Mine favorittdikt

Vis som: | |
18

”Borte” av Henrik Ibsen (1871, realismen)

De siste gjester
vi fulgte til grinden;
farvelets rester
tok nattevinden.

I tifold øde
lå håven og huset,
hvor toner søde
meg nyss beruset.

Det var en fest kun,
før natten den sorte;
hun var en gjest kun, -
og nu er hun borte.

”Ringen” av Herman Wildenvey (1930, nyrealismen)

Min kjæreste gav meg
en gullring i feste.
Så ble det forbi
og det var vel det beste

Nå ber han om ringen
men det vil jeg nekte;
for vel var han falsk,
men hans ring – den var ekte!

”Atom-kjernen” av Tarjei Vesaas (1947, modernismen)

Det store dyret
som vi har ropt på
og bedi etter,
har omsider høyrt bønna vår.

Som vi ville,
fekk vi det –
så er det vel godt.
Det kom i første fred og fridoms år.

Er du bleikare?
Er det litt annleis
enn du tenkte
- der du aller ytst ved stupet står?

Av Gutt18 den 04/04/2006 - 21:53
16

Jo, enig. Du kommer med flere fine og velutrystedde dikt her. Tarjei Vesaas var en stor man.

Av Strubbe den 04/04/2006 - 21:56
17

Realismen kom med mye bra til den norske diktningen.

Da ville man i korte trekk:
· Dikterne ville skildre virkeligheten så nøyaktig som mulig.

· I Norge var det en rekke allmennskilge, sosiale- og økonomiske problemer. Problemene ble stadig mer iøynefallende på grunn av industrialiseringen og de nye tankene i tiden. (Darwinismen, positivismen).

Darwinismen: Alles kamp mot alle. "Survival of the fittest". Mennesket er et produkt av arv og miljø.

Positivismen: Auguste Compte. Nektet å tro på overnaturlige ting.

Dikterne ønsket å gjøre folk oppmerksomme på problemene. - De tok derfor disse problemene opp i sine noveller, romaner og skuespill.

· Dikterne skrev om alt de syntes var galt i samfunnet, på en slik måte at folk som leste eller hørte om det de skrev, begynte å tenke over/diskutere problemene. " - de tok problemene opp til debatt - " (dikterne gav ingen løsning på problemene).

· Dikterne ønsket å kjempe for individets frigjøring mot samfunnets krav om tilpasning.