Norge og Den nye verdensorden

Jeg tror ikke at det i fremtiden vil bli skapt et nytt samfunnssystem (The New World Order) eller en verdensregjering.
The New World Order var en realitet i 1913 da the Federal Reserve Act ble vedtatt og verdensregjeringen var et faktum da FN ble opprettet i 1945.

The New World Order er det samfunnet vi har i dag, og det forandres ved ”administrative forandringer”. Det vil si at det aller meste som står i Rotschilds arbeidsdokument, Protokollene (”Sions Vises Protokoller), allerede er oppfylt i dag.

The Establishment har skapt et samfunn eller en samfunnsstruktur hvor de ikke kontrollerer innholdet i samfunnsstrukturen, men hvor de kontrollerer selve strukturen. Så lenge de har kontroll på strukturen eller retningen (Staten, nasjonalbank, lovene, massemedia, utdannelse og kultur osv.), så kan individene i samfunnet få lov til å gjøre hva de vil. Nettopp fordi strukturen i samfunnet fører til at makt og penger uansett flyter til dem som kontroller strukturen.

Men hvordan klarer bank-baronene, The Establishment, å styre et så høyt utviklet land som Norge?
Jo, dette gjør de ved å styre regjeringene ved hjelp av OECD, Verdensbanken og Det internasjonale Valutafond (IMF), og et nytt program som kalles for New Public
Management (NPM). De som kunne ha gjort noe med systemet eller strukturen har blitt en del av den. Det norske folket av i dag tror dette systemet er det eneste
riktige (de har aldri opplevd noe annet) og de vil forsvare det for alt i verden. De ”edlere” av ”folket” er medlemmer av Frimureriet og andre Ordener, og er mer
opptatt av å forandre seg selv enn å forandre samfunnet. De andre som kunne gjort noe med denne ”strukturen” er fotballtilhengere, driver med religioner, er opptatt av Alternativ-bevegelsen, er opptatt av musikk og kultur, eller de ruser seg osv.

OECD, Organization for Economic Cooperation and Development, eller på norsk; Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling, ble opprettet 30.
september 1961. Det heter seg at organisasjonens oppgaver er å fremme økonomisk vekst i medlemslandene, å samarbeide om konjunkturpolitikken og å bidra til å utvide Hjernen og Gud – 467 verdenshandelen på multilateralt ikke diskriminerende grunnlag. Hvert år kommer det representanter fra organisasjonen som forteller (gir råd) norske politikere hvordan de bør styre landet; gjennom en årrekke har de gitt råd som har liberalisert norsk næringsliv og som har barbert velferdsordningene.

På grunn av OECD har vi ikke bare fått en pensjonsreform, men vi får også høyere egenandeler i helsetjenesten og hardere betingelser for de arbeidsledige som har blitt skviset ut av arbeidsmarkedet på grunn av den samme turbokapitalisme som OECD har vært med på å innføre i Norge. Det er rett og slett slik at hvert land som er medlem, også Norge, sender en delegasjon som gir én stemme i rådet, dermed er rådets beslutninger enstemmige og bindende for de 27 medlemslandenes regjeringer. OECD het først OEEC (Organization for European Economic Co-operation), og ble opprettet i 1948 for å organisere og fordele Marshallhjelpen fra USA og for å sette opp en gjenreisningsplan for Europa.
Dermed fikk USA en stor innflytelse på europeisk politikk og organisering.

Grunnen til at velferdsordningene blir reformert, er at de som trenger velferden, skal betale for at de internasjonale bankbaronene skal kunne trekke store
mengder med penger ut av Norge. Dette blir på en måte stilltiende (og uvitende) akseptert av finanseliten i Norge som også blir rikere på de fattiges bekostning:
Vi har på grunn av OECD fått en fri flyt av varer, tjenester og kapital, og en liberalisert næringslovgivning som har ført til at Norge de siste årene har mistet
50 000 industriarbeidsplasser, akkurat slik det har blitt gjort ved Union i Skien.

Noen av de største bedriftene i Norge, som Statoil og Telenor, har blitt privatisert og store aksjeposter har blitt solgt ut av landet, fortrinnsvis til amerikanere. Den
offentlige forvaltning har blitt oppstykket og omstilt, mens statlige bedrifter har blitt delprivatisert, slanket, konkurranseutsatt og solgt ut av landet. Hvordan har man
klart dette?

Man skulle jo tro at norske politikere var noenlunde proteksjonistiske og at de elsket sitt eget land så høyt at de ville ta vare på det. Nei de har ikke bare blitt hjernevasket av OECD og IMF (det Internasjonale Valutafond), de har også blitt skolert gjennom et program som kalles for New Public Management som
ble innført i Europa for litt over 20 år siden i England under Thatcher og i USA under Reagan. Siden begynnelsen av 1980-tallet har norske ledere, blitt skolert og
hjernevasket av amerikanske ideer. En av de ivrigste til å innføre NPM til Norge var statsråd Victor D. Norman, deretter moderniseringsministeren, Morten A. Meyer.
På universiteter, høyskoler og forskningsinstitusjoner har det blitt gitt kurs i New Public Management - som rett og slett fører til at Norges verdier blir ført ut av landet.

Først føres mye av makten i Norge vekk fra politikken, og makten blir deretter overført til ”administrasjonene”. Deretter skal lederne i Norge, administratorene,
ikke bare ha rett til å lede, men de skal forplikte seg til å være servile overfor et nytt system (New Public Management) som raserer velferdsstaten. Det fokuseres
på kostnadseffektivitet og markedsretting for å sikre den politiske styringen – større enheter skal gi stordriftsfordeler - det hele blir sminket på og maskert med begrep som ”effektivitet, kvalitet, avhierarkisering, delegering, helhetlig forståelse, samt mål og resultatstyring”. I NPM vil de innføre bruk av styringsprinsipper, organisering, 468 – Hjernen og Gud teknikker og ledelsesidealer fra privat næringsliv til utviklingen av offentlig sektor – eller for å si det på en annen måte; til nedbyggingen av den offentlig sektor.

For å kunne selge ut av landet må de først gjøre om offentlige bedrifter til aksjeselskaper som kan privatiseres: Statoil, Statkraft, Telenor, Posten, NSB, Jernbaneverket, energiselskapene og vannverkene. Deretter må de bygge ned den offentlige sektor, den politiske styringen må reduseres og makten må overføres til administratorer som er servile overfor det nye system. Noe av det viktigste i blir å fjerne den norske nasjonalstaten, det vil si å få Norge inn i EU, slik at det ikke finnes offentlige organer eller folkelige maktstrukturer som kan ta vare på norske naturressurser. Det som er spesielt er at den alminnelige mann og kvinne i gata, folket, ikke engang vet hva New Public Management er for noe
.