut på driftsregnskapene. Dersom dette skulle skje, er det viktig å få signaler om dette tidlig, slik at forholdet kan rettes på, ved at Oslo kommune som eier tar dette opp med Aetat, for eksempel ved STA- samarbeidet.

4. Oslo kommune som kjøper av tjenester

Oslo kommune har en rolle som kunde hos bedriftene (… ). For det andre, kjøper Oslo kommune tiltaksplasser og attføringstjenester. Dette skjer ved at plasser kjøpes direkte av bedriftene med bydelene som kunder, ved at kommunen gjennom deler av regelverket er pålagt å delfinansiere den enkelte tiltaksdeltaker / - plass og ved at kommunen yter ordinære tilskudd til en del av bedriftene. Grunnlaget for det siste, kan ses på som et grunntilskudd for å sikre bedriftene en tilfredsstillende økonomi og dermed at deres tilbud til byens innbyggere i det hele tatt finnes. Det er viktig for Oslo kommune at det finnes tilbud til personer som av ulike grunner faller utenfor det ordinære arbeidsmarked. Dette er personer som trenger kvalifisering og særskilt oppfølging for å kunne gjeninntre på arbeidsmarkedet (…)
Mitt spørsmål;
Har jeg blitt sett på som ”en svikt i tilstrømningen”? Ville enkelte aktører i Nav ”miste ansikt”, miste sitt kvalitetsstempel, økonomiske tilskudd eller sin posisjon hvis overgrepssaken ble kjent? (...)

Til ”direktør O.O” i NAV (…).
11.01.2008;

XX (og Y.Y) har først i dag sendt meg møtereferatet fra 20.12.2007 etter omfattende purringer fra meg på dette. Jeg har omtrent rasert referatet med uthevelser og understrekinger der jeg har kraftige kommentarer fordi det er feigt omskrevet og pyntet på! Noe helt annet kommer frem på lydbåndet! Jeg har også uthevet X.X og Y.Ys sterke stigmatisering og trakassering av meg, der de legger til meg egenskaper jeg ikke innehar, men som de er svært tydelige på at de ønsker at skal komme frem og oppfattes slik av andre. Denne sjikanen som rett og slett bunner i mine funksjonshemminger, vet jeg ikke annet om enn at krever etter norsk lov svært streng straff (...) (Følgende tre linjer har ikke direktørene mottatt, men er utdrag fra det jeg har skrevet til reportere);
"Skriftlig sjikane av mennesker fremsatt i det hele tatt, og løsrevet fra de faktiske forhold og forvrengt etter saksbehandleres eget forgodtbefinnende for å oppnå (økonomisk) gunstige mål for dem / bedriften selv? - Premiering fra overordnede sjefer for ”dyktighet” i det å klare å bringe ”en svært vanskelig klient” tilbake til overgriperen? Forfremmelsespotensiale"? (...)

Tilbake til klage til direktør: I forbindelse med dette, ønsker jeg å ta med et utdrag til fra Diskrimineringsloven, som ytterligere kan belyse hvor langt over streken aktørene omtalt har gått i sine maktovergrep mot meg, og ved fravær og unnlatelser om å ta overgrepene jeg har opplyst om alvorlig, og komme med forslag til hjelp og konkrete konstruktive løsninger.
;
Et viktig poeng med diskrimineringsloven er at den innfører en form for omvendt bevisbyrde. Dersom en arbeidssøker eller arbeidstaker kan sannsynliggjøre at han eller hun er blitt diskriminert, skal det legges til grunn at det har skjedd en diskriminering. Arbeidsgiver eller andre som blir beskyldt for å ha diskriminert, må i motsatt fall bevise at det ikke har skjedd brudd på lovens regler om diskriminering.
Hvor er det X.X og Y.Y har tatt hensyn til, og oppført seg i tråd med loven her? NTLs saksbehandler har forklart meg at det jeg skriver her ikke kan ses i sammenheng med min klagesak, men de kommer jo med sine grove uttalelser om at jeg er en særdeles konfliktskapende person som har vært i en rekke konflikter, og for å riktig ”understøtte” dette, benytter de seg av kjennskapen de har til mine funksjonshemminger mot meg og forvrenger denne fundamentalt! Det var jo nettopp på bakgrunn av avslag på sårt tiltrengte datakurs for å klare å mestre hverdagen på best mulig måte og klare å jobbe hjemme de dagene jeg var så dårlig at jeg ikke klarte å være på et fremtidig arbeide, at jeg klaget på ”navngitt saksbehandlers” avslag til meg på dette.
(forts).

Av Jeanine den 19/03/2008 - 11:25
1

Til
Y.Y Oslo 19.03.2008

Første person jeg i klagesak har varslet både OPT og NAV om at har begått overgrep mot meg, NB ved OPT har våget seg å sende meg en innkallelse til møte 27.03.2008.

Her sier vedkommende at det er De som står bak denne innkallelsen.

Hva er det som foregår?

Jeg krever at De omgående gir meg svar på følgende enkle spørsmål siden både De og X.X også er innklaget i varsel om ytterligere grov trakassering av meg, samt utførte represalier på min varsling om overgrep, til NAVs toppledelse;

Hvem er det som har gitt Dem tillatelse til å (fortsette å) utføre denne ufattelige trakasseringen?

Da håper jeg at det står klart for Dem at jeg forlanger et navn på denne personen, og det umiddelbart over min e-post;(…).

På bakgrunn av opplysninger gitt (som for lengst burde ha vært kjent for Dem), gjentar jeg enda en gang at jeg skal ikke tilbake til overgriperen.

Tiltak mot denne pågående grove trakasseringen mot meg fra NAV og OPT, er allerede begynt å bli satt omfattende i verk. Dette til informasjon.

Jeanine

Av Jeanine den 19/03/2008 - 11:54
0

Utdrag fra opprinnelig klage til direktørene O.O og A.A i NAV 31.12.2007: Her kommer altså tidlig frem hva det er jeg ber om, i tilknytning til trakasseringen som er blitt utført mot meg. Jeg vil igjen understreke, at ingen respons er gitt meg i tiden som har gått, annet enn innkallingen fra overgriper nr. 1 nå like før påske som om ingen verdens ting har skjedd, på oppfordring fra overgriper 2 Y.Y i NAV!

(...) I tilknytningen til trakasseringen / overgrepene utført mot meg fra min arbeidstilrettelegger NB ved OPT, vil jeg fremheve fra Advokatenhjelperdeg.no utdrag fra Arbeidsmiljøloven, og vil i denne forbindelse spørre om denne kan komme til anvendelse i dette tilfellet, selv om jeg ikke direkte er ansatt i et arbeide enda, men er arbeidssøker og har opplevd overgrep av tilretteleggeren som skulle hjelpe meg ut i arbeide;
"Trakassering og mobbing er forbudt. Som arbeidstaker har du vern mot slik behandling. Mobbing på arbeidsplassen kan gi rett til erstatning.
Arbeidsmiljøloven stiller krav til arbeidsmiljøet, og fastslår blant annet at arbeidet skal tilrettelegges slik at arbeidstakerens integritet og verdighet ivaretas. Ingen skal utsettes for trakassering eller annen utilbørlig oppførsel. Arbeidstakere skal så langt der er mulig, beskyttes mot vold, trusler og andre psykiske belastninger."

Jeg er altså sterkt preget av disse hendelsene, og ber Dem om hjelp.
Vennlig hilsen
Jeanine

Her setter jeg inn "responsen" jeg mottok fra Arbeidstilsynet, etter at jeg hadde forsøkt å komme i kontakt med "Jobbing uten mobbing";

Dette er et tillegg til innleggene mine; som også er lagt ut på Aftenposten.no debatt under; "Toppledelsen i NAV tier i hjel overgrepssak" – og ”Ingen hjelp å få fra jobbing uten mobbing eller Arbeidstilsynet” under linken ”jobb”, (flyttet over fra ”Norsk politikk”). ;

Jeg ønsker å opplyse om dette, for å vise den totale ugjennomtrengeligheten i "hjelpeapparatet" som så flott er opprettet for å - ja, nettopp være til "hjelp". Her fortsetter "økseskaftteknikkene" som jeg bare må fortsette å kalle dem. Hva synes dere om dette? I følgende klage ber jeg Arbeidstilsynet om hjelp, i en omstendelig redegjørelse med kopi vedlagt av hele overgrepsaken. En av toppsjefene der svarte meg til slutt skriftlig (etter at B.B i lang tid ikke hadde gitt lyd fra seg), at hun ikke forstod hva jeg mente, og anbefalte meg å kontakte NAV for hjelp i stedet for. Ingen annen respons eller hjelp ble gitt meg fra Arbeidstilsynet!

Til Arbeidstilsynet ved B.B Oslo 11.12.07 (Vedr. Overgrep fra NAV).

Jeg har snakket med R.R ved Arbeidstilsynet og i korte trekk forklart hva klagen jeg fremsetter gjelder. Han opplyste meg om at riktig person for denne saken var Dem, og at De ville kontakte meg.

Slik De ser, er klagen også sendt Direktør A.A for NAV, hvor jeg i god tro meddelte at denne allerede også var sendt til Arbeidstilsynet. Dette viste seg på en måte å være feil. Dere har blant annet ansvaret for avdelingen ”Jobbing uten mobbing”, og det var hit, til leder Æ.Æ at jeg sendte min klage over e- post 29.11.2007 kl.20.54. En tid etter, mottar jeg en telefon fra personalkonsulent U.U i Arbeidstilsynet avdeling Moss, om at e- posten til Æ.Æ ikke er operativ lenger, fordi hun har sluttet! Derfor var det ingen som til da hadde fått lest min klage, så denne går nå i dag til Dem. Jeg håper på et raskt svar fra Dem blant annet vedrørende hvordan jeg skal takle, og forholde meg til denne saken fordi jeg trenger hjelp, og jeg trenger den raskt. Mobbingen og trakasseringen jeg har opplevd og opplever (fra NAV og OPT) er svært utmattende, og jeg må be om beskyttelse mot denne snarest mulig, samt at jeg blir tatt på alvor (…).Det er vel heller Deres etat enn Direktør A.A for NAV direkte, som ”går rett inn og hjelper” i tilfeller som dette slik jeg forstår det. Kanskje også en ansvarsperson / leder fra Oslo- avdelingen ”Jobbing uten mobbing”? Jeg kjenner ikke gangen i dette, og håper at De kan hjelpe.

Jeg vil ikke belemre Dem med å skrive ytterligere lange forklaringer om hva klagen går ut på, men ber Dem være så snill å lese alt som vil komme frem i klagene jeg legger ved under her, som også er sendt Direktør A.A i NAV. Jeg har til og med blitt bedt om å gå tilbake til overgriperen fra sjefen til overgriperen i OPT som jeg klaget på vedkommende til, med en bønn om hans hjelp. Dette finner jeg fullstendig uakseptabelt. Min livssituasjon er fullstendig uholdbar. Tusen takk. (Opprinnelig klage på ca. 9-11 sider vil bli sendt Dem omgående hvis De trenger denne). Den øvrige sammenfattede saksgangen i klagen følger her; (…).

Vennlig hilsen
Jeanine.

Svaret jeg mottar etter å ha overlevert denne inngående og omstendelige informasjonen, er følgende; (...). Vi har gått igjennom de papirer du har sendt oss, og har problemer med å skjønne hva saken egentlig dreier seg om. Det regelverk Arbeidstilsynet forvalter, forutsetter at det foreligger et arbeidsforhold (....
"Har du et arbeidsforhold, og hvem er i så fall din arbeidsgiver"?
"Hvis du ikke er tilsatt noe sted, er den konflikten du er oppe i, en sak du må ta opp med NAV". Med vennlig hilsen "Toppsjef" Å.Å.

Nå er ikke jeg en av toppsjefene i Arbeidstilsynet, men jeg har i alle fall kjennskap til følgende;
Arbeidsmiljøloven kap.14 § 1-6; "Personer som ikke er arbeidstakere: Følgende personer anses som arbeidstakere i forhold til lovens regler om helse, miljø og sikkerhet (...)" F) "Personer som i opplærings- eller attføringsøymed utplasseres i virksomheter UTEN å være arbeidstakere"!!! Slik jeg er! Er det noe jeg har misforstått her, eller er det som en av debattantene mer enn antydet her tidligere (fritt oversatt); Det at jeg skal elimineres med alle metoder det går an å oppdrive fordi jeg gir en såpass grundig varsling om overgrep i NAV?
Jeanine.

Klage til ”direktør O.O” i NAV
Oslo 01.01.2008

Jeg krever, på bakgrunnen av de uoverkommelige store overgrepene som vist i klagesak sendt Dem og flere andre personer i går (31.12.2007) over e-post, et umiddelbart bytte av saksbehandler. Jeg føler på bakgrunn av det jeg har belyst i saken, at det for meg vil være en uoverkommelig belastning å videre skulle forholde meg til X.X som pr. i dag er min saksbehandler.

Jeg spør også om det er mulig å bli forflyttet til et annet kontor da jeg føler at videre møter på dette stedet jeg opplevde overgrepene, selv med ny saksbehandler, i tillegg vil gjøre meg fysisk syk. Det er her jeg har opplevd represalier overfor min overgrepsklage. Belastningen selv ved det å gå inn døren til det samme kontoret på xxxxxxxxxx som overgrepene tok plass, vil avstedkomme assosiasjoner og traumer som for meg ikke vil kunne utstås. Jeg føler det samme overfor OPT- bedriften. Jeg ber om at den nye saksbehandleren blir nøye valgt ut, og at redegjørelse for det jeg har gått gjennom skal forelegges denne, slik at jeg kan ha en absolutt tillit til det at jeg ikke skal bli utsatt for ytterligere overgrep (trakassering).

Ber Dem om å være så snill å gi meg et raskt svar på dette, gjerne over min e-post;
Tusen takk.
Vennlig hilsen
Jeanine.

Av Jeanine den 20/03/2008 - 14:33
0

BØNN TIL ”DIREKTØR O.O” OM Å SLIPPE YTTERLIGERE MØTE MED OVERGRIPER SOM JEG HELLER ALDRI FIKK SVAR PÅ:
Vedr: OPT- møtet.
Til ”direktør O.O for NAV (…).
08.01.2008
Siden De overhodet ikke har kommet med noen svar så langt i min sak som omfatter en rekke e-poster til Dem fra meg – blant annet med spørsmål om De kunne være så snill å si fra at jeg ikke kommer til å delta i møtet i morgen 09.01.2007 på OPT, har jeg dessverre blitt nødt til å gjøre dette selv, og limer inn her e-posten jeg sendte til informasjon vedrørende dette i dag.

Det kan være at De har vært syk hittil i dette året, og at De overhodet ikke har orket å lese Deres e-post. Jeg ber om at De må være så snill å gi meg en avklaring på om dette har vært tilfelle.

I så fall ber jeg om unnskyldning for de litt krasse uttalelsene som har dukket opp vedrørende Deres fravær av tilsvar. De forstår allikevel sikkert at jeg er i en forferdelig og uholdbar livssituasjon nå både med overgrepene opplevd, og med hensyn til fremtidig økonomi.

Jeg ville ikke eventuelt bli beskyldt for kun og ha utelatt å møte av enkelte aktører, og således risikere å miste pengene mine.
Med dette håper jeg at De forstår at hadde vært for sent for meg å prøve å få tak i Dem da møtet skulle holdes den dagen de kom tilbake, og på bakgrunn av at saken er slik den er.

Jeg ønsker i tillegg til all den andre informasjonen jeg har sendt Dem, å fremheve at OPT i sitt innkallingsbrev til meg om møte 09.01.2007 - på grunn av sakens status, skulle ha informert meg om min rett til å ha med advokat eller annen person med meg til møtet. Det har NB (overgriper) som sendte meg innkallelsen ikke gjort!

Til (…)sjef D.D og (…)sjef NB i OPT Oslo 08.01.2008
Siden det foreligger en mengde nye opplysninger i min sak, ber jeg om at møtet 09.01.2008 utsettes på ubestemt tid da disse foreløpig er under utredning og foreløpig er uavklarte.
Mvh
Jeanine

Til ”direktør O.O” for NAV (…) forts:
(Oslo 08.01.2008)

(...) Et viktig element i overgrepssaken, er min opplysning til Dem om møtet NB ved OPT på selveste julaften påla meg å delta i 09.01.2008 kl. 13.00! Dette forklarte jeg Dem både i opprinnelig overgrepsklage og i videre e-post at ville komme til å bli en uoverkommelig belastning for meg. Represaliene jeg ble møtt med i møtet med X.X og Y.Y 20.12.2007 på grunnlag at jeg sa fra om overgrepene, gjorde at det hele ble for mye for meg.
Slik De må ha forstått, skal møtet ta plass i morgen. Jeg har reell grunn for å la være å møte der, og allikevel få beholde min yrkesrettede attføring inkludert husholdspenger på bakgrunn av dette:

- I min opprinnelige klage til NBs sjef 13.11.2007, spør jeg ham allerede her om enten C.C eller D.D kan være mine foreløpige tilretteleggere til annen person som kan hjelpe meg blir funnet (slik de ser). – Jeg mottar aldri et svar fra direktøren vedrørende dette overhodet.
-
- 23.11.2007 sender jeg mine stillingssøk over e-post fra 16.11.2007 og utover til X.X min saksbehandler (ved NAV), etter å ha tatt en telefon til henne, med informasjon om at jeg ønsker å ta del i og følge opp tiltaket jeg er i på egen hånd, frem til ny tilrettelegger kan skaffes fra NAVs ledelse. Jeg sender X.X flere lister med stillingssøk etter dette.

- 30.11.2007 sender jeg e-post til X.X hvor jeg skriftlig spør om hun kan være så snill å være min tilrettelegger i påvente av en ny – Jeg mottar aldri et svar fra X.X på dette.

- 03.12.2007 sender jeg e-post til X.X og etterlyser hennes tilsvar – Jeg mottar aldri et
svar fra X.X på dette heller.

I møtet 20.12.2007 med X.X og Y.Y, våger attpåtil X.X og opplyse meg blant annet om at; ”Jeg er ikke i tiltak”! Og at; ”Jeg har valgt å gå ut av tiltaket”! Derfor vil hun omgående stanse min attføring – hvis ikke jeg går tilbake til NB (i OPT)! Ytterligere kommentarer fra meg over dette, skulle være overflødige!

Det er for meg en ytterligere uttalt belastning å ikke bli hørt av Dem.

Her har det altså blitt begått monumentale overgrep mot meg, sett i forhold til NAVs lover og regler, og jeg viser til det jeg videre belyser rundt dette i klagen jeg sendte Dem, samt en rekke andre aktører 31.12.2007. På bakgrunn av dette, skal jeg ikke bli tvunget til å delta i møtet 9/1. Forutsetningen for dette, er både avskyelig og ulovlig.

Selv har jeg som vist, fulgt alle regler jeg bare kan klare på egen hånd for og fortsatt delta i tiltaket, og jeg søker på jobber. Det er overgreps- aktørene som ikke har fulgt opp sin del av dette på noen som helst lovlig, etisk, riktig eller korrekt måte.

Mange titalls sider har altså kommet til i min sak etter at jeg sendte inn klage på alle overgrepene til Dem 31.12.2007. På bakgrunn av at disse ikke er utredet enda, og det faktum at jeg overhodet ikke har hørt fra verken Dem eller aktørene omtalt hittil – selv om møtet skal ta plass i morgen, vil jeg med dette be om utsettelse av møtet til overgrepssaken jeg har sendt inn blir tatt på alvor, behandlet, og jeg har fått et konkret svar på det jeg både spør om – og krever i alle e-poster sendt til Dem.

Jeg ber Dem om å være så snill å opplyse NB og vedkommendes sjef om at jeg ikke kan komme i møtet i morgen 9/1-2008, og venter et umiddelbart svar fra Dem i dag når denne beskjeden er gitt. Jeg har i tidligere e-post til Dem forklart at jeg ikke ønsker videre kommunikasjon med NB personlig!

Jeg håper på et meget snarlig tilsvar fra Dem vedrørende overgrepssaken og alle e-post jeg har sendt Dem i tillegg. Jeg ber Dem også være så snill å purre på X.X og Y.Y at de må sende meg møtereferatet jeg har bedt om fra 20.12.2007, hvilket de i hele 8 dager har ignorert! Kopi av e-post med forespørsel om dette;

Til
Saksbehandler i NDU; P.P!. 09.01.2008

Jeg har nettopp fått vite at De er min saksbehandler, og vi har nettopp snakket sammen over telefon. Her må De korrigere meg om jeg har misforstått Dem;

De forteller meg at ”direktør O.O" hittil ikke har sendt Dem et eneste dokument i min overgrepssak som De er satt til å behandle. De har derimot mottatt "en kort og grei redegjørelse for hva saken gjelder", av min saksbehandler i NAV: X.X – som ”De har å forholde Dem til for å kunne fatte et vedtak i denne overgrepssaken”. Stemmer dette? Har jeg forstått Dem riktig? Hvis ikke ber jeg om at De korrigerer meg omgående, da jeg sa til Dem i telefonsamtalen nettopp at jeg ville sende Dem siste redegjørelse til ”direktør O.O” (som følger her) Jeg sitter og venter på kort svar fra Dem nå, som det er essensielt at jeg mottar før videre utredning fra Dem i saken. Tusen takk.
Vennlig hilsen
Jeanine (forts.)

Av Jeanine den 21/03/2008 - 12:07
0

Det korte svaret jeg ba om fra P.P som var satt til å behandle klagesaken min på NDU kom aldri. Siden sakens status per i dag er slik den er, holder jeg det for meget sannsynlig at jeg faktisk hørte riktig, da P.P "forklarte" meg at han kun hadde å holde seg til X.Xs forklaring i saken (overgiperen i NAV) på bakgrunn av å fatte sitt vedtak (som aldri kom).

Til direktør ”O.O” for NAV (…).forts:
Deres unnlatelse av å informere meg om denne utviklingen i saken, har medført at jeg i god tro har sendt Dem personlig, en rekke e-post med videre opplysninger da jeg trodde at det var De selv som behandlet denne saken siden jeg overhodet ikke hadde mottatt noen kontrabeskjed vedrørende dette.(…) E-postene til Dem, har fordelt seg over tidsrommet 31.12.2007 – 08.01.2008.
Har samtlige av disse tilleggsopplysninger jeg har oversendt Dem, blitt sendt videre til NDU fra Dem slik at de skal kunne behandle saken på en rettferdig måte der?Jeg ønsker et omgående svar fra Dem på dette. Hvis NDU ikke har mottatt fra Dem samtlige dokumenter i min sak t.o.m 08.01.2008 før de avgjorde min sak – og jeg eventuelt får til svar at de vil stanse mine husholdspenger, ber jeg om at denne må erklæres for ugyldig på bakgrunn av at De i så fall har unnlatt å gi disse opplysningene. Jeg ønsker også bekreftet fra NDU om at samtlige av mine omtalte e-poster har blitt lest. (…) Det er til sammen (med e-poster vedlagt / limt inn i disse), 14 stk e-post som jeg ber om at må innehaes og leses av NDU før vedtak fattes i denne overgrepssaken;
Det gjelder e-postene jeg har sendt Dem på følgende datoer og klokkeslett:

- Tirsdag 08.01.2008 Kl: 08.04 PM
- Tirsdag 08.01.2008 Kl: 03.55 AM
- Her er limt inn mine e-post til Y.Y av 07.01.2008, til X.X av 31.12.2007, og til X.X igjen av 07.01.2008
- 03.01.2008 Kl: 01.13 PM
- med NBs svar limt inn, av 03.01.2008
- mine krav om tilsendte dokumenter til NB av 31.12.2007
- svar fra direktør i OPT av 01.01.2008
- mitt svar til NB av 02.01.2008
- mitt tilleggskrav til NB av 02.01.2008
- 01.01.2008 Kl: 12.11 AM med krav om bytte av saksbehandler og kontor
- 01.01.2008 Kl: 11.21 PM
- 31.12.2007 Kl: 04.57 AM, (Selve overgrepssaken belyst for første gang, og med kopi til en rekke journalister, ministere og statsråder). Denne tar jeg som en selvfølge at NDU har mottatt, da denne utgjør grunnlaget for min videre belysning i saken.

Jeg ser frem i mot et raskt svar fra Dem over min e-post: på mine spørsmål i dette brevet, fortrinnsvis i dag, onsdag 09.01.2008
Kopi vil bli sendt NDU i dag.
Mvh
Jeanine

VIDERE E-POSTTIL MIN NYE SAKSBEHANDLER P.P (av overgrepssakene); OG FORESPØRSLER TIL BÅDE HAM OG ”DIREKTØR O.O";

Til P.P 14.01.2008

Siden det er De som behandler overgrepssakene, vil jeg tro at Deres oppgave er å kommunisere med meg.
På hele 5 dager nå, har De ikke gitt meg en eneste respons på mitt korte spørsmål til Dem (limt inn under her en gang til), og jeg ser meg dessverre nødt til å igjen stille Dem dette.
Jeg sitter her og venter på en respons fra Dem, hvis De kunne være så snill å gi meg denne omgående. Jeg ber også om svar på følgende; Har alle e-post i saken som jeg har spesifisert til ”direktør (O.O) i NAV” under her kommet frem til Dem? Behandler De min sak på bakgrunn av all sakens informasjon fremkommet i disse?
Tusen takk.
Vennlig hilsen
Jeanine
kORT OPPDATERING I SAKEN, PÅSKEN 2008; JEG HAR, SOM SKREVET I HOVEDINNLEGGET, ALDRI MOTTATT EN ENESTE LITEN E-POST ENGANG FRA NOEN AV AKTØRENE, MED SVAR PÅ NOEN AV SPØRSMÅLENE, ELLER OM STATUS PÅ FORLØPET I MIN SAK. DERETTER, KOMMER ALTSÅ KUN INNKALLELSEN FRA NB I OPT, PÅ BAKGRUNN AV YYs (VED NAV) OPPFORDRING!

Min kontaktperson i NTL, Z.Z forklarte meg at X.X og Y.Y i møtet med legen min og meg som de hadde krevd, ville forsøke å vri det til at jeg var i psykisk ubalanse. En slik vinkling står for meg som et av de nedrigste og mest avskyelige maktovergrep som finnes. Jeg informerte ledelsen i NAV om dette. Følgende vil da være utdrag fra opplysninger jeg ga ny og til da ukjent saksbehandler (P.P) som var satt til å behandle min klagesak i NAV som var oversendt NDU, (og som jeg til dags dato, påsken 2008) altså aldri har hørt noe fra. Direktør O.O og direktør A.A for NAV har også mottatt kopi av denne klagen, og fravær av respons gjelder også for disse;

(ca) 15.01.2008

(...) ”På møtet 20.12.2007 opplever jeg represalier overfor min overgrepsklage, sjikanering og mobbing uten sidestykke, hvilket er tatt opp på bånd (som X.X og Y.Y faktisk var klar over). Min varsling om overgrep – klagen, var altså ikke blitt behandlet (med fornuftig skjønn)i forkant av dette møtet. Deretter skriver X.X og Y.Y et møtereferat som langt fra forteller sannheten i følge båndet, men legger seg tett opp til den, da de er klar over at båndopptaket finnes. I referatet blir jeg også sjikanert på det groveste. I møtet sier de attpåtil at de vil innkalle min fastlege og meg! (Det kommer frem på båndet at de synes at min lange sykdomsperiode står for dem som særdeles mistenkelig). Jeg ber dem i etterkant av møtet å forklare meg skriftlig hvorfor legen min og jeg plutselig skal ha møte med dem på det tidspunkt jeg leverer inn en klage på overgrep.

X.X gir meg et tilsvar - (og dette har min kontaktperson i NTL hvor jeg er studentmedlem forklart i møte jeg i ettertid var i med henne; at er for at de håper på å kunne få konstatert at jeg er noe i retning psykisk ustabil). X.X skriver blant annet (se utdrag på slutten her) at ”det finnes ikke oppdaterte legeopplysninger i min saksmappe”. Men det gjør det! På møtet med X.X i sommer med min advokat T.T tilstede, ga X.X selv beskjed om at hun ønsket legeerklæring som ga oversikt over mine sykdommer som jeg forklarte at medførte det at jeg vanskelig kan starte på jobb om morgenen før kl. 09.00 pga muskel- og skjelettproblemer samt alvorlig søvnapne, og hun ville ha legeerklæring på at jeg hadde vært igjennom så mye den siste tiden at jeg trengte ferie (som jeg sa fra i møtet om at jeg skulle på i 10. dager).

X.X mottok disse to omfattende legeerklæringene som også ga bred dokumentasjon på mine sykdommer, (som fordret). Jeg hørte altså aldri noe mer fra X.X om at disse ikke holdt mål, eller om at hun trengte mer dokumentasjon – før jeg varsler om overgrep! I møtet med X.X og advokat T.T, sa X.X at jeg (i tillegg til legeerklæringene), var nødt til å fylle ut et skjema som spesifikt skulle kartlegge min nedsatte funksjonsevne. Der skrev jeg ned alle opplysninger om dette, som legen min senere verifiserte i de to legeerklæringene gitt X.X som hun hadde bedt om å få

OBS: Jeg har stempel med dato fra NAV Helsfyr på at jeg personlig kom dit og leverte X.X de to erklæringene fra min fastlege, noe vedleggsbrevet mitt til de to legeerklæringene også verifiserer. Dette brevet fra meg, og legeerklæringene, samt kopi av skjemaet X.X ba meg å fylle ut over mine sykdommer og funksjonsevne, og journalnotatet fra ”sommer-møtet” med min advokat tilstede, vil alle vedlegges i eget brev som jeg oversender NDU og Dem som min saksbehandler mandag 21.01.2008.

Videre skriver X.X i sin ”legitimering” av å innkalle min lege at jeg har fortalt at; ”
- Jeg har hatt problemer med min helse begge de to gangene hun har møtt meg”…..
og i tilknytning til dette, ønsker hun og Y.Y et møte med legen min for å ”få informasjon om fysisk / psykisk fungering, knyttet opp mot arbeidslivet”.

- Selvfølgelig har jeg fortalt X.X om problemene mine rundt min helse i første møte med advokat T.T til stede! Opplysningene ble jo gitt på bakgrunn av X.Xs spesifikke forespørsel om dette foran advokaten i sommer! Begrunnelsen hennes var å avklare min funksjonsevne knyttet opp mot arbeidslivet på det tidspunkt, og utgjorde selve grunnlaget for at X.X i det hele tatt skulle kunne sende meg videre til OPT på bakgrunn av denne spesifikke kartleggingen (i skjemaet jeg fylte ut). Skjemaet med disse opplysningene var altså selve forutsetningen for at X.X i det hele tatt skulle kunne videresende meg til OPT!
OPT er en arbeidsmarkedsbedrift som skal hjelpe mennesker ut i arbeid. På bakgrunnen av helseopplysningene jeg ga i skjemaet, vurderte X.X at jeg fullt ut var i stand til å arbeide, og sendte meg derfor til OPT! X.X har således i aller høyeste grad oppdaterte legeerklæringer vedrørende meg.

- ”Problemene med min helse” i møtet 20.12.2007 med X.X og Y.Y:
Jeg forklarte da jeg kom på møtet, at jeg hadde sterk influensa med lammelser i halsen. Det skal ikke mye hjerneaktivitet til for å begripe at influensa er noe som kan ramme alle, og er helt vanlig å ha fra tid til annen! At X.X så snedig velger å flette også dette inn som ”autoriserende” for å kunne innkalle min fastlege og meg ”for informasjon om min ”fysiske og psykiske fungering knyttet opp mot arbeidslivet ” (som for lenge siden var opp og avgjort), er derfor (til sammen) så grove overgrep at jeg savner ord! Dette ligger hinsides min fatteevne. X.X og Y.Y har her tatt begrepene represalier og trakassering til et høyere nivå. Her har jeg blitt trakassert på bakgrunn av (snedig forvrenging av) gitte opplysninger om mine funksjonshemminger på det groveste!

I tilknytning til dette, ønsker jeg å tilføye at jeg på det tidspunkt hadde en såpass alvorlig luftve(…) ønsker jeg å tilføye at jeg på det tidspunkt hadde en såpass alvorlig luftveisinfeksjon som utviklet seg så raskt at jeg holdt på å dø. Jeg fikk ikke puste, ringte 113 to ganger, var på to legevakter og ba om surstoff, og hos en ØNH- lege. Ingen tok meg alvorlig, men jeg mottok livreddende bredspektret antibiotika i siste liten.

Således har ikke X.X verken ryddig eller gyldig understøttelse på noe som helst vis i sin ”forklaring” overfor meg på at det er nødvendig at legen min og jeg er nødt til å delta i et møte med henne og Y.Y! ”Begrunnelsen” er ugyldig og grotesk, fordi den bygger på illvilje og represalier som vist, og oppleves ved siden av den uhyrlige og alvorlige trakasseringen dette er, som ”tåkelegging” og ”endret fokus” av det faktum at jeg har varslet om overgrep! Det å til alt overmål forsøke å sette fokus på / spørsmål ved min psykiske fungering på noen som helst måte for å dekke over egen agenda i ly av sine etatsstillinger, overlater jeg til den som avgjør min sak å tenke over alvorlighetsgraden i. Under her, følger innkallelsen fra X.X;

"Jeaninne,
vi ønsker et møte med legen din for å kunne tilrettelegge attføringsløpet ditt best mulig. Bortsett fra den dokumentasjonen fra lege som du leverte ifbm ønske om ferie, finnes det ikke oppdaterte legeopplysninger i din saksmappe. Du har på begge samtaler der jeg har vært din saksbehandler fortalt at du har problemer med din helse, og vi ønsker derfor i møte med legen din få informasjon om fysisk/psykisk fungering knyttet opp mot arbeidslivet.
Vi stiller oss undrende til at dette ikke skal kunne gjennomføres, da det vil være til hjelp for både deg og oss mtp hvordan best sikre din vei ut mot arbeid
X.X".

Her følger utdrag fra klage til direktører i NAV; "O.O og AA" med kopi til saksbehandler P.P på bakgrunn av overnevnte;

Jeg ber om at saksbehandler X.X fjernes fra sin stilling. Videre, vurderer jeg å gå rettens vei med dette. X.X bruker mine funksjonshemminger som hun selv har beordret meg å opplyse om - med min advokat tilstede, mot meg - etter mitt varsel om overgrep – og i et omfang hvis størrelse og grad av hennes eget skjønn som omfatter grovt misbruk av sin egen stilling, topper alt jeg personlig har erfart av overgrep gjennom de 45 år jeg har levd.
Den ”tilforlatelige” tonen X.X benytter seg av – bare i dette brevet, blir derfor ekstra stygg og skremmende i dette maktmisbruket hun med utspekulerte metoder (uttalelser) forsøker å ”maskere” selv om hun vet at hun utfører sådant (Y.Y går heller ikke fri her). Etter det jeg vet og har beskrevet, kan ikke en gang en statsetat ”beskytte” X.X og Y.Y her. Spesielt ikke en statsetat, håper jeg at vil være riktigere å si! Jeg ønsker en redegjørelse over hvilke tiltak som skal settes inn mot de særdeles grove og totale overgrepene som er begått mot meg. (…) Jeg befinner meg altså FORTSATT I TILTAK slik jeg ser det! Jeg VIL og HAR BEDT OM å komme over i en annen bedrift enn den jeg har opplevd overgrep i, i opprinnelig klage til ”direktør O.O" 31.12.2007. Jeg har sendt inn mine jobbsøk, og spurt 3 andre om de kan være mine tilretteleggere inntil egnet sted blir funnet. Ingen har en gang svart. Det er IKKE min feil at OPT bare har EN tilrettelegger, slik at jeg ikke har et reelt valg om bytte av slik person der. Det er NAV som må ta dette på sin kappe, og det sier også min kontaktperson ved NTL, Z.Z.
VEDLAGT er hennes innvendinger mot behandlingen jeg har mottatt fra omtalte personer i denne klagen, og jeg ber om at samtlige av disse også må noteres og tas til følge sammen med min klage her.
Z.Z opplyser meg videre i e-post, at ”NDU” har påstått at ”det ikke vil bli foretatt et enkeltvedtak i min sak, men at denne vil bli behandlet som en klage på forvaltningen”! (Dette opplyste hun meg om etter møtet jeg hadde med henne, hvor hun sa at NAV ”kunne gjøre akkurat det de ville mot meg uten at jeg kunne gjøre noe som helst med det”).
HVA betyr dette? Jeg er ikke ”Frøken Norge” eller ”Moder Jord”! Jeg er et ENKELTMENNESKE som har opplevd overgrep på det groveste av flere aktører innenfor en Statsforvaltning, og jeg ber om å få beholde min husholdsstønad sammen med attføringen min fortsatt, da jeg ER i tiltak. Det er IKKE min feil at NAV ikke sikrer sine klienter forsvarligere mot overgrep og kan behandle varsling om dette på en forsvarlig og kompetent måte! Jeg har – som vist, blitt utsatt for ytterligere grove overgrep (etter varsling), og det med to personer til stede! (X.X og Y.Y).
Jeg imøteser et snarlig svar fra Dem eller annen ansvarlig person i min sak. Det er ikke greitt å gå så lenge uten å få et eneste skriftlig tilsvar på hva som legges til grunn i hele denne overgrepssaken, eller hvordan denne behandles! Det må bli forstått at overgrep er en enorm belastning! Man skal kunne forvente seg langt mer av NAV. Brukernes tillit og opplevelsen av å bli ivaretatt på best mulig måte, er ikke bare NAVs målsetting, det står også nedfelt i norsk lov. Behøver jeg si mer?
Ber om et umiddelbart svar, og forventer en kommunikasjon som inneholder ryggrad, saklighet, og god gammel traust informasjon uten ”populære” ord, ansvarsfraskrivelse, ”økseskaft- teknikk” og vendinger. Jeg krever å bli tatt på alvor, og bli møtt med vanlig respekt. Dette innebærer blant annet at jeg får svar på samtlige stilte spørsmål i min sak.
Tusen takk.
Mvh
Jeanine (Ingen svar er gitt, skrevet påsken 2008). Unnlatelsene av hjelp fra NTL følger i morgen.

Av Jeanine den 23/03/2008 - 00:54
0

Til ledelsen i NTL
"D.D" Oslo 01.02.2008

Klage på ”hjelpen” fra Z.Z i svært stygg overgrepssak NAV/OPT.
Jeg mener at Z.Z på langt nær har ”stått på min side” og gitt meg den hjelpen jeg hadde forventet som betalende medlem av NTL. Jeg er svært sjokkert over Z.Zs unnlatelser og unnskyldninger over fravær av tilsvar og hjelp rundt de viktigste problemstillingene jeg – etter mye tid og arbeide lagt ned - forsøker å kommunisere og forklare henne utførlig om i en rekke e-poster limt inn her.
Først gir jeg her et sammendrag av overgrepssaken, og her er Z.Zs innspill tatt med og belyst enkelte steder. Videre er jeg sjokkert over Z.Zs fravær av å kontakte meg igjen forut for møtet jeg på forhånd sa at jeg gruet meg til å delta i ved NAV 20.12.2007. Z.Z sa hun skulle sjekke for meg hva NTL kunne bistå meg med her, men jeg hørte aldri noe mer fra henne og måtte gå i møtet alene. Der ble det begått ufattelige overgrep mot meg. Z.Z har tidligere mottatt blant annet overgrepssak over e-post fra meg i sin helhet datert 31.12.2007, som omhandler overgrepene som ble utført før jeg skulle i møtet 20.12.2007 OG de som tok plass i møtet (opprinnelig sendt (…) direktør for NAV, "O.O").

Z.Z maskerer sine fravær av å gi meg svar på relevante og omfattende spørsmål med dette; ”hun har hatt noe vanskeligheter med å motta e-post fra meg”. Dette er TULL! Hun har mottatt både overgrepssak, og andre henvendelser fra meg uten ”vanskeligheter”, så denne bortforklaringen finner jeg helt absurd. (…).Videre kunne Z.Z ha gitt meg svarene jeg etterlyste når hun endelig ”fant” igjen disse e-postene hvilket hun heller ikke har gjort. Jeg satte som ”subject” alltid; ”Overgrepssak NAV/OPT fra Jeanine! Dette kan selvfølgelig bevises i selve e-postene! Jeg har i utgangspunktet forsøkt å være så høflig jeg kan i mine tilsvar til Z.Z over hennes unnlatelser / konklusjoner slik De vil se, men dette har ikke ført meg noen steder.
Skremmende nok er – som fremkommer, at Z.Zs ”beste” råd til meg er å gå tilbake til overgriper i OPT for å kunne beholde husholdspengene mine fra NAV uten at disse stanses! Deretter har hun altså hatt ”vanskeligheter med å motta e-post fra meg”! Så - hva ER dette her for slags ”håndtering” av svært belastende og stygg sak å ”tilby” av NTL til medlemmene sine?

Jeg viser til noen av NTLs uttalelser; ”Du får juridisk veiledning og bistand i arbeidsforholdet dersom du skulle trenge det”. ”Melder du deg in i NTL vil dyktige tillitsvalgte arbeide for dine lønns- og arbeidsvilkår (…)”!
Jeg ønsker derfor å vite hvilke tiltak denne klagen vil avstedkomme, jeg forventer at denne vil bli tatt seriøst og håper på raskt tilbakemelding. Hvis klagen mot formodning ikke skulle bli tatt alvorlig - med alle mine forespørsler om hjelp i e-poster til Z.Z ryddig kommentert og tatt tak i, vil denne bringes omfattende videre. Dette til ren orientering (…).
Jeg har nå tatt denne saken til JussBuss på grunn av opplevd manglende innsatsvilje fra Z.Z. (Skriver påsken 2008; JussBuss svarte at de ikke kunne hjelpe). Ingen svar er pr. påske heller gitt fra ledelsen i NTL på dette.

Til Z.Z i NTL Oslo 16.01.2008

Jeg viser til Deres raske svar til meg på e- post rett etter møtet vi hadde, datert 11.01.2008.
Der opplyser De meg om at ”De vil ta kontakt med Nav drift og utvikling i forhold til å få klarhet i hvilke realiteter de tar stilling til der rett over helga. Du vil bli løpende orientert om utviklingen”.
I morgen er det torsdag 17.01.2008, og De har enda ikke orientert meg vedrørende det De lovte meg. Det er viktig for meg at De overholder det De har lovet, med fullmakten jeg gav Dem til å foreta undersøkelser på mine vegne. Jeg vil ikke risikere å motta tilsvar med avslag på husholdspenger fra NAV grunnet evt. det at ingen har undersøkt tydelig nok i min sak hvilke av mine klager som er lest, forstått, og lagt til grunn forut for evt. avslag. Håper på et svar fra Dem over hva som skjer allerede i morgen tidlig. Jeg limer inn her alle mine henvendelser til saksbehandleren jeg har der nede nå, hvis jeg skulle ha glemt å sende Dem disse fra før. Her er også e-post oversikten jeg krever at må ligge til grunn for avgjørelse blir tatt i overgrepsklage. Håper også på snarlig redegjørelse fra Dem over mine spørsmål over saken som jeg glemte å ta opp i møtet med Dem, sendt Dem pr. e-post datert 13.01.2008
Tusen takk.
Med vennlig hilsen
Jeanine
(Saksbehandler i NDU har ikke gitt meg et eneste tilsvar pr. i dag 16.01.2008). Dette godtar jeg ikke).

Tilsvar fra Z.Z ved NTL;

Hei Jeanine (17.01.2008)
Viser til tidligere mailer og møte her den 11. januar 08.
Jeg har vært i kontakt med NAV Drift og Utvikling. De opplyser at din klage er oversendt Arbeids og velferdsdirektoratet. NAV Drift og utvikling (NDU) har innhentet opplysninger om saken fra NAV Arbeid før den ble oversendt direktoratet.
Så langt jeg kan forstå vil saken bli behandlet som en klage på forvaltningen. Det vil ikke bli fattet et enkeltvedtak i saken og det vil derfor ikke være mulig å klage på den vurdering direktoratet gjør.
Jeg har forhørt meg i NAV om det finnes interne rutiner for hvordan man forholder seg når en bruker ber om å få ny saksbehandler eller få sin sak behandlet ved et annet kontor. Det viser seg at de ikke har rutiner for dette. Allikevel har praksis vært slik at det ikke skal by på store problemer å få endret saksbehandler, men at det kreves noe mer for å få sin sak vurdert av et nytt kontor.

Med vennlig hilsen Z.Z (17.01.2008)

Til Z.Z Oslo 20.01.2008

Jeg viser til min e-post til Dem av 13.01.2008, og Deres tilsvar på blant annet denne av 17.01.2008.

Driver De gjøn med meg?

I deres tilsvar er overhodet ikke tatt hensyn til, eller er vist at er lest og forstått, noen av mine stilte spørsmål til Dem fra 13.01.2008.
Jeg er betalende medlem i NTL, og forventer en oppegående og saklig kommunikasjon rundt spørsmål stilt i overgrepssaken som jeg har vist Dem at er en enorm belastning for meg, samt ”kampvilje” i en såpass stygg og omfattende overgrepssak som dette. Deres tilsvar som de viser til at er en ”sammenfatning” over hele e-post gangen og spørsmål stilt av meg i saken, gir absolutt ingen mening for meg.
Jeg føler at De ikke tar overgrepssaken alvorlig, og at De bare har innhentet og godtatt ”informasjon” fra NDU som overfor denne saken selvfølgelig ikke holder mål. Jeg hadde forventet en stå på argumentasjon fra Deres side vedrørende NAVs monumentale overgrep overfor meg, men svaret De gir meg – gir overhodet ingen mening. I møtet vi hadde sa De selv at De hadde blitt rasende over slik behandling jeg har gjennomgått, men De la også overraskende til at man var forventet å være ”ydmyk” overfor en slik mektig Statsetat som det NAV er, og at min omfattende men berettigede varsling om overgrep ville kunne komme til å bli sett på som noe i retning ”parodisk”. ”NAV kunne - i bunn og grunn gjøre akkurat som de ville overfor meg. Jeg hadde i realiteten ”ingenting å kreve eller å fare med”. NAV kunne – sa De, med retten på sin side som Statsforvaltning, innkalle min lege for å forsøke å sette spørsmål ved min mentale tilstand! Jeg trodde dog at De ønsket å ”kjempe” for meg, i alle fall å tale / føre min sak med tyngde bak, men med Deres siste tilsvar er det ingenting som tyder på det. Hvorfor?
Denne saken er så forferdelig grov, og denne type overgrep som har tatt plass og lignende, er noe det brede lag i samfunnet klager over. Jeg har nettopp fått dette bekreftet av en organisasjon som innehar omfattende kunnskap om forholdene ved NAV pr. e-post.
Hvis ”hjelpen” De hittil har valgt å gi meg er gjengs for all ”hjelp” LO eller ansatte i NTL providerer overfor deres betalende medlemmer er jeg rystet. De forklarte meg på møtet vi hadde om farene ved ”å gå til slike ytterligheter / angrep som jeg har gjort ved å fremlegge min sak så pass detaljert. Jeg kunne ”komme til å bite meg selv i halen”!……

Jeg velger i stedet, og det kan jeg på bakgrunn av blant annet de menneskerettighetene som står nedfelt i loven – å ikke forholde meg til svada og retorikk som noen sorte får anser som ”legitimerende” for å kunne klare avfeie og overkjøre enkeltmenneskers høyst reelle opplevelser av – og varsling om overgrep med små ”autoritative” setninger og pennestrøk. Det er ikke disse feige frasene fra enkelte aktører som danner den skjulte ”etatsmobben” som skal være representative for det fundamentet norsk lov er bygget på! De er det inkompetente og maktbegjærlige enkeltmennesker som fremsetter, i frykt for fare for egen stilling og anseelse. Deres absurde tolkning av loven, er ikke noe jeg skal sitte og se passivt på og tillate at skal få lov til å ramme meg og mine. Jeg har også rettigheter.

Opplysningene gitt, sammen med det De hittil har gjort for meg, (og jeg forstår det slik at dette er alt De kan / vil ”gjøre for meg”) siden ikke videre kommentarer rundt eventuell videre utredning fra Deres side er forelagt meg i Deres siste tilsvar, holder på langt nær ikke mål for denne saken. Jeg spurte Dem blant annet om De ville svare meg på en del juridiske spørsmål i e-post av 13.01.2008, om De kunne være så snill å legge til momenter jeg påpeker der i møtereferatet som ble skrevet på kontoret og sende meg dette over e- post (…).

Min sak skal ut til offentligheten på en eller annen måte. Jeg er overhodet ikke redd for å ”bite meg selv i halen”, og jeg ønsker ikke å ”være ydmyk”. Her er begått stor urett, og overgrepene som er forvoldt, er monumentale. Disse skal frem i lyset både for min egen del, og til hjelp for alle andre som sliter med skjulte overgrep fra enkelte aktører innenfor Statsforvaltningen - som jeg har forstått ut fra det De forklarte meg på møtet at ”ikke var noe å gjøre med”! Korriger meg hvis jeg har tatt feil. Det er synd at jeg ikke får noen hjelp fra Dem slik jeg forstår det, og De må altså korrigere meg hvis det er noe jeg har misforstått underveis. Journalnotatet som foreløpig er skrevet, opplyste De på kontoret om at ”skulle være til bruk for meg selv”! Hva er dette for noe? Hvis noe – så skulle dette notatet legges frem for ansvarlige i NAV, slik at de kunne se at i alle fall enkelte momenter er påpekt av NTL. Jeg trenger så mye mer fra Dem enn det De har vist vilje til å providere i denne saken. Jeg er et betalende medlem av NTL. (…)

Jeg forstår derfor ikke logikken i fullmakten jeg undertegnet hos Dem hvor jeg opplyste om at De kunne handle på mine vegne – og at jeg så lenge De skulle det - ”ikke ville foreta meg noe mer i saken inn til videre”.
Ingen konkrete grep er foretatt av Dem, det er dette som er tilfellet. De opplyser meg kun om, fra Deres telefonsamtale med NDU, noe i retning at ”det ikke vil bli fattet enkeltvedtak i saken” (…). Hva kan jeg mer tilføye? – Dette er meningsløst!
Jeg løser Dem herved fra fullmakten jeg gav Dem og ber Dem være så snill å sende meg møtereferatet fra 11.01.2008 over e-post til meg umiddelbart. Tusen takk for det.
Mvh Jeanine

(Dette har jeg heller ikke mottatt, intet svar er noensinne gitt meg, verken fra Z.Z eller fra ledelsen i NTL på noe som helst pr. påsken 2008). (forts)

Av Jeanine den 23/03/2008 - 10:28
0

E-post til Z.Z av 13.08.2007;

Under her vises ”hjelpen” fra NTL som respons på ”det beste” alternativet jeg hadde blitt fortalt at jeg hadde overfor NAV” av Z.Z.
Her presenterer hun skriftlig for meg i e-post vedrørende mine ”alternativ” vedrørende overgrepene.

Dette er hva hun skrev i sitt pkt.1;
1. Du gjennopptar kontakten med OPT, da det å være på tiltak er et vilkår for å motta attføringsstønad. Du må forholde deg til den personen du har krevd å få byttet ut, og du vil motta attføringsstønad som før (…).

Her følger mitt svar:

Til
Z.Z (i NTL) 13.01.2008

Tusen takk for rask tilbakemelding, for det lange møtet, og for Deres hjelp.

Pkt. 1. er IKKE et alternativ.

BEGRUNNELSE:

(Jeg forklarte Dem mye rundt følgende jeg her vil skrive i møtet, kunne bare ikke komme på der og da hva lovene som jeg begrunnet det jeg fremla het eller hvor de fantes);

(…) X.X (i NAV) burde ha visst at det ikke holdt å først unnlate å behandle min varsling om overgrep, for så å gi meg et ultimatum om å gå tilbake til overgriper eller miste penger og bolig for meg og barn – (nødvendig livsopphold), når hun attpåtil (slik De skrev i vårt møtereferat fredag) visste at kun en person (overgriper) tar i mot klienter i et foretak som OPT. Foretaket er således ikke forsvarlig kvalitetssikret, da søker (jeg) nettopp på grunn av dette ikke innehar valgmuligheten for å kunne bytte tilrettelegger hvis konflikter skulle oppstå. På grunn av at jeg har varslet om overgrep samt det faktum at X.X & Y.Y innehar omfattende legejournaler og dokumentrasjon vedrørende mine alvorlige sykdommer, møter jeg altså represalier. Det utøves alvorlig trakassering mot meg, blant annet skriftlig i møtejournal fra 20.01.2007 på bakgrunn av varslingen med utgangspunkt i mine funksjonshemminger som X.X & Y.Y velger å ”smi videre på”, ved å forvrenge mine klager med dokumentasjon på avslåtte datakurs som var essensielt for meg å ha for å klare å mestre min tilværelse med funksjonshemminger på best mulig måte - til grotesk å omhandle og etterpå FREMHEVE STORT og gjentatte ganger på forskjellig vis i møtejournal at dreier seg om at ”søker til stadighet befinner seg i konflikter”. Dette oppleves således som sjikane, trakassering, diskriminering og ærekrenkninger av grovt omfang, noe som jeg føler særdeles belastende! Det er videre UUTHOLDELIG å leve så lenge i uvisshet om noen i det hele tatt vil ta min sak alvorlig, og om jeg får beholde penger og bolig! Det er en UMENNESKELIG situasjon jeg er i, som ikke er til å leve med.

Hvis mine krav om ny tilrettelegger ikke etterkommes umiddelbart på bakgrunn av de store traumene jeg hittil har vært igjennom snarest og mine husholdspenger skulle bli stoppet, vil jeg (…) ta ut stevning til tingretten uansett hva følgene vil bli. For meg oppleves denne særdeles stygge sjikaneringen som X.X og Y.Y utøver overfor meg som en sidestilling med prostitusjon, da jeg er bedt om å gå tilbake til overgriper i lys av ubehandlet sak om varsling, hvor jeg ”er nødt til å godta” at overgrep ”må” fortsette å ta plass, for at jeg skal kunne klare å skaffe meg de nødvendige midler jeg trenger til livsopphold! Jeg vil evt. ta saken til menneskerettsdomstolen i Strasbourg, hvis avgjørelser blant annet baserer seg på naturretten.

Jeg ber Dem om å være så snill å tilføye i journalreferatet s.1 nederste avsnitt rundt NAVs uttalte målsetting dette;

Lov om arbeidsmarkedstjenester
§ 5:
(…) sentrale oppgaver er å veilede brukerne (..) Det skal føres KONTROLL med FORVALTNINGEN av disse ytelsene.

Jeg ønsker å fremheve følgende, og ber Dem om å legge til dette i journalnotatet vi skrev:

Fra ”Statens personalhåndbok. Forbud mot diskriminering. Oversikt”;

I kap. 13 i arbeidsmiljøloven, likestillings- og diskrimineringsloven
er diskrimineringsreglene hovedsakelig bygget opp på samme måte, og gir i hovedtrekk samme vern mot diskriminering!

I den videre fremstillingen er det derfor tatt utgangspunkt i Arbeidsmiljølovens regler
og henvist til de parallelle reglene i diskrimineringsloven

(Z.Z og jeg fant ut at jeg er omfattet av Arbeidsmiljøloven selv om (…) rådgiver i Arbeidstilsynet skriftlig uttalte til meg at det var jeg ikke! Z:Z forklarte at rådgiveren derfor hadde feil i sin uttalelse).

BEGRUNNELSE:

I bl.a § 5; ”Personer som uten å være arbeidstakere utplasseres i virksomheter i opplærings- eller attføringsøymed eller som deltar i arbeidsmarkedstiltak, (slik JEG gjør)

SKAL ANSES SOM ARBEIDSTAKERE

i forhold til arbeidsmiljøloven kapittel 1,2,3,4,5,6,7,8,9,1011,12,13,18,og 19 med unntak av § 19-2);

Arbeidsmiljølovens § 13. 1. ledd, setter forbud mot direkte og indirekte diskriminering på grunn av (…) funksjonshemming. Trakassering og instruks om å diskriminere personer av ulike grunner, regnes som DISKRIMINERING jfr. § 13-1. andre ledd.

Forbudet mot trakassering i diskrimineringsloven er ABSOLUTT! §§ 4.5.
Loven skal gjelde på ALLE samfunnsområder, herunder i arbeidslivet.

Fra Byrådssak 406 / 05
Høringsuttalelse 2005: 8 Likeverd og tilgjengelighet
§ 5:

Trakassering på grunn av nedsatt funksjonsevne er forbudt. Med trakassering, menes handlinger, unnlatelser eller ytringer som virker eller har til formål å virke KRENKENDE, SKREMMENDE, FIENDTLIGE, NEDVERDIGENDE eller YDMYKENDE.

Vedrørende dette legger jeg til; Jeg har opplevd handlingene, unnlatelsene og ytringene fra X.X og Y.Y i møtet av 20.12.2007 som alt det jeg har understreket over! Viser til belysningen av at disse er utført på bakgrunn av vissheten om min nedsatte funksjonsevne tidligere i brevet her hvor de misbruker denne på det groveste, og vist i overgrepsklagen av 31.12.2007.

§ 6: Forbud mot instruks

Det er forbudt å gi instruks om å diskriminere eller trakassere i strid med § 4 og 5. Det er også forbudt å gi instruks om gjengjeldelse i strid med § 7.

§ 7:
Forbud mot gjengjeldelse

Det er forbudt å gjøre bruk av gjengjeldelse overfor noen som har fremmet en klage om brudd på bestemmelsene i § 4,5,6,9, eller 10, eller som har gitt uttrykk for at en klage kan bli fremmet.

§ 12:

Hvis det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at det har funnet sted et brudd på bestemmelsene i § 4,5,6,7,9 eller 10, skal det legges til grunn at brudd har funnet sted, hvis ikke den som er ansvarlig for handlingen, unnlatelsen eller ytringen sannsynliggjør at det allikevel ikke har funnet sted et slikt brudd.

Slik jeg håper at De forstår, så har jeg blitt trakassert på det groveste, og vil (på bakgrunn av dette) be Dem om å være så snill å rette opp deler av Deres utsagn på s. 2 i journalnotatet av 11.01.2007 ”Vedr. diskriminering” følgende; ”Det er vanskelig å se at det her har foregått noe som kan anses å være diskriminerende” (…). Vi diskuterte rundt dette lenge i møtet, og De forklarte meg grundig at det De sa var riktig, ingen diskriminering var foregått. Det har det. TRAKASSERINGEN mot meg som jeg har belyst i lovverket her på bakgrunn av mine funksjonshemminger slik jeg har oppfattet det, må sidestilles med DISKRIMINERING. I lys av dette, ber jeg om at De må være så snill å tilføye lovbruddene jeg viser til at her har blitt begått i journalnotatet.

Jeg takker Dem så mye for dette. Hvis De fortsatt skulle være uenig med meg, ber jeg Dem være så vennlig å forklare meg skriftlig hva det er jeg nå har misforstått.
Jeg ser frem i mot Deres tilsvar, og ber om at De må sende meg journalnotatet med tilføyelsene og evt. retting av ”Diskrimineringsuttalelsen” over min e-post (…) snarest.
Tusen takk.
Med vennlig hilsen
Jeanine.

(Skriver påsken 2008; Ingenting av dette har blitt etterkommet). Ugjennomtrengeligheten i systemet er TOTAL! Som tidligere debattanter har påpekt i mitt hovedinnlegg ”Toppledelsen i NAV tier i hjel overgrepssak”, har jeg ”blitt ofret på prestisjens alter”. (På Aftenposten debatt under tema "Jobb"). Som jeg også har skrevet, så vet jeg at dette er ”Davids kamp mot Goliat”, men saker som dette må vises frem for offentligheten når intet annet hjelper. Så mange som mulig bør bidra, selv om jeg kun har vist at represaliene hagler ved varsling. Hvis mange nok står frem, må dette bli tatt alvorlig og jobbes med av de som sitter med makten. Flere må tørre å stå frem. Noen synspunkter? Lignende erfaringer? Noen jus-kyndige?

Av Anonym den 23/03/2008 - 13:08
0

Må jo bare si jeg er sjokker over hva som kommer fram her. Jeg har også vært gjennom Nav systemet, a til å. Fra fine ord, til ondsinnet baksnakking, og trusler, om økonomisk ruin. For ikke å snakke om den menneske-typen du kan møte på Arbeids markeds bedrifter, min var en gammel kronikker fra spesial skoletida. Typen som skal lære giddelause unnasluntere, trygdemisbrukere og anna pakk, å jobbe for pengene.

At jeg endte på uføretrygd kommer vel ikke som en bombe.

http://www.fattignorge.no/
http://vg.transact.no/Item.asp?GroupID=132&Group=Politikk+%2D+Norsk&ThreadID=154911&Thread=Om+f...

Av Jeanine den 23/03/2008 - 15:54
0

Takk for respons. Det er flott at innleggene avstedkommer reaksjoner. Du har sagt fra om din opplevelse av systemet, og det håper jeg at mange med deg også kommer til å gjøre. Ja det er trist at du og mange ender på uføretrygd, som følger av blant annet uforstandig skjønn fra enkelte aktører i "hjelpeapparatet". Konsekvensene av dette kan være ødeleggende, og skaper igjen store og negative ringvirkninger i samfunnet. For hver enkelt person som blir møtt på denne måten, er belastningen betydelig. Dette forsøker jeg så godt jeg kan, nå å sette størst mulig fokus på, gjennom omfattende informasjon. Du kan hvis du vil, se ytterligere innlegg og flere reaksjoner på dette på Aftenposten debatt under linken "Jobb".
Jeanine.

Av Jeanine den 24/03/2008 - 18:26
0

Takk for bra linker. Jeg hadde ikke tid til å se på de før etterpå. Jens Bjørneboe var svært interessant å lese. Tror jeg har lest det før for veldig mange år siden, og mente jeg kjente igjen noe. Jeg har nettopp tatt kontakt med Fattignorge pr e-post og spurt om det er noe som kan gjøres for å få belyst innleggene mine ytterligere for flere, og en i ledelsen der har allerede svart meg at det kan bli aktuelt med et møte. Tusen takk skal du ha. I dag er klage på det jeg har opplevd sendt Sivilombudsmannen.

Av Jeanine den 24/03/2008 - 18:26
0

Takk for bra linker. Jeg hadde ikke tid til å se på de før etterpå. Jens Bjørneboe var svært interessant å lese. Tror jeg har lest det før for veldig mange år siden, og mente jeg kjente igjen noe. Jeg har nettopp tatt kontakt med Fattignorge pr e-post og spurt om det er noe som kan gjøres for å få belyst innleggene mine ytterligere for flere, og en i ledelsen der har allerede svart meg at det kan bli aktuelt med et møte. Tusen takk skal du ha. I dag er klage på det jeg har opplevd sendt Sivilombudsmannen.

Av Anonym den 02/04/2008 - 17:51
0

Hei,

Dette skremmer. Jeg er i situasjonen hvor jeg er sykemeldt og arbeidsgiveren min oppfører seg ganske stygt, så nå kommer nav i større grad til å bli involvert i sykemeldingen min. Tanken på at nav skal ytterligere gjøre det vanskelig, når jeg allerede er nede for full telling er skremmende.

Jeg tar gjerne imot tips og ting jeg bør vite.

Av Jeanine den 03/04/2008 - 11:59
0

Ja dette var leitt å høre. Det må holdes for sannsynlig at det finnes saksbehandlere i NAV med menneskelig innsikt, og som bidrar til å hjelpe sine klienter på grunlag av sunn fornuft, kompetanse og erfaring. Det vil være en umulighet å kunne forutsi om akkurat du vil møte på disse personerne som viser deg saklighet og ryddighet, eller om du vil bli møtt med lignende som det jeg har opplevd.

Ut over det å måtte håpe på det beste eller frykte det verste og leve lenge i uvisshet, kan du for eksempel se på Aftenposten debatt - link "Jobb" under;
"NTL beskytter ikke sine medlemmer mot maktmisbruk", hvor jeg viser til en god del punkter i lovverket (er ikke utdannet jurist, så dette er tolkning av lovene jeg selv mener at er relevant for sak), og "Toppledelsen i NAV tier i hjel overgrepssak" på samme side. Jeg mener at jeg viser en del fra lovverket og fra NAVs paroler og bestemmelser der også, samt viser til link (som jeg ikke klarer å åpne, og tror ikke at andre klarer det heller - da jeg ikke er så god på data). I stedet for å åpne denne, kan du bare skrive i søkelinje hvor som helst; "Kompetanse i NAV- kontoret". Her ser du hva det er som du EGENTLIG skal kunne forvente deg av fremferd og hjelp fra NAV.

Hvis du opplever at hjelpen du evt vil motta fraviker fra dette reglementet, kan det som står der evt. også være til hjelp for deg å bruke for å vise til i en klage - slik jeg forstår det. Du skal bli tatt alvorlig, når du legger frem en sak. Hvis du selv opplever at du blir møtt på en måte som du finner belastende, bør du klage på dette umiddelbart. Jeg er ikke sikker på om det er en 3- ukers frist for å få en tilbakemelding. I saken min, har samtlige dører vært stengt ved klager. Blir du ikke hørt, kan klagen - som også andre har påpekt - sendes Sivilombudsmannen. Dette tar tid. Ellers er det flere andre instanser som muligvis kan være til hjelp, utenom Advokater, Fri rettshjelp og slike det burde være helt unødvendig å skulle måtte henvende seg til på grunn av evt. slett hjelp i "hjelpeapparatet". Flere debattanter har kommet med forslag til andre veier å gå i innleggene nevnt over på Aftenposten debatt. Håper at du kan se muligheter blant annet her, som kan være "utveier" å kunne ty til HVIS du skulle være en av de uheldige som ikke vil motta den hjelpen du trenger. Jeg håper at alt vil ordne seg, og gå bra for deg.
Jeanine.

Av Jeanine den 01/05/2008 - 13:54
0

Møte NAV Nordstrand Trygd 29.04.2008 REFERAT fra Jeanine (bruker av NAVs tjenester).

Til stede i møtet var min nye saksbehandler ved Nav Oslo Sør arbeid – B.B, og P.P (fast representant i basismøter).
Fra Nav Nordstrand Trygd, møtte U.U, S.S og rådgivende lege H.P.

Jeg hadde skrevet til min fastlege og forklart at jeg ikke ga tillatelse til at hun skulle uttale seg i møtet og derav bryte taushetsplikten mellom lege og pasient. Legen møtte ikke. Det hadde jeg heller ikke forventet av henne. Jeg la blant annet ved til legen hele kronikken ”Ministerens stille overgrep”.

X.X deltok heller ikke i møtet, etter mine krav om å fjerne både X.X og Y.Y fra min sak. X.X er allikevel ikke fjernet fra min sak, fordi Y.Y skrev til meg 08.04.2008 at ”X.X vil være med på oppfølgingen av deg i tiden fremover for å sikre kontinuitet i saken din” (Selv om B.B er innstilt som ny saksbehandler). Jeg ser liten vits i å sende Y.Y spørsmål om redegjørelse for dette som ikke inngir noen mening for meg, da Y.Y har unnlatt å svare meg på viktige konkrete spørsmål stilt til henne som vist tidligere her på forumet. Man blir sliten av å hele tiden oppleve at folk ikke gjør jobben sin!
U.U og S.S var hvilende representanter.

U.U tok meg i mot oppe på Nav Nordstrands lokaler som faktisk lå øde og jeg trodde at jeg hadde gått feil. Hun kom ut da jeg banket på døren til bakrommet og forklarte meg at møtet skulle holdes i bomberommet i kjelleren, og der var det veldig kaldt! ”De hadde ikke stor nok plass til 6 mennesker i noen av rommene oppe”.

Det ble forklart for meg at panelet ikke hadde noen beslutningsmyndighet over hva som kunne gjøres i min sak, så de kunne bare komme med anbefalinger. Dette var et ”basismøte”. B.B ”forklarer” meg at de hadde fått tilbakemelding fra OPT om at de ikke kunne se at de hadde gjort noe galt. Det de kunne tilby meg nå, var at jeg skulle gå tilbake til NB (overgriper) i OPT, men at det samtidig utover i tiltaket ville være en annen person til stede sammen med NB!

Jeg: ”Så nå skal jeg altså være nødt til å møte overgriper OG en person til, i fortsettelsen”?

B.B: ”Vi har som sagt fått tilbakemelding på at vi ikke har gjort noe galt i denne saken”.

Jeg svarer at man ikke skulle tro at noe slikt som dette i det hele tatt skulle kunne gå an å prestere å komme med. ”Dette er nesten helt uvirkelig”!

B.B svarer at hun skjønner det, og at de ser det at jeg er i tiltak som nødvendig og hensiktsmessig.

Da spør jeg om hvorfor i all verden jeg ikke hadde fått byttet tilrettelegger.

B.B svarer enda en gang at de hadde fått tilbakemelding om at OPT ikke hadde gjort noe galt, og at jeg skulle få svar angående klagesaken min i eget brev. Noe jeg ikke hadde. Da sa B.B at hun kunne skaffe et referat fra det, og gjentok at de ikke kunne se at de hadde gjort noen feil.

Jeg: ”Men det har dere! Det kan da en hver som leser saken min sikkert oppfatte. Folk er i stand til å klare å tenke selv og se hvilke feil som er begått!

P.P ber dette om å ligge et øyeblikk, og kommer med en lang tirade om hvilke målsettinger og krav NAV har til brukere, og at jeg har gått en lengre periode nå uten å være i aktivitet.

Jeg sier at dette er feil, jeg har spurt tre andre personer om de kan være mine tilretteleggere uten å en gang motta svar. Jeg har også jevnlig sendt inn mine jobbsøk til saksbehandler.
P.P svarer at hva basismøtet bryr seg om, er veien videre. Han ber meg om å ”forsøke å la mine frustrasjoner ligge som frustrasjoner og historie, og å se fremover”!

Jeg spør etter hvert om hvorfor jeg da ikke kan ha denne andre personen som tilrettelegger i stedet for overgriper siden de nå allikevel skal være to personer ”på meg”!? (Er ikke dette å kaste bort skattebetalernes penger? Slik saken har utviklet seg har jeg heller ingen grunn til å tro at det kan være noen edle motiver som ligger bak denne vinklingen, siden NAV nå velger denne vanskelige og dyre veien å gå i stedet for å providere EN annen tilrettelegger).

Ingen har noe svar å gi meg på det tidspunkt. Legen sier etter hvert at han forstår at jeg er sterkt uenig i beslutningen, men at panelet verken har meningsberettigelse eller beslutningsgrunnlag for å blande seg bort i dette. Det må det være den institusjonen som har kommet med den beslutningen som har. Legen sier at det må være noen overordnede over dem, og panelet er ikke disse personene.

Da sier jeg at jeg ønsker navnet på personen som har besluttet dette, og at jeg har en oppfatning om at dette kan være Y.Y. B.B svarer at det er NAV Arbeid, og ikke en enkeltperson som står bak denne beslutningen.

P.P innskyter at vi må stoppe situasjonen med det som har vært, og spør meg om jeg er villig til å gå inn i tiltaket med de premissene som i dag ligger til grunn!

Jeg svarer at det jo ikke bare er ”å stoppe det som har vært” når jeg blir bedt om å gå tilbake til overgriper som eneste alternativ!

P.P svarer at neida, ”DET FINNES ET ALTERNATIV TO, OG DET ER AT DU SIER DEG VILLIG TIL Å BLI MED PÅ EN UTREDNINGSSITUASJON AV DIN PSYKISKE HELSE”!

Min spontane reaksjon var å begynne å le, for skal man ta dette med humor, så måtte jo en del lik som meg ha begynt å lure på om de var med på skjult kamera! Kjetil & Kjartan show eller lignende. Jeg spør om dette virkelig er mulig, og at jeg bare ikke kan tro dette jeg hører!

P.P sier at han ønsker å forklare seg: ”Det henger sammen med rehabiliteringspenger som du da vil kunne søke om i den prosessen, OG DE AVHENGER AV AT DU ER UNDER BEHANDLING! Enten er det sykdom som gjør at du ikke kan jobbe og da må vi se på det OG BEHANDLE det, eller så er Arbeid med bistand (OPT) veien å gå, SÅ DET ER MER ENN ET ALTERNATIV HER”!

Legen innskyter at han forstår at valgene høres BIZARRE ut for meg! ”Du sier jo at du vil gå inn i et tiltak, men der ligger også konfliktsituasjonen”. Legen forklarer igjen at de ikke har myndighet til å få gjort noe med dette, og at det eneste de kan gjøre, er å lete etter alternative måter å gi meg ytelser på når jeg setter betingelser som de ikke har noen myndighet til å etterkomme. ”Det som er til hinder for tiltaket, er hvem som skal bistå deg. Dette kan ikke vi gjøre noe med, det må øvre instanser svare på”.

Jeg spør igjen hvem jeg da skal henvende meg til, hvorpå legen svarer at en hver institusjon har sine overordnede.

P.P fortsetter å si at hvis jeg takker nei til dette de mener at er et tilbud som er nødvendig og hensiktsmessig i forhold til min tilbakeføring til arbeid, - stanser litt, og jeg innskyter: Men det er jo ingen logikk i det dere ”tilbyr”!?

P.P ber om å få fullføre, og sier at hvis jeg takker nei til tilbudene, har jeg en ”opsjon”, som ligger i det at jeg gjerne må kontakte HVEM JEG VIL AV ØVRE MYNDIGHETER!
”Vi har også fått klarert saken inn i Direktoratet som B.B sa, og fått GODTGJORT at DET DU HAR VÆRT IGJENNOM på OPT ikke har… - de har ikke gjort noen feil slik som det uttrykkes. Så er det en HELT ANNEN situasjon at DU kan oppleve det annerledes, og at du ikke får det til å fungere med tilretteleggeren”! (Freudiansk glipp)?

Jeg svarer at jeg har beskrevet nøyaktig hva overgrepene dreier seg om, hvordan jeg har opplevd de.

P.P svarer at han ikke ville gå inn i den type karakteristikker jeg brukte om deres samarbeidspartnere, men at han registrerte at jeg mente det, ”og så får vi igjen ta og stoppe det der”! ”Hvis DU ikke ønsker Å TA I MOT det ene eller det andre av disse TO TILBUDENE som gis deg, MULIGHETENE som gis deg, ENTEN TIL KVALIFISERING ELLER BEHANDLING!!! – så må vi rett og slett avslutte”!

Jeg spør om P.P kan gjenta hva disse tilbudene bestod i?

P.P gjentar tilbakeføring til OPT som pkt. 1.

Jeg: ”Hos overgriper med faktisk ytterligere en person til stede”?

P.P: ”Av hensyn til DEG! Av hensyn til BREDDEN og KVALITETEN i tilbudet, i og med at du åpenbart ikke har den nødvendige tilliten til den personen du velger å kalle for overgriper, SÅ SETTER VI INN EKSTRA RESSURSER”!

Jeg: ”Men dette er jo helt høl i hue, hvorfor kan jeg da ikke få bytte til denne ene tilretteleggeren”???

B.B: ”Det er fordi vi mener at det tilbudet du har hos OPT er det beste tilbudet du kan få”!

Jeg sier at dette er helt vilt det de kommer med, at jeg vil ta overgrepene til retten og at de svar jeg har mottatt ikke holder mål. ”Jeg kan ikke tro noe annet enn at dette er noe du forstår selv”!

B.B: ”Dette er NAV Arbeids vurdering, og ikke en enkeltperson. Dette er et veldig godt tilbud, og du vil få god oppfølging”.

Jeg: ”Hos overgriper i OPT”?!

B.B: ”Du bruker ordet ”overgriper”, saken er den at jeg og NAV Arbeid må ha en avklaring på om du er villig til å gå tilbake til OPT, og det innen 15. mai fordi du nå står i et tiltak du ikke bruker”.

Da kommer legen inn og spør om det er PRINSIPIELLE årsaker eller PRAKTISKE årsaker som gjør at de er nødt til å servere meg den samme saksbehandleren jeg til de grader gir uttrykk for at jeg ønsker å slippe!

B.B: ”Det er jo blant annet det at vi har fått tilbakemelding om at hun ikke har gjort noe galt, og det å fjerne henne fra den tiltaksbedriften, det vil ikke være noen……….”

Jeg spør HVEM som har tatt avgjørelsen om at OPT ikke har gjort noe galt.

B:B svarer at det er det NAV Arbeid som har gjort, og at de har fått tilbakemelding fra ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET - (der Tor Saglie sitter som direktør og har mottatt flere klager fra meg vedrørende overgrepene og trakasseringen), - om at de ikke kan se at det har skjedd noe galt i saken”!

P.P sier at de må ha en dokumentasjon, en utredning på sykdom, for alle ytelser fra NAV krever en slik dokumentasjon.

Jeg svarer at det har de jo fått! Jeg sier at jeg har bevisene med meg her på det, og slår opp permen jeg har med meg.

B.B: ”Det er noen legeerklæringer her, men det er ikke……..”

Jeg svarer at nettopp, det var de X.X krevde i møtet 20.12.2007 med min Advokat tilstede!

B.B: ”Riktig. For du har jo vært i mot det at legen din skal involveres, men det ser vi jo både i attføring og når det gjelder andre ytelser at vi er helt avhengig av et godt forhold ved det at legen er involvert”.

Jeg svarer at samtlige dokumenter X.X sa at hun trengte ble levert henne, og at jeg ikke hørte noe om at dette ikke var godt nok, FØR JEG VARSLER OM OVERGREP!

B.B: ”Det vi prøver å se på nå, det er muligheter nå fremover…………..Dette er tilbudet vi kan gi deg”.

Legen sier at han forstår at det mildt sagt er en dårlig kjemi mellom de som jeg tilbys av saksbehandlere, og at dette er såpass provoserende at jeg ser dette som betenkelig. Han sier at alternativet for et slikt aktiviseringstiltak er å unnta meg fra arbeidsrettet aktivisering på grunn av sykdom, og at han forstod det slik at det ikke var det jeg ønsket. ”Nei”.

Jeg spør om hvorfor dette skal være så vanskelig, og sier til panelet (som hadde fått tilsendt utdrag fra Aftenposten debatt og klage til Saglie før møtet), at hvis de hadde vært inne og sett hele denne debatten og hvilken respons jeg har mottatt i min sak fra mennesker her, så ville de sett at de fleste svarene gikk ut på at slikt som dette bare ikke gikk an! Jeg sier at dette er helt vilt, og at situasjonen ikke inngir noen mening for meg.

Legen svarer at det skjønner han!

Jeg takket for det, men legen fortsetter da med å si at han har ingen mening om hva som har skjedd forut for dette, og ingen juridisk kompetanse som ville vært en forutsetning for å kunne mene noe, så det hadde han ikke myndighet til å mene noe om.

Jeg svarer at jeg vil tro at ledelsen i Arbeids- og velferdsdirektoratet heller ikke har kompetanse nok til å håndtere min sak på en etisk forsvarlig og rederlig måte, fordi dette er en stor skandale.

P.P forteller meg da at jeg bruker store ord, men at dette møtet verken er en plass for skandaler, eller noe annet!

Jeg svarer P.P at jeg må ha lov til å uttrykke det jeg mener. ”Det skal være lov til å bruke sterke ord når man føler seg direkte voldtatt”!

P.P sier at dette var voldsomt! ”Jeg registrerer bare hva du sier, og jeg er uvant at vi som voksne mennesker skal sitte og kommunisere på denne måten”.

Jeg svarer P.P at nå synes jeg at han legger seg på et veldig lavt nivå.

P.P sier at det må jeg gjerne synes, men han syntes ikke at vi skulle kommunisere på den måten hvis målet var å få til en dialog om hva jeg skulle – og ikke skulle gjøre med de tilbudene jeg hadde fått presentert. Han måtte ta til etterretning at dette var måten å kommunisere på. Han ”forklarte” for meg at jeg før eller senere ville komme i den situasjonen at jeg ville måtte stå på egne ben i et arbeid noe som var både deres og mitt mål!

Jeg har da lenge vært himmelfallen over den tragiske, parodiske, tafatte og klønete måten ”kommunikasjonen” hadde holdt frem på i møtet med unntak av noen gode argumenter fra legen, og svarte kort og svært brydd på P.Ps vegne at jeg hadde levd i snart et halvt hundre år, slik at jeg evnet å forstå såpass

P.P stevnet frem på samme linje, med å ”forklare” meg at vi da måtte kunne samhandle om hvordan få meg best rustet ut i arbeide, hvor målet ikke bare var å skaffe meg jobben – men også å beholde den! Jeg følte blodtrykket stige enormt, på grunn av at et voksent menneske i en slik stilling som P.P som attpåtil var ”fast representant i basismøter” vitterlig skulle kunne få lov til å behandle folk på en så ukyndig måte, ved å prate til meg som om jeg skulle ha vært et barn. P.P presterte å holde frem på den samme linjen, ved å fortelle meg at jeg nå hadde kommet dit hen at jeg ble stilt krav til å gjøre ting selv, og skulle ”gå ut og søke tjeneste sammen med tilrettelegger”!

Man skal da ikke måtte være nødt til å delta i et ”møte” for å ta i mot slikt meningsløst PJATT!, og jeg tviler på at jeg er den første som har måttet sitte og oppleve en slik opptreden. Hva er dette for noe å servere godt voksne oppegående mennesker? ”Den gode dialogen” hvor man blant annet har respekt for motpartens meninger og standpunkter uten å forsøke å underminere dem for å hevde seg selv eller for å dekke over sin egen utilstrekkelighet, hadde åpenbart P.P ikke den fjerneste ringeste kjennskap til.

B.B forklarte en gang til at det ville være en person til med i møtene med NB på OPT ”rett og slett fordi DU ønsker det”!!!

Jeg svarer at nei, det gjør jeg da slett ikke! Jeg ønsker IKKE en annen person skal være der tilstede SAMMEN MED overgriper, jeg ønsker ikke at overgriper skal være til stede i det hele tatt!

B.B svarer at det er det tilbudet de har å gi!

Jeg sier at det er for dårlig, det er overhodet ikke akseptabelt. ”Jeg kan da ikke bli bedt om å gå tilbake til overgriper, og det sa jeg også fra om til min kontaktperson i NTL, at det ser jeg faktisk på som en sidestilling med prostitusjon – det at jeg er nødt til å gå tilbake til denne i ly av ubehandlet varsling om trakassering hvorav jeg også møter represalier, - for å kunne ha penger til å klare å overleve og ha til forsvarlig livsopphold”!

På dette tidspunktet hadde jeg ikke forventet annet fra P.P enn noe slikt som han da kom med: ”Men det er litt uforståelig for meg, denne saftige språkbruken” (Han dro en historie om at en i familien var fra Nord-Norge og at han var vant til en del saftige uttrykk)…og ba meg legge meg på et nivå ”hvor vi forstår hva du sier”!

Jeg svarte at de nok allikevel forsto hva det var jeg mente nå, siden jeg hadde fremlagt det i rimelig klartekst! ”Jeg har ikke lyst til å bli møtt her av nye hersketeknikker, jeg må få lov til å si fra hva jeg mener uten at du skal forsøke å dysse dette ned hele tiden”!

P.P: ”DET STØYER SÅ FÆLT NÅR DU BRUKER SLIKE ORD”! ”Det vi forsøker på, er å hjelpe deg tilbake til arbeid!

Jeg svarer at DET FINNES JO INGEN HJELP! ”Dere har jo ingen hjelp å gi som er akseptabel”.

P.P: ”JO VI HAR DET”! – ”Det er de tilbudene vi har gitt deg”.

Jeg: ”Det har jeg svart på hva jeg mener om”!

B.B innskyter at hun trenger et svar fra meg innen 15. mai.

Legen sier til meg at de ikke har myndighet til å overprøve vedtaket som kommer fra NAV Arbeid, for det ligger ikke i deres mandat.

(Ingen forteller meg altså HVEM som har fattet en slik beslutning om ytterligere overgrep som ligger i de to ”valgene” presentert for meg. Ingen forteller HVEM den øverste myndighet for dette er).

Legen gjentar to ganger at han godt kan forstå at jeg ønsker meg en annen tilrettelegger ut fra min opplevelse av det hele! Det eneste andre alternativet de har sier han, for å opprettholde yrkesliv, er en annen variant og den er ikke svelgelig for deg i det hele tatt.
”DET ER EN VEI OM Å SYKELIGGJØRE DEG”!

Jeg svarer at ja, og at det vil da være et utenkelig overgrep!

Legen sier at DET TE ER BEKLAGELIGVIS DE ENESTE TO TEORETISKE ALTERNATIVENE DE SITTER MED!

Jeg: ”Har de i det hele tatt begrunnet sitt avslag med at overgripere og OPT ikke har gjort noe galt? ”Er det dette de mener at ligger til grunn”?

B.B svarer at jeg har levert inn EN klage som har blitt behandlet!

Jeg: ”12 – TOLV klager”!

B.B: ”Ja, og vi har fått tilbakemelding fra Arbeids- og velferdsdirektoratet at det ikke har skjedd noe galt i denne saken. De har ikke gjort noe galt, og dermed så er det ingen grunn til at du skal bytte tiltakssted”!

Jeg sier at jeg studerer Jus, og at jeg vet at det er lovfestet at en person som har opplevd trakassering skal bli hørt på og tatt på alvor (De som rett og slett mener at de har opplevd det! Ingen annen ”begrunnelse” behøves)! – ”Og det blir da opp til motparten å BEVISE at sådant aldri har funnet sted”. ”Så går jeg i retten med dette her, tror jeg at jeg har en god sak”! Det blir stille i påtakelig lang tid.

P.P sier så at han ønsker å klargjøre basismøtets funksjon, og at de kun er et RÅDGIVENDE organ….At de har lagt frem en tilbudsvariant til meg og at det selvsagt er opp til meg å vurdere om jeg tar i mot…..

Jeg svarer at dette setter meg i en UMULIG situasjon, jeg opplever dette som et nytt overgrep, og at jeg med dette blir satt i en situasjon som for meg blir helt UMULIG å takle!
”Jeg ville gjerne hatt en tilrettelegger og kommet meg ut i jobb og tjent penger, men dette har jeg måttet legge på is nå fordi at saken er slik som den er! Jeg har blitt trakassert og umyndiggjort i forferdelig lang tid og ikke fått svar på en eneste en av mine klager. Bare her, i dette, har det blitt begått uttallige brudd på forvaltningsloven”!

Da sier legen følgende:
- ” Hvis denne personen som du belyser at provoserer deg så sterkt at du nærmest får en mental sperre, så kunne man jo i og for seg søke støtte innenfor FAGKOMPETANSEN for evt. å kunne ASSISTERE deg i argumentasjonen for hvilken skadevirkning dette ville kunne få for deg ved å bli påtvunget denne personen. DA ER VI INNOM evt. PSYKOLOGI ELLER PSYKIATRI, FORDI JEG ANTAR AT DET MEST PROVOSERENDE FOR DEG, EFFEKTEN AV Å BLI PÅTVUNGET DENNE PERSONEN, MÅ DA VÆRE FOR DEG – PSYKISKE KOMPLIKASJONER”!

Jeg svarer at jeg har skrevet i klager til NAV at det vil være traumatisk for meg å komme tilbake igjen til OPT og bli behandlet på den måten jeg har blitt.

P.P sier at ”Vi får slippe det der nå”!

Jeg spør hva som vil skje hvis jeg takker nei til begge ”tilbudene” som er gitt.

B.B svarer meg at da vil NAV Arbeid avslutte attføringen min med ØYEBLIKKELIG VIRKNING!

Jeg: ”Så jeg blir TVUNGET TIL å gå tilbake til overgriper med andre ord”?

Legen: ”Det høres sånn ut”! ”For det eneste alternativet vi har er det andre alternativet, og det er ikke aktuelt”.

Vi snakker om klagesak, og jeg spør om det ikke er litt dumt av meg å klage når jeg tidligere har sendt inn i hvert fall 5-6 av klagene direkte til direktør Tor Saglie – siden han aldri har giddet å svare meg med et pennestrøk – OG faktisk ser ut til å få lov til å fortsette med denne fremferden?

P.P gjør oppmerksom på at klagesaken har en helt annen prosedyre osv.

Legen sier at HVIS JEG FÅR HEFTIG PSYKOLOGISK MEDHOLD med det at å bli konfrontert med din tidligere saksbehandler vil forvolde deg STOR SKADE, vil dette evt. STYRKE saken din! ”Du må DOKUMENTERE skadevirkningen du har blitt påført, og ALLIERE DEG MED EN ELLER ANNEN INNENFOR DET PSYKISKE HJELPEAPPARATET”!

Jeg: ”MEN JEG ER JO IKKE PSYKISK SYK”!

Legen: ”Men du hevder jo i og for seg at du har opplevd et traume”?

Jeg svarer at jeg har opplevd det som svært ubehagelig å erfare trakassering på det groveste, og det at jeg skal være nødt til å komme tilbake og måtte forholde meg til samme personen. Men det at jeg skal måtte inn i noen ”HEAVY PSYKOLOGISK UTREDNING PÅ GRUNN AV DET”, finner jeg helt utrolig”!

P.P sier: ”Det er to ting du ikke velger her i livet, (og jeg satt da og ventet på at han skulle si ”skatten og døden”), - ”og den ene av dem er hvilke arbeidskolleger du får. Og det er litt med det jeg sier innledningsvis her, at VI MÅ VITE OM DU ER GODT NOK RUSTET TIL …”

Jeg avbryter rasende: ”Ja men har du da ikke LEST godt nok saken jeg sendte til deg? Har du ikke FORSTÅTT den”? (X og Ys enestående trakassering som reaksjon på min varsling om overgrep når de hevdet at jeg var en konfliktskapende person som kom i konflikter med alt og alle på bakgrunn av at jeg hadde fått avslag på søknad om datakurs og klaget på at jeg ikke fikk disse siden jeg hadde FYSISKE funksjonshemminger, og at jeg derfor ville kunne jobbe hjemmefra og føle meg kompetent selv de dagene jeg var syk. Jeg hadde altså vært såpass ressurssterk og målrettet på det å også RASKERE få meg en jobb med disse kursene, at jeg møtte med Advokat for å klage på avslaget). -
”Det du sier nå er jo fullstendig USAKLIG”!

Da skynder P.P seg å si at ”Nei, nå begynner tiden å gå fra oss”, og flere svarer ja!

Legen: ”Hvis du mener at det du har vært utsatt for er så traumatiserende at du definerer det som et overgrep, så har du selvfølgelig muligheten til å melde dette som en psykisk påført skade”.

Jeg: ”Jeg kan melde det til politiet”.

Legen: ”Du kan gjøre hva du vil, men du kan melde det som SKADE og få det behandlet som det, for det du hevder, er at du har blitt påført en nærmest traumatiserende behandling som kan….”

Jeg: ”Ja, jeg synes den er fullstendig uakseptabel”!

Jeg spør panelet om hva i all verden jeg skal gjøre uten penger lenger i påvente av at jeg får meg jobb. ”Sosialkontoret” blir foreslått! Jeg spør om sosialkontoret da kan si til meg med loven i hånd at neida, du får ingen hjelp fordi du valgte selv å si nei takk til et tilbud hvor du hadde penger, så vi kan derfor ikke hjelpe deg.

Se det var det ingen som hadde noe forstand på.

U.U sier: ”Du vet hvor sosialkontoret på (…) er? Ja? ”Da får du gå dit og be om en time der, fordi jeg vet ikke hvordan de vurderer dette”!

Det hersker en total stillhet da alle bare reiser seg og går ut unntatt P.P og legen som forblir sittende ved bordet!

Jeg har snakket med nabo i en av blokkene rundt der jeg bor, og hun kunne fortelle meg følgende som jeg har fått lov til å publisere: Hun deltar i Arbeid med bistand ITAS på Økern. Noe av det første hennes tilrettelegger fortalte henne da hun begynte der, var at ”Bare så du vet det, så har du krav på bytte av tilrettelegger hvis du skulle komme til å oppleve at det ikke fungerer mellom oss”. Dette etter at naboen hadde forklart henne at hun hadde hatt problemer med saksbehandlere og tiltak på NAV Helsfyr tidligere, (der hvor jeg nå hører til). Så enkelt kan det gjøres hvis man er så heldig å treffe på ”rett person”. Men i dette faktum ligger det jo en enorm vilkårlighet som ingen rettsstat kan være bekjent av! Så da kan jeg vel ha grunnlag for blant annet å hevde at min sak nå vitterlig hører inn under de lovparagrafene som dreier seg om trakassering og diskriminering i tilknytning til de omfattende overgrepene som har tatt plass, eller hva, direktør Saglie? Nå eksisterer det jo et faktisk sammenligningsgrunnlag. De er jo særdeles kjent med fakta i min sak, og de to ”tilbudene” som NAV Arbeid presterte å gi meg på møtet er det jo en person i toppledelsen hos Arbeids- og velferdsdirektoratet som har godkjent.

Av Jeanine den 01/05/2008 - 13:56
0

For å ytterligere sette uhyrligheten i dette jeg har opplevd i perspektiv, har jeg klippet ut og limt inn utdrag fra Aftenposten debatt i dag fra nettopp: Direktør for Arbeids- og velferdsetaten Tor Saglie:

NAV trenger hjelp!
For NAVs del kan jeg si at vi skal bli bedre. Hvordan? Jo, vi ber om hjelp fra dem som vet best.
TOR SAGLIE,
arbeids- og velferdsdirektør Først publisert: 30.04.08 | Oppdatert: 30.04.08 kl. 10:53

Kommenter denne saken
Tanken bak NAV-reformen. Tusenvis av ansatte i NAV har for tiden en formidabel utfordring: Hver dag møter vi et stort antall mennesker som står utenfor arbeidslivet, og som kommer til oss med store forventninger. Hos oss skal de få en hjelp og service som utløser muligheter for arbeid og aktivitet. Dette er tanken bak NAV-reformen. Dette jobber vi på spreng for å få fullt ut realisert innen 2010.
Men brukerne våre har noen behov i dag. Brukere med funksjonshemninger eller psykiske lidelser forteller i undersøkelser at de har opplevd å bli møtt med uforstand og kunnskapsløshet både hos NAV og hos arbeidsgivere. Mange sier at evnen deres til å fungere i arbeidslivet blir nedvurdert, og at de sendes på tiltak som ikke bringer dem nærmere en vanlig jobb.
Forskjell mellom brukere.
(…) Ved et langt løp tilbake til arbeidslivet, kan det beløpe seg til flere millioner skattekroner. De skal kartlegge personens arbeidsevne, utdanning og erfaring, og behov for tilrettelegging på en arbeidsplass. De skal kjenne lover og regler på tvers av tre departementer, og kurs- og praksistilbud på tvers av alle fagområder og bransjer. For ikke å snakke om bransjenes egne behov for arbeidskraft.
Egnet til å motivere.
Sist, men ikke minst skal de ha en menneskekunnskap som gjør dem egnet til å motivere mennesker som kan ha blitt desillusjonert i møte med et tøft arbeidsliv eller de tidligere etater som nå inngår i NAV-familien.
Dette er krevende arbeid. Ikke misforstå, det er meningsfullt arbeid vi er motivert for å gjøre! Vi ønsker oppgaven, og vi skal knekke koden. Men vi har å gjøre med mennesker som erfarer seg langt fra arbeidslivet, og det enda Norge i fjor hadde et underskudd på arbeidskraft på 132000 årsverk.
Hvordan forholder vi oss til dette? Arbeidsgivere som tidligere har rekruttert personer med nedsatt funksjonsevne, gjør det igjen.
De vet at det lønner seg. Alle arbeidsgivere må få øynene opp for den store uutnyttede ressursen disse menneskene representerer. For NAVs del kan jeg si at vi skal bli bedre. Hvordan?
Vi ber om hjelp.
Jo, vi ber om hjelp fra dem som vet best. Fredag arrangerte vi et verksted der 90 brukere og ansatte møttes. Side om side jobbet de med å identifisere hva som kjennetegner en god samhandling og en prosess der muligheter utløses. I Gallup-undersøkelsen svarer 45 prosent at saksbehandleren får dem til å se nye muligheter.
Hvor ofte går du fra en samtale med en følelse av å ha sett nye muligheter for deg selv og fremtiden? Jeg synes dette er et oppløftende resultat, som peker på et veldig potensial.
Spiller på lag.
NAV er velsignet med et arbeidskorps som interesserer seg sterkt for det de gjør på jobben. Jeg mener det hverken er manglende vilje eller interesse hos våre saksbehandlere som gjør at enkelte brukere føler seg misforstått eller skuffet.
Jeg reiser mye rundt og treffer både ansatte og brukere. Deres direkte og levende historier gjør inntrykk, og jeg sitter ofte igjen med et bilde av at NAV-ansatte og brukere spiller på lag. At saksbehandleren oppriktig føler med en bruker som lider under arbeidslivets steile krav og NAV-reformens kjappe tempo.
Brukerne med oss.
Frem til 2010 har vi hendene fulle med å etablere NAV-kontorer, bygge kompetanse og lære nye arbeidsmåter. Det er fullt trøkk hos oss, hver eneste dag. Når du bygger om hjemme, kan det være vanskelig å få laget skikkelig middag hver dag. Man må nøye seg med en brødblings på den provisoriske kjøkkenbenken.
I NAV har vi brukerne med oss på byggeplassen. Nå har vi fått gode råd om hvordan vi sammen kan gjøre stunden på kjøkkenet så nyttig som mulig, inntil bygget er reist.
Samarbeider vi godt nå, har vi middagen klar før vi vet ordet av det. (Slutt).

Direktør Saglie – Jeg forstår ikke hva De sier!

Til slutt i denne omgang tar jeg med utdrag fra Jens Bjørneboes ”Om Formyndermennesker” som en debattant på SOL var så vennlig å sende meg. Jeg tror ikke at jeg trenger å tilkjennegi noen vid begrunnelse for hvorfor jeg velger å ta dette med;

Jens Bjørneboe: ”Om Formyndermennesker”.

Formyndermennesket er en menneskeart som - uten hensyn til eller variasjon i forhold til rase, farve, religion eller livsanskuelse - ser sin høyeste glede i å bestemme over andre menneskers tankeliv, lesning, ytringer og livsanskuelse. Som det fremgår av betegnelsen, ser formyndermennesket sin høyeste lykke, sin moralske overlegenhet i dette: Å formynde andre. Formyndermennesket vet bedre enn vi selv, hva som er til vårt eget beste, derfor vil han bestemme over oss - for å hjelpe oss. Formyndermennesket har selv den eneste rette, sanne tro: de som mener noe annet, er anarkister, nihilister, eller rett og slett uvitende, tåpelige og umoralske barn - som formyndermennesket må formynde.

Formyndermennesket drives aldri av maktsyke eller andre slette motiver, når det vil ha makt over oss. Formynder-mennesket har bare gode motiver. Det er vi som har slette motiver. Formyndermennesket vet det rette. Alt hva vi vet, er galt. Derfor er det en plikt for formyndermennesket å formynde oss, - ellers ville vi i vår formørkelse, uvitenhet og umoral daglig skade oss selv. Formyndermennesket frelser oss hver time på dagen. Og fordi formyndermennesket alltid har rett, alltid vet alle ting bedre enn oss som er små, tåpelige og umoralske, - er formyndermennesket forpliktet til å prøve å skaffe seg makten over oss (…).

Vi møter den autoritære holdning, lysten til å ha makt over andre, hos foreldre, lærere, prester, offiserer, politifolk og dommere: det er en selvfølge at autoritære mennesker gjerne søker seg inn i autoritære etater, autoritære yrker. Man finner dem derfor helt selvfølgelig i fengselsvesenet, retts-vesenet, politiet, skolevesenet, kirken, og i militærvesenet. deres høyeste ønske er å finne et sted hvor de kan ha makt over vergeløse mennesker, hvor deres ord er lov. Den aller viktigste forutsetning er at man ikke behøver å begrunne sine ord ved logikk eller erfaring, - men bare kan meddele sine ordre, slik som en dommer kan hevde sin mening, uten å måtte imøtegå motargument, eller en lærer av en viss type aldri liker å få oppriktige spørsmål (…).

Det autoritære menneske trives bare, det føler seg bare trygt og lykkelig, når det selv innordner seg i et system hvor det har folk over seg, og folk under seg, - når det blir sparket ovenfra, og selv kan sparke nedover.

Formyndermennesket er aldri et sterkt menneske, men alltid svakt og usikkert, fullt av angst og uten en virkelig selvtillit. Et sterkt og åndelig uavhengig menneske vil se jevnbyrdige, frie venner omkring seg, - ikke devote slaver og servile underordnede. Den autoritære holdning skyldes alltid frykten for å miste makt over andre, - og makt over andre er bare noe man vil ha når man ikke har makt over seg selv. Når man selv er ufri, feig og redd, - vil man se ufrie, feige og redde mennesker omkring seg. Alle som tenker selv er fiender.

For autoritære mennesker er all selvstendig tenkning en forbrytelse: Kritikk, som ikke bare i seg selv er en demokratisk rettighet, men en demokratisk borgerplikt, - blir av dem oppfattet som ondskap og uvilje. Alt som består er riktig, - å kritisere det er umoralsk.

Hvilke våpen har vi mot formyndermennesket?
Hva skal vi gjøre for å beskytte oss og vår tankefrihet mot formyndermenneskets angst for den selvstendige tanke?
Det første bud er: Tenk alltid selv. Dvs.: Lat aldri om du forstår noe du ikke forstår. Og lat aldri som du er enig i noe som du ikke er enig i eller ikke skjønner. Du har i ett og alt ansvaret for hver eneste ting som foregår hvor du oppholder deg.

Det annet bud er. Tro aldri på noe som blir fortalt deg av eldre mennesker, for de har alltid noe de vil skjule (…).

Det tredje bud er: Vær ulydig! Du lærer ingenting av å være lydig.

Det fjerde bud er: Du skal spørre! Dvs.: du skal spørre alle autoritære mennesker, alle formyndermennesker, om alle ting. Du skal tvinge dem til å begrunne hvert eneste ord de sier. Du skal spørre nøye, pedantisk og ubarmhjertig om punkt etter punkt. Hvert ord et formyndermenneske sier, skal du forlange en logisk redegjørelse for. Han skal ikke dø i synden (…).

Av Jeanine den 01/05/2008 - 13:59
0

Svar på Ingolfs spørsmål til meg (På Aftenposten debatt ”Jobb”) av 22.03.08. 08:15:

Jeg ser selvfølgelig ikke noen løsning i NAV- systemet nå. Jeg bekrefter derfor at jeg tar og fortsetter denne saken som praksis i offentlig saksbehandling, slik at jeg har grunnlag for å kunne være med på å fronte og informere om min inngående kjennskap til den offentlige uvitenhet. Anvendelse av utdannelsen jeg har tatt, er først og fremst rettet mot kommunikasjon og informasjon. Målet mitt ved å fortløpende utlevere denne saken i påvente av arbeid, er å forsøke å hindre at enda flere enn jeg i fremtiden skal være nødt til å bli slått i bakken av rene mafiametoder utført av fotfolk fra NAVs ledelse som i mitt tilfelle virket svært klare over at sådanne ble presentert på møtet. De hadde dog en ”jobb” å gjøre, og det var å formidle fra ledelsen til meg at jeg enten var nødt til å gå tilbake til overgriper, eller å ”velge” å underkaste meg en omfattende psykologisk utredning, hvilket legen så snedig forsøkte å vri min orientering mot ut fra stadig nye angrepsvinkler etter som møtet skred frem. Det vil selvfølgelig være rimelig å anta at denne type manipulering ikke hadde sitt utspring i noen personlig agenda fra legens side.

Allmennheten skal ikke lenger måtte finne seg i at ledelsen i det offentlige skal være skjermet fra en hver kritikk og at brukerne skal være prisgitt deres humør som her gir seg utslag i grov uforstand og misbruk av stillingsposisjoner.

Jeg skriver i et innlegg 23.03.08. 00:17 at det bør holdes for sannsynlig at toppledere i NAV for lengst kan ha gitt beskjed nedover i systemet om at min sak skal løses på en best mulig og rederlig måte, men at andre har misforstått dette. Det viser seg tvert i mot. Nye fakta i saken som ble presentert for meg på møtet, viser at det nettopp er toppledelsen i Arbeids- og velferdsdirektoratet som har valgt å bruke en god slump av samfunnets skattepenger på å sende et helt panel med underordnede bare for å ”presentere disse to tilbudene” de velger å kalle det for meg. Lignende manipulasjon som samkjørte aktører forsøkte å bearbeide meg med på møtet, ville aldri ha kunnet blitt satt på et papir! Således har jeg et solid grunnlag for å tro at ”mulighetene” gitt på møtet er enten forfattet – og / eller godkjent av direktør Saglie personlig som har bred kjennskap til min historie som omfatter varslinger om overgrep begått av ikke bare NB på OPT, men også av X.X og Y.Y på NAV.

Kvinne 07 svarte meg 18.03.08. 07:33 blant annet dette: (…) ”Å søke arbeid gjennom NAV systemet, er faktisk ingen fordel. Tvert i mot. NAV systemet stigmatiserer brukerne sine, også overfor potensielle arbeidsgivere. Dette er et villet system. Holdninger fra øverste ledelse i Arbeids- og inkluderingsdepartementet gjennomsyrer hele systemet(…).

Jeg kan, i tillegg til denne observante erfaringen av det hele, overhodet ikke ha noen som helst tillit til ”NAVs gode vilje” som består i å koble enda en person sammen med NB i OPT, altså at NAV setter inn ”ekstra ressurser” med den angivelige intensjonen ”å sikre kvaliteten i tilbudet gitt til meg”. I lys av sakens stilling oppleves dette som en feig og rimelig gjennomsiktig fordreid fremming av deres egentlige intensjoner. Jeg behøver ikke en gang å være nødt til å spekulere i om NAV har bakenforliggende slette motiver med å foreta et slikt trekk. Dette fordi det først og fremst faller på sin egen urimelighet. Det burde være innlysende for ledelsen at ingen mennesker i min situasjon ville bli glade og oppleve at noe slikt som dette virkelig var en god idè! Denne ”ukjente” personen ”som attpåtil ingen i møtet ”visste navnet på”, arbeider jo for NAV.

NAV på sin side, har kun godtatt OPTs side av saken, og ”leverer” meg eventuelt tilbake til overgriper etter at de har kommet med en sterk anbefaling til meg om å få meg erklært psykisk syk! Som legen sa: ”En sykeliggjøring av deg” (finnes som ”andrevalg”). Her er altså kommet til TO personer som i fortsettelsen skal ”samhandle med meg”, og ingen av dem vil selvfølgelig være uhildede hva saken angår. Vil det virkelig være rimelig å anta at en person som har blitt innklaget for grov trakassering skal kunne forholde seg likegyldig og upåvirket til alt som har skjedd og attpåtil forventes å være så profesjonell at alle hennes videre ageringer i min sak skal utføres sammen med meg med tanke og sikte på mitt aller beste? Dette faller altså på sin egen urimelighet og jeg vil be om at direktør Saglie må avslutte overgrepene i denne sørgelige farsen omgående. Når panelet nekter å navngi en ansvarlig person for denne menneskelige tragedien, så vil jeg holde direktøren personlig ansvarlig for unnlatelse av riktig, forsvarlig og etisk oppfølging alle overgrep, trakassering og lovbrudd som har funnet sted i min sak. En såpass lavpannet bølleopptreden som har forekommet i denne saken kan ikke tåles.

Jeg tar igjen med kort utdrag fra direktør Saglies siste meningsløse propaganda av 30.04.2008:
(…) Hver dag møter vi et stort antall mennesker som står utenfor arbeidslivet, og som kommer til oss med store forventninger. Hos oss skal de få en hjelp og service som utløser muligheter for arbeid og aktivitet. Dette er tanken bak NAV-reformen (…) Fredag arrangerte vi et verksted der 90 brukere og ansatte møttes. Side om side jobbet de med å identifisere hva som kjennetegner en god samhandling og en prosess der muligheter utløses. I Gallup-undersøkelsen svarer 45 prosent at saksbehandleren får dem til å se nye muligheter.
Hvor ofte går du fra en samtale med en følelse av å ha sett nye muligheter for deg selv og fremtiden? Jeg synes dette er et oppløftende resultat, som peker på et veldig potensial (…).

Som jeg tidligere har uttalt: ”Direktør Saglie – Jeg forstår ikke hva De sier”!

JEG gikk ut fra ”samtalen” med panelet i møtet og sa før jeg gikk at nå skulle jeg virkelig oppleve å gå en trygg fremtid i møte…….

Jeg oppfordrer direktøren sterkt til å revurdere sin opptreden i min sak og i alle saker hvor andre mennesker enn meg opplever seg trakassert av ansatte i NAV. Jeg ønsker å stille direktøren et spørsmål om han mener at hans offentlige uttalelser her er forenlig med hvordan hans uoffisielle opptreden og ageringer kommer til syne overfor mennesker som virkelig trenger og ber om hans hjelp!

Jeg har skjulte fysiske funksjonshemminger, og har slitt i mange år med respirasjonsproblemer på grunn av svulst som vokste inn i luftrøret. Synes Direktøren der han sitter trygt med et godt og solid omdømme, omgitt av gode kollegaer i sin godt betalte jobb at jeg i tillegg til dette fortjener å bli ofret på prestisjens alter i denne svært belastende saken? Det eneste jeg ønsket var bare å få byttet til en tilrettelegger som ikke benyttet seg av trakassering men som evnet å oppføre seg på en rederlig, kompetent og tillitvekkende måte! Var dette alt for mye forlangt? Den store og ”uangripelige” ledelsen har nå selv klart å vise at de har sunket ned på det laveste nivå ved at de har sett seg nødt til å herje vilt med, og overkjøre en enslig funksjonshemmet person som våger å fremsette varsling om overgrep og derav ber om en annen tilrettelegger, og det i et så stort omfang at de velger å sette inn ressurser på FEM personer (som opprinnelig ville vært SYV hvis jeg ikke hadde sagt fra) - med et ”tilbud” til meg om å sykeliggjøre meg selv!

Ved å se på overgrepene i min sak og brudd på en del lover som her har tatt plass, må man kunne sette spørsmål ved hvordan det er ledelsen i NAV behandler ANDRE mennesker som kommer med klager til dem! Det er det mange som allerede har belyst, bare her på forumet. Ikke alle har ressurser å bruke på å klage over trakasseringen og feilbehandlingen som bare fremholdes og pågår i stort omfang overfor brukere av hjelpetjenester. Det vil derfor bli rettssak.

Arbeidsmiljølovens § 13. 1. ledd, setter forbud mot direkte og indirekte diskriminering på grunn av (…) funksjonshemming. Trakassering og instruks om å diskriminere personer av ulike grunner, regnes som DISKRIMINERING jfr. § 13-1. andre ledd.

Forbudet mot trakassering i diskrimineringsloven er ABSOLUTT! §§ 4.5.
Loven skal gjelde på ALLE samfunnsområder, herunder i arbeidslivet.

Trakassering på grunn av nedsatt funksjonsevne (…) er forbudt. Med trakassering, menes handlinger, unnlatelser eller ytringer som virker eller har til formål å virke KRENKENDE, SKREMMENDE, FIENDTLIGE, NEDVERDIGENDE eller YDMYKENDE.