Når man elsker en annen

Jeg gikk gjennom noe liknende med min kjæreste for noen år siden. Plutselig var han usikker på om han elsket meg, ønsket å ta en pause, ville egentlig gjøre det slutt. Smerten var helt uutholdelig, jeg var helt knust. Fikk heller ingen god grunn, bare at "noe" hadde skjedd. Jeg nektet å tro på det, at han bare kunne slutte å elske meg plutselig, og holdt ut. Prøvde å gi ham pusterom (men var ikke sååå flink til det må jeg innrømme), tid til å savne meg og innse hvor mye han mistet ved å gå fra meg.

Heldigvis gikk det bra med oss, han fant tilbake til følelsene sine og innså at han aldri hadde sluttet å elske meg. Men det var mange tårer, det tok lang tid før jeg lærte meg å stole på ham igjen, og enda er tvilen der innimellom - noe som er veldig synd for før dette var jeg utrolig sikker på både ham og oss. Nå kommer jeg alltid til å være litt i tvil, men det er noe jeg bare må leve med. Heller det enn å være uten ham.

Så... jeg vil vel egentlig bare si at det finnes håp! Og dersom dere ikke skulle finne tilbake til hverandre så går det bra det også. Da var det ikke ment til å bli og du fortjener jo noen som faktisk elsker deg og vil ha deg! :) Men jeg krysser fingrene for at dere finner tilbake til hverandre, og at det som skiller dere er overkommelig!

Klemmer fra meg! :)

Tusen takk for din respons Anonym. Det var virkelig godt å høre at det gikk bra med dere tilslutt, selv om det er synd at du ikke kan stole fullt på han hele tiden. Jeg har fortsatt håpen, men er selvsagt redd. Hva om han finner en annen?
Jeg ønsker deg og din mann lykke til videre :)

kjærlighetssorg er bare ufattelig vondt og man vet aldri hvor lenge det vedvarer:(
men jeg lurer på en ting. har du spurt han om han har vært uttro ? eller er det allerede helt avklart?
jeg opplever kamerater som erkjenner for meg at de har vært uttro med dama si, men heller gjør det slutt pga. at de ikke klarer å si noe om det.
selv om de egentlig angrer seg og vil prøve med dama igjen.
uansett! lykke til! ta vare på deg selv, vær med venner og finn på ting sammen, så ser du iallfall at noen alltid vil være der for deg resten av ditt liv:)

Sjekk healmybrokenheart.com

Kjemp for han, og ikke vær vinglete men klar og tydelig om hva du vil.. Er det ingen respons, så har du det bedre uten en som ikke er gla i deg. Er han gla i deg, så vil han kjempe for forholdet...

Takk for gode tips, som jeg allerede har hatt nytte av. Mange forskjellige tips her, og jeg er glad for dem. Jeg vil garantert få bruk for dem, både i dette klissklasset og sannsynigvis i andre forhold også :) :) 
 

Holder med:)))

jeg var nylig gjennom akkurat det samme som deg! og jeg er fortsatt knust.. sitter igjen som et spørsmålstegn. Men det er ikke første gangen han har gjort dette mot meg, men denne gangen har jeg bestemt meg for å holde ut, høre på de andre på forumet her å ikke krype for noen! en som elsker deg, kjemper for deg.. jeg har innsett det nå, alle gode minner er vonde..jeg tenker på han når jeg våkner, dagdrømmer og i søvne...har lyst å sende mail, sms osv...få han til å se hva han går glipp av for han har følelser for meg ennå. Lyst å kjenne kroppen hans mot min.. smerten er stor, men vi må nok bare holde ut:)

Stay strong!

Vi burde ikke finne oss i at noen menn behandler oss på denne måten. La han føle hvordan det er å bli såret! 
Vi kvinner holder alltid ut, men fortjener å leve godt også.
 

det er sant livet. jeg er glad i min mann, mens jeg også savner en annen mann som kanskjer vite ikke at jeg er glad i han som jeg var før. jeg glad i han før jeg traff min mann og gifte med min mann. jeg har sagt at jeg liker han, men han sa han har en jente som han være med og jeg hørte fra andre at han liker meg som en søster, derfor valgt meg min mann. Nå er det veldig vondt for meg fordi jeg er enda savner han, selv om jeg er veldig glad i min mann. Jeg vil gjerne vite at han er lykkelig i hans livet, men det går ikke. Han snakker ikke med meg fordi vi er ikke venner. Jeg bare prøve å høre om han fra andre måte. Det gjør vondt for meg, hofffffffff