Konsekvenser av utroskap

Vis som: | |
4

Sorg-raseri-psykiske lidelser- hevn- vold- drap- skillsmisser- familiesplittelse-rusproblemer- desillusjonerte barn-
oppgitthet- økonomisk ruin- kriminalitet- apati- mister jobb- aldri glad mer- tap av humor- redusert sexlyst grunnet depresjon- selvmord- familietragedier- smitteeffekt jfr samfunnet- baksnakkeri- fiendskap- hat- spiseforstyrrelser- mobbing- skam- løgner- tillitstap- kjønnsykdommer- kroppslig forfall- forakt!

Av hmmm den 22/09/2007 - 20:39
0

ikke hvis partneren ikke vet om! det er jo det som er hele spenningen.

Av hmmm den 22/09/2007 - 20:42
0

Er det den som er utro eller den som er blitt bedratt?

Av dydig? den 22/09/2007 - 22:42
3

jepp, dette er følelser jeg kjenner igjen.... hvordan kan noen påføre andre slik smerte? for en liten stunds nytelse? utroskap må være noe av det verste du kan gjøre mot en du er glad i....hvorfor gjør noen dette? skulle gjerne visst det...

Av ........ den 22/09/2007 - 23:21
0

man ikke er sååå glad i partner lenger.
man er ikke utro hvis alt er bra der man allerede er.
noe mangler i det forholdet man er i.
jeg prøver ikke å unnskylde utroskap. man burde selvfølgelig gjøre det slutt før man er utro. men noen ganger møter man en ny med alle de rette følelsene man savner helt uventet. og da er man midt oppi det. andre ganger er det bare feighet..

men det er det som er grunnen.

Av June den 22/09/2007 - 23:52
1

Utroskap blir bygget på den spenningen OG ofte på mangel på ting i det forholdet man er i, men det resulterer vel ofte i anger og dårlig sammvittighet, hvertfall hvis det er igjen noen følelser for den man lever sammen med. Uansett skal man ikke være utro..det er noe av det styggeste man gjør mot en man er glad i. Det var mange typer reaksjoner som du nevnte, men skal nok si meg enig i mange av dem dersom det kommer ut at man har blitt bedratt.

Av KillGirl den 23/09/2007 - 00:00
6

..er ren skjær egoisme, og ikke noe annet. Hvis noe er galt i forholdet du allerede har, burde du ikke da forsøke å rette opp problemet før du oppsøker andre? Å gjøre det slutt kan være en god løsning. Før eller siden går jo alt til h.. uansett hvis du velger å være utro. Å ta ansvar for det som skurrer, er en mer rasjonell og voksen variant. Finn ut av det! Samliv er ikke enkelt. Forsøk å se livet gjennom den andres øyne. Utroskap derimot, er definitivt den mest ødeleggende løsningen av de alle. Den er kun basert på tilfredsstillelse av eget behov, enten behovet skyldes mangel på sex, spenning, nærhet..or you name it. Med andre ord er utroskap en egoistisk handling fullstendig fri for empati og respekt for partneren. Jeg hater tanken på utroskap. Jeg vil heller dø enn å oppleve det en gang til..

Av Sørensen den 23/09/2007 - 01:43
0

Ofte er manglende nærhet, ømhet, sex og kjærlighet årsaken til at noen vil ut av forholdet man er i! Men det er ikke rett å lete etter ny kjæreste, sexpartner når man er i et forhold uansett! Man bør gjøre det slutt hvis det er slik! Men jeg vet av ei jente som var utro mot kjæresten! Hun sa hun elsket kjæresten sin, alle syntes det var et supert par. Han blomstret, hun blomstret og alt var bra. Men en dag møtte hun en gutt som likte henne, han ble en del av vennekretsen der. Hun syns han var kjekk, men holdt seg unna! Gutten var pågående og engang på en fest klarte han å rote litt med henne! Hun angret seg, gjorde det slutt med kjæresten sin og det ble bare sorgen. Et helt år i etterkant var det bare triste øyne å se og både hun og han bleknet! Det endte med klandring og gråt! Jenta taklet ikke å gå tilbake etter det som skjedde! Hun spurte han engang om han ikke ville ha henne tilbake, han ville det meget gjerne, men tilliten var brutt! Dem dro hver til sitt. Hun var lenge alene, han følte seg sveket og sørget veldig. Men han hatet ikke jenta, han elsket henne og forstod ikke at hun kunne la det skje! Han utvikler selvforakt. Bitter på seg selv og livet er han ikke noe pen lenger! Han var veldig kjekk og pen den tid han hadde det bra med sin kjæreste! Den gutte elsket virkelig den jenta! Noen ganger er det bare trist når slikt skjer som ulykksalig utroskap og løgner! Personlig mener jeg utroskap kan tilgis hvis man virkelig angrer på noe dumt! Men da må alle kort legges på bordet.

Jeg hadde håpet dem fant tilbake til hverandre igjen. Jeg kjenner begge og dem er bra mennesker begge to og den kjemien som var mellom dem var utrolig god! Dem gav hverandre slik kjærlighet og blomstret så at man ble bent misunnelig at man ikke opplevde den kjærligheten selv!

Jeg har sett en god venn og venninne bli skadet av kjærligheten. Det er trist å se! Jeg har kjent dem begge lenge og vet dem gav hverandre mye glede. Utroskapen det var snakk om var ikke samleie. Men den som var utro klandret seg selv at det gikk så langt som det gikk. Tilgav ikke seg selv og endte et forhold de færreste opplever. Dem var skapt for hverandre!

Derfor er det ikke slik at utroskap er et bevis på manglende kjærlighet. Noen ganger sitter man midt i det og får ikke stoppet tidsnok.

Av huff den 23/09/2007 - 06:17
0

plutselig blir du forelsket i en annen som står i en likedan situsjon som deg selv, hva skal du da gjøre? fortsette å leve resten av ditt liv i et ekteskap som er på felgen. eller leve ut lykken igjen? skal man fornekte følelser for en annen resten av livet ditt? det er lenge... utroskap er jo et symptom på det forholdet man er i.

Av Ava den 23/09/2007 - 07:54
2

Utroskap er ikke alltid et symptom på at noe er galt i et forhold, bare at noe er galt i hodet på den som er utro. Det finns mennesker som vil ha i pose og sekk, en god og trygg partner hjemme og elskerinner/one nights stands der ute. Disse menneskene har ikke evne til å virkelig elske noen, de har en lav selvtillit og må hele tiden søke bekreftelse hos andre enn sin partner. I tillegg kan de være meget sjalu og kontrollerende ovenfor sin partner da de er livredd for at parteren skal være utro. Da de har så lett for å være det selv, uten skrupler og dårlig samvittighet, tenker de at slik er sikkert partneren min også. De spinner et nett av usikkerhet, kontroll, sjalusi og svik rundt seg selv og sin partner og evt. barn.
Jeg har vært igjennom alt dette, fikk til og med en kjønnssykdom da jeg gikk gravid med vårt felles barn. Smittet av han som skulle beskytte sin familie, det kunne også ha skadet vårt barn. Lidelsen jeg gikk i gjennom i ettertid var grusomme, da alt kom for en dag, da det gikk opp for meg at han hadde hatt elskerinner og tilfeldige møter i de årene vi var sammen datt jeg helt sammen. Men jeg måtte tvinge meg til å holde meg oppreist, jeg hadde jo verdens mest vidunderlige barn å ta vare på... Er over det nå, livet går videre og det er lys i tunnelen. Så ikke gi opp håpet alle dere som sliter.. Hilsen Meg :-)

Av duppedingsa den 23/09/2007 - 10:00
0

syntes vel kanskje du har et litt vel nedverdigende syn på den bedratte.. de fleste er såpass sterke at de kommer seg gjennom dette, og det høres ut som du mener den bedratte er så svak at hele livet går i dass for alltid!!og et utroskap har sjelden med seg ALLE disse faktorene som du nevner.. men for all del- man skal ikke kjimse av utroskap, det er ikke det jeg mener- de utro menneskene er råtne folk uten empati for andre!!

Av KillGirl den 23/09/2007 - 10:37
0

..skylden for utroskapet på alt annet og alle andre enn seg selv. Ofte er det forholdet eller partneren det er noe galt med, ikke den utroe selv. Skyldes det en så lav selvtillit hos vedkommende at han ikke makter å ta ansvaret for sine egne handlinger? Eller er han så perfekt i egne øyne, nettopp fordi han tar ansvar og løser alt på egen hånd? Min mann hadde flere "venninner" da jeg traff han. Det var damer han absolutt ikke ønsket å ha som kjærester ifølge han selv, men som av vennskapelige grunner var i hans omgivelser. Jeg trodde på det! Det ligger ikke i min natur å ha fordommer overfor noe jeg faktisk kan forstå. Sjokket ble derfor stort da jeg oppdaget at han hadde et seksuelt forhold til flere av disse gjennom mange år. Men som han sa; Det ligger jo ingen dype kjærlighetsfølelser bak disse handlingene! Han mente at sex mellom venner var et naturlig resultat når han ikke oppnådde den ønskelige grad av nærhet i forhold til meg. Han hadde et uvanlig stort behov, men han respekterte at jeg ikke hadde det på samme måte. Dette med ulike behov var sant. Men vi hadde så mye annet som knyttet oss sterkt sammen, så jeg tenkte aldri på ulikt behov som et problem. Vi hadde perfekt sex et par tre ganger i uken, og det var ingenting som tydet på at dette ikke var nok for han også. Han sammenlignet sitt utroskap med vennetjenester man gjerne nyter godt av når man har muligheten. Er kameraten din snekker, ja så hjelper han deg med å skifte ei dør. I mine øyne utviste han en selvtillit så stor at jeg nesten ble skremt. Jeg opplevde en egoisme jeg knapt trodde var mulig hos mannen jeg faktisk elsket. Men verst var følelsen av å ha vært så naiv selv. Det ble en hjerteskjærende skilsmisse. Jeg har fått god hjelp av en psykolog til å akseptere at det som har skjedd neppe kan lastes meg. En person med et så stort ego vil alltid ha behov for mange "tjenere" som kan tilfredsstille de ulike behovene som dukker opp, og det er ikke gitt ett menneske å inneha alle kvaliteter, alltid. At han fremsto som fornøyd i forholdet, stemmer sikkert. Han hadde det som plommen i egget med sin forkrøplede innstilling til hvordan man løser egne problemer, og min naivitet styrket hans selvtillit.

Av kari den 23/09/2007 - 10:53
1

Enhver handling har en årsak og enhver handling får en konsekvens. Hva var årsaken til utroskapen og kan den tilgies ? ( det går faktisk an) Det er jo bare et " stikk"
Jeg har aldri vært utro, men har akkurat dumpet kjæresen mingjennom 3 år, da jeg oppdaget at han var sammen med minst 2 andre bak ryggen min og at han hadde hatt disse tp i 14 år og 7 år - det er UTROSKAP Han er spenningsøknde og den spenningen vil ikke jeg ta del i.

Jeg er ikke deppet, jeg var forbanna - men HURRA jeg er kvitt en drittsekk for jeg fortjener jo bedre..men som sagt - det er grunner til alt, min x er nok ikke helt frisk i tankegangen sin så er han psyk da... det forklarer det hele, men jeg vil ikke leve med det.

Av Godt voksen den 23/09/2007 - 11:20
0

Utroskap kan nok være veldig komplisert, og det er nok noe galt i det forholdet man er i, hvis man velger å være utro. Leste en gang at kvinner er utro for å klare å gå, mens menn er utro for å klare å bli. Vet iallefall mange menn som er utro for å klare å være i det forholdet de er i. Det er ting de savner i sitt forhold, de får sterke følelser for en annen, men det er barn involvert, familie, venner, osv., og kanskje ikke så lett å bare gå. Ja de er kanskje feige da, som ikke forlater, og lar den andre få lov å elske på nytt. Men istedet for å forlate og rive opp en hel familie med alt det innebærer, så blir de, og treffer kanskje en annen utenom, som gir dem det de savner der de er. På den måten tror de alle har det bra, og ingenting trenger å forandres. Men mulig de møter seg selv i døra en vakker dag, for hvor lenge kan man holde på sånn? Det kan skrives så mye om utroskap, og diskuteres opp og i mente. Livet er så utrolig komplisert og vanskelig, og mange ganger kan det nok være en kamp mellom fonuft og følelser.

Av karsten den 23/09/2007 - 11:20
4

Gjør at livet går rett i dass!

Av karsten den 23/09/2007 - 11:24
0

virker som du tar veldig lett på dette, det kan bero på at det ikke var kjærlgheit mellom dere, kanskje derfor var han utro! man bør heller avslutte forholdet, helt pattetisk å være i et kjærligheitsløst forhold!

Av karsten den 23/09/2007 - 11:30
0

du er ikke monogam

Av duppedingsa den 23/09/2007 - 11:52
0

selvfølgelig gjør det det!! men ikke for alltid!!!!! Jeg mener bare at man ikke skal undervurdere mennesker og si at man aldri kommer seg opp igjen etter en slik hendelse!!!

Av Pysko den 23/09/2007 - 12:13
0

Slik taler en vaske-ekte psykopat !

Pysko

Av karsten den 23/09/2007 - 12:13
0

for noen er det slik, for andre annerledes! noen reiser seg og kommer seg videre med livet andre gjør ikke det! jeg er monogam som svanen og vil at kjærligheten skal vare livet ut og vil gjøre mitt ytterste for å få det til! det skjærer seg og oppfatningen blir da? byttes jeg ut? jeg har siden jeg var liten gutt hatt en forestilling om at det viktigste i livet er å kjempe for at familie skal ha det bra. det er min forestilling av det gode samfunn! hvis den mest elskede er den som sviker? hva er da igjen? hva er vitsen med livet? jeg liker å ta vare på det som er kjært og jeg vil at det jeg har kjært skal ha meg kjær! trenger man virkelig mange år av et annet menneskes liv, med etablering av familie osv, bare for å gi et unådelig støt som sender denne rett i dass? dette gjelder begge kjønn! skaffer man seg partner og får barn bare som en del av en jobb og utvikling? begge parter har et ansvar for å styrke det båndet og ta tidlig tak i eventuelle problemer! det er et ansvar å holde kjærligheten varm. jeg mener dette er noe som spesielt den som går med utrotanker bør gripe fatt i. lysten på andre menn eller kvinner bør være signal-lampen som får vedkommende til å gå inn i seg selv. det handler om å ta konsekvenser. være åpen. det er usselt å svike den personen som vil gi sitt liv for deg. det finnes flere mennesketyper. kanskje det beste var en personlighets kodebrikke som sorterte individene. da kunne dem som er ustabile være ilag og dem som er stabile være ilag og da hadde vi ikke hatt dette problemet. skaden skjer når et menneske som ikke elsker riktig lurer et annet menneske som elsker. etablerer et forhold. den som sitter med disse dårlige egenskapene burde ikke innvolvere seg med et menneske med gode egenskaper, det dårlige vil knuse det gode.

Av Ava den 23/09/2007 - 13:48
0

Takk for ditt innlegg. Du skriver klokt og bra. Du har fått en verdifull selvinnsiket gjennom din smerte og sviket du opplevde, slik som jeg har fått. Jeg unner ingen kvinner eller menn å oppleve det jeg gjorde, men dt skjer hele tiden. Mennesker uten et modent utviklet følelsesliv, som henger igjen i barne - tenårings stadiet, psykopater og store egos, vil fortsette å ødelegge menneskers liv... Hvertfall for en stund, for man plukker opp bitene og går videre inntil man forhåpentligvis har blitt hel igjen og tørr å stole på kjærligheten igjen... :-)

Av kvinne den 23/09/2007 - 16:05
2

Ja, om alle bare hadde tenkt slik før de gjore dette.
Da hadde nok verden vært anderledes. Ikke bare det er bare sex ikke noe annet.,osv

Av stinkyfeet den 23/09/2007 - 16:32
0

Det var da svært som du skulle ta i da. Enig i at det blir depresjoner, brudd i forholdet å det der. Men om du kjenner noen som faktisk har tatt selvmord, eller har drept noen har du virkelig syke venner. Eller er det du som har blitt bedratt? Skjerp deg. Om det er deg som tenker slik, skaff deg lege hjelp eller noen å snakke med. Man blir ikke sinnsyke av å bli bedratt eller bedra noen andre. Uff, slike som deg gjør meg sur!

Av sopranos den 23/09/2007 - 16:37
2

vet ikke hvor mange som bruker sol-debatt sine sider, men svært mange beskriver sorger og menneskelig ruin pga utroskap! kjærligheten er ingen tvang! men det som er så forbasket trist er at veldig mange etablerer seg på feil grunnlag. forhåpentligvis starter forhold med forelskelse og bygger videre på kjærlighet! jeg tror lite på at kjærligheten dabber av pga den som utsettes for utroskap yter lite kjærlighet. jeg tror mer på at den som er utro er årsaken til problemene i forholdet! man trenger ikke 1-2-10 eller 20 år på å finne ut av man ikke skal være sammen. dette er en trend som gjenspeiler vårt bruk og kast samfunn! de fleste som har vært utro, vil forsvare sin grunn. jeg ser ingen god grunn i å være utro. ingen skal tolerere å utsettes for psykisk eller fysisk vold i et samliv, det har ingenting med kjærlighet å gjøre. kjærlighet handler mer om å gi enn å kreve! kjærlighet handler ikke om å sikle etter andre enn kjæresten. la oss si at ene part i et samliv hvor kjærligheten rår! denne utsettes for en ulykke eller sykdom. skal man da forlate denne med tanken på at man umulig kan bli lykkelig i en slik situasjon? det er nettopp under slike forhold den sanne kjærligheten gir seg til kjenne. man ofrer seg nemlig ikke for den man er glad i, man føler omsorg og gir med glede!

Av hmmm den 23/09/2007 - 16:42
2

Det var en dame som ble bedratt. Mannen hennes lå med vennina hennes og vennina begynte å mobbe henne. Det endte med at denne damen tok selvmord.

Av sopranos den 23/09/2007 - 16:53
0

men ganske mange føler det slik! det er kanskje vanskelig for en lunken partner med potensielle utroskapstendenser å fatte den siden av saken! det handler ikke om at dem som er bedratt er syke, men at dem blir syke som konsekvens av ødelagt liv!

ps en psykopat er et menneske uten følelse for andre enn seg selv! psykopaten er vel den som er mest istand til å begå utroskap av den grunn han/hun har ingen empati for andre enn seg selv! jeg vil bare fremme tanken på at utroskap medfører tragiske konsekvenser for den som utsettes for dette! et godt menneske kan bli et psykisk ustabilt dårlig menneske pga ødelagt tilværelse! bedrageren vil da i etterkant triumfere at partner ikke var ved sine fulle fem! denne forskningen er lite omdiskutert i samfunnet! men disse følelser er noe som bor i de fleste, vi har en samvittighet som forteller oss når noe er galt. men vi prøver å til-lære oss egenskaper som unnskylder våre feil. det er ikke bare den som blir bedratt som klandrer den som bedrar. vi ser også at den som bedro forsvarer seg selv og klandrer den bedratte fordi den bedratte ikke greier slå av følelsesbryteren like lett! samliv er en viktig del av vårt liv. familie er kjernen i tilværelsen. jeg setter familie foran meg selv!
ingen liker å bli lurt, ekthet er bedre enn falskhet..

Av Ava den 23/09/2007 - 17:19
3

Det har du så evig rett i ... Utroskap er roten til alt ondt i en familie. Har man problemer må man ta dem opp med sin partner. Har man problemer med seg selv og eget følelsesliv er det bedre å ta det opp med partner, for deretter å gå... Det skaper mindre sår enn hva utroskap gjør. Utroskap er så utrolig ødleggende både for partner og evt. barn. På den annen side er det så mange unodne mennesker som ikke vet hvordan de skal takle dette og dermed blir utro uten å være ærlig mot sin partner... Tror disse menneskene at det vil gå over??? Som en influensa? Og dermed holder det hemmelig til de tror det vil gå over??? Det GÅR IKKE OVER!
Man må ta ansvar for sine egne handlinger, stå for hvem man er og leve et ærlig liv mot seg selv og de menneskene rundt oss...

Av Arild den 23/09/2007 - 20:57
0

Det er dårlige unnskyldninger at menn trenger å være utro for å klare å bli i et forhold!
Fy faen så jævlig egoistisk dere er hvis dere treng å ha en på si! Det er greit hvis dere lover på forhånd at dere har tendens til å gå lei i det lange løp og hvis partner aksepterer at dere om 5-6år finner en å knulle på si! Mdn ikke lov noe dere ikke kan holde! Er mannen eller dama god nok til å få barn med, gifte seg med, så må man for faen kunne stå ved de ordene! Jeg er helt enig at utroskap er årsaken til mye av det helvete vi leser om i aviser og ser på tv! Det burde være straffbart på linje med bedrageri og psykisk voldtekt å skade sine kjære på sånt simpelt vis!

Av B-r-t den 24/09/2007 - 01:27
0

En vaskeekte psykopat er vel det menneske som sitter der i stua og kommanderer partner til å gjøre alt for seg, psykopaten er den som tror at verden er til for tilfredsstillelse av psykopatens ego! Psykopaten kav være den mest sjarmerende på jord, men når det kommer til situasjoner at han/hun føler seg truet, ja da klikker psykoen, hyler og slår og truer. Når psykoen får det som psykoen vil, ja da ler psykoen lykkelig for seg selv. Alle rundt psykoen er mindreverdige! Psykoen kan i det ene øyeblikket slå, det andre kose, det tredje smile søtt enda det er forakt i sinnet! Psykoen er den med slikt ego, ingen andre er like mye verd. Psykoen gjør hvan vil! Ingen kan nekte psykoen noe som helst sålenge psykoen vil det! Psykoer er også truende til å manipulere sin egen diagnose over på andre. Det er ikke psykoen som er gal men resten av verden! Psykoen gråter ikke annet enn krokodilletårene sine. Vet ikke mer hva jeg skal si, håper du skjønner tegninga bedre nå..

Av Jonas den 24/09/2007 - 09:10
2

Dårligere selvtillit, negative tanker om mennesker, vanskeligere for å stole på mennesker framover...:( 'Trist! At den man står aller nærmest, kan gjøre noe sånt...

Av morn den 24/09/2007 - 09:55
0

Lurer på en ting...har dere tenkt over at dere som er utroe og har fått denne mannen eller kvinnen....at de kan bli utro igjen,når vedk er sammen med dere???

Av KillGirl den 24/09/2007 - 16:33
3

Om man møtes gjennom utroskap, er det alltid en stor fare for at det vil gjenta seg. Og for å være helt ærlig; La oss håpe det skjer!!!

Men hva er egentlig utroskap? Er det kun en fysisk akt - også kalt sex, eller handler det om et mer omfattende fokus på tilfredstillelse av seg selv og egne behov? Hva med tiden og veien FØR man havner naken sammen med en annen? Hva med fantasiene som fører til visse ønsker og behov utover det forholdet gir? Hva med handlingen (stor eller liten) som gjøres for å finne en tilgjengelig partner utenfor forholdet? Hva med ordene som veksles for at andre skal kunne vite hva du vil og hva du er i stand til? Hva med løgnene som skapes for å gi rom til å treffe andre? Hva med umaken man har med å justere samvittigheten før en eventuell utroskapssituasjon? Er alt dette fullstendig akseptabelt i ethvert forhold, eller går det også inn under kategorien utroskap?

Innen man kommer til det revolusjonerende punktet hvor man har sex med en annen utenfor forholdet, har man faktisk måttet gjøre litt umoralsk forarbeid! Sex er etter min mening kun et fysisk resultat av en kortere eller lengre tids utroskap.

Av Linda den 26/09/2007 - 14:14
2

Jeg tror mer på at respektløs behandling av familie og venner skaper "psykopater"! Tillitsbrudd og utroskap gir vel de fleste depresjoner og sinne! Det blir for dumt å kalle parten som er tro og kjær overfor familien for psykopat! Det er vel heller den utilgivelige gjerningen som fører til familiesammenbrudd som er psyko! Det er stygt å gamble med følelsene til dem som gir en kjærlighet!

Utroskap sammenlignes av mange som psykisk voldtekt og skaper problemer for hele samfunnet!

Av sisi den 27/09/2007 - 14:44
1

Ja så klart skjer alt dette, vis du tillater det..

Av titt-tei:) den 28/09/2007 - 14:12
2

Det du ramser opp her er konsekvenser av likestillingen punktum...

Av Unikums den 30/09/2007 - 18:35
2

Utroskap er en av dem, starter en prosess som kanskje ender med forferdelse for mange! Velidg bedrittent gjort!

Av tilsidesatt mann den 30/09/2007 - 19:44
2

sorgen var så tung, det ble slutten på forholdet. jeg ble litt gal og tenkte å drepe meg selv ei stund! det var tungt! kommer aldri til å gi meg selv hen til noen mer. mista troen på kjærligheten.

Av Anonym den 19/10/2010 - 10:53
0

Har selv opplevd å bli bedratt flere ganger av min mann de siste årene. Også mitt eget hjem. Min mann har hatt det mye tøft i sin oppvekst og er nok litt ødelagt i forholde til sex. Men hans høyeste ønske er å ha en varm, trygg, god familie rundt seg. Og kunne gi barna den oppveksten han selv aldri fikk.
For alle rundt oss virker vi nok som det "perfekte" par. Vi er nære, har samme humor, tar vare på hverandre, gjør mye moro sammen - både med og uten barna. Vi har hatt et eksperimentelt asexliv og inkludert andre partnere - SAMMEN. Likevel har han gjort ting bak min rygg, sveket meg på det groveste og spilt skuespill i alle disse årene. Han knakk fullstendig sammen når han ble avslørt og sier han elsker meg overalt på jord. Jeg er hans beste venn, hans trygge havn, en god mor og en god sexpartner....sier han.
Jeg trodde også han var min trygghet, min beste venn, min livsledsager i tykt og tynt. Men noe er ødelagt. Borte. All tillit, redselen for å bli lurt igjen, falskheten som gjør at jeg analyserer hver handling, hvert ord.
Jeg har sagt jeg vil prøve. Han gir meg nå tilgang til alt på pc/mac, alle mail. Han har full fokus på familien, inkluderer oss på en fantastisk måte. Han gjør alt "riktig". Men jeg KLARER ikke tro på han ennå...vil jeg noensinne gjøre det?
Merker at etter det første sinnet, den første iskaldheten som kom overmeg, så sliter jeg mer og mer med en stor sorg inni meg. Det verste er at han er min beste støttespiller. Jeg elsker han...og hater han. Barna våre trenger oss begge....å fortsette å bo sammen og prøve å kjempe sammen er definitvt det beste for dem. Men er det det beste for oss...for meg? Hadde vi hatt godt av å virkelig kjenne på livet uten hverandre? Alle rundt oss heier på oss. Alle vet hva han har gjort. Familie, venner, kollegaer...han har mistet mye av sin integritet...men har lagt seg helt flat for alle.
Livet er beinhardt! Men å kjempe for kjærligheten er kanskje noe vi har glemt i dagens samfunn? Å lære seg å bruke tid, slå av tv-en og prate sammen igjen, sette familien som grunnmur foran alt? Men kan man gjøre det uten å miste seg selv? Kan tillit noengang bygges opp igjen??? Hadde det bare vært et engangs tilfelle...så mye enklere tilgivelsen hadde vært....