Mine og dine barn

Vis som: | |
2

Er i ferd med å forelske meg i en mann med to barn. De er 9 og 13, mine barne er 1 og 5. Ser jo nå at det blir veldig stor aldersforskjell på ungene om dette forholdet skulle vise seg å bli noe alvorlig. Derfor lurer jeg på om det er noen med erfaring på dette området... noen som har flyttet sammen med noen som har unger som er enten eldre eller yngre enn sine egne. Tenker jo at det kan bli tøft for hans unger og plutselig fa to småsøsken...

Av Anonym den 07/04/2011 - 00:21
1

Jeg tenker vel at de bare vil synes det er koselig med 2 småsøsken, så lenge de ikke får alt for mye ansvar for dem

Av Anonym den 07/04/2011 - 07:40
2

kan så klart by på utfordringer:) Jeg har barn som var 11 og 14 når jeg ble sammen med han jeg bor med nå. Hans barn var 2 og 4...ikke bestandig like lett,men værst pga moren til hans barn var helt håpløs og ha med og gjøre.(og nei det var ikke mannen min som var utro, men HUN og nå bor hun med den mannen hun var utro med) Nå blir de 5 og 7 og mine 13 og 17...har da funket på et vis:) Tror det blir lettest for deg egentlig, og gå inn i nytt forhold? Men det er nesten bedre med den store aldersforskjellen, da blir det mye mindre konflikter mellom barna. Og så er det viktig for dere alle at dere som voksne ikke er for "hårsåre" ang egne barn. Og legg opp en ordentlig plan, på hvem som skal ha ansvar for hva...kan du irettesette hans barn? og han dine? utrolig viktig og være enige her. Jeg må bare si at jeg syns ikke dette mine og dine barn opplegget, er særlig enkelt. Hadde ikke valgt det, om det ikke var for at jeg forelsket meg pladask:) Det oppstår lett konflikter, og er man ikke da villig til og yte/ofre, ja så går det ikke!!!

Av Aurora... den 07/04/2011 - 08:38
0

Jeg tror dere kan få det fantastisk sammen. Dere må bare passe på at hvert enkelt barn får oppmerksomhet og egentid med dere voksne. Dette kan bli en super sammensveiset gjeng. Folk problematiserer alt for mye... tenk positivt! Tenk så flott det er å være del av en stor familie. En gavepakke fyllt med trygghet, omsorg, morro og kjærlighet.

Av Anonym den 08/04/2011 - 18:34
2

Den som intet våger, intet vinner. Har barna truffet hverandre? Vær så åpne med de eldste som mulig om situasjonen - at dere er glade i hverandre og at dette forholdet er så seriøst at dere kommer til å flytte sammen på sikt. Da vet barna hva de har i vente, og dere får tid til å bygge opp en positiv relasjon til hverandre først, før hverdagslivet sammen byr på utfordringer.

Alt jeg kan si er at dere MÅ finne en FELLES BASE for hvordan det NYE hjemmet dere skaper skal være, som dere begge fronter sammen overfor barna. Barna må vite at her i huset er det de voksne som bestemmer hvordan "hjemmekulturen" skal være (akseptert/uakseptert oppførsel, rydde opp etter seg i fellesareal, husplikter, irettesettelse (start forsiktig, men det er SVÆRT viktig at dere kan irettesette hverandres barn, da dere voksne skal leve i felles hjem etc).

Alt jeg vet er at dette vil by på svært mange uforutsette utfordringer som det er viktig at du og kjæresten din løser sammen, men det vil også by på mye glede. Jeg tror aldersforskjell er det lettere i hverdagen, men verre i ferier da man som familie ofte må tilpasse seg eller dele seg opp pga forskjellig aktivitetsbehov. Du kommer nok til å føle at det er litt i overkant mange behov å ta hensyn til...

Av Anonym den 11/04/2011 - 09:35
1

Detta går bra, det. Bare husk å lytte litt til barna, er ikke farlig å snakke med dem, være litt ærlig. Ikke tro at noen av dere skal fylle far eller mors sko, det kan dere aldri overfor hverandres barn! Vær heller gode voksenpersoner i deres ste-barns liv, trygge og gode voksne som blir som en ressurs for barna. Og for all del, snakk sammen om hvilke regler som gjelder for alle på deres hjemmebane, ikke gjør forskjell på mine og dine barn, men lær likevel barna at det finnes forskjeller mht alderen deres. La dem kjenne atr de alle er likeverdige, så tror jeg barna har det bra. Jeg tror også det er lurt å bruke litt tid på kun sine egne barn i blandt, både du med dine og han med sine, hver for dere uten den andres innblanding. Bare det ikke gjøres på urettferdig vis for de andre. Jeg mener at barna har krav på litt tid innimellom der de ikke må dele forelderen sin med andre, det er ikke de som har skilt seg eller skaffet seg ste-søsken og ny kjæreste.... her må vi voksne skape balanse og åpenhet rundt situasjonen. Her i huset har vi tre barn hver. mine bor sammen med oss og er hos sin far annenhver helg, og hans barn er hos oss annenhver helg samtidig som mine er hjemme. På barnehelger er vi sammen som en stor familie og gjør ting sammen. I tillegg gjør vi ting hver for oss med bare våre egne barn i blandt og det er godt for alle.

Av Anonym den 12/05/2011 - 11:25
1

det er så bra og dele seg opp i han med sine barn og du med dine barn. Det skaper bare avstand, vær heller sammen som en stor gjeng. Og skulle det oppstå noe så er det bare og snakke om det. Vi har aldri barnefri, da det er en far som ikke er i bildet her. Men vi har hans barn annen hver helg og i ferier og sånn. Det beste er nok og ikke lage for mye styr rundt dette her, det er ikke synd på barna. Så dere må ikke falle i den fella og tro dere må kompensere for situasjonen. Her er alle barna glade for den situasjonen vi er havnet i, de syns det er fint med 2 hjem:)