Hvorfor vil vi ikke se?

Vis som: | |
1

I et tilfelle hvor en gift mann har hatt en elskerinne i lang tid og dette blir oppdaget er det mange kvinner som legger alle sine krefter i å hate den andre kvinnen. Er det fordi de ikke innser at mannen har krenket og sveket dem og er en drittsekk? Er det lettere å legge sitt hat til denne ukjente fremfor å innse hvem man er gift med? Er den andre kvinnen en syndebukk og skyldbærer, slik at man kan fortsette å leve med denne "stakkars forførte" mannen, som ble forledet til utroskap. Når en mann lyver for sin kone, hvor mye lyver han da ikke for sin elskerinne, hvor mange løfter har han ikke gitt denne om framtiden, hva har han sagt om sitt ekteskap, sin kone? Hvorfor tror elskerinnen på denne mannen? Hvorfor skal hun ikke tro på han? Hun er like blåøyd som konen hjemme. Hun stoler på han. Det er feilen hu gjør. Visst finnes det mange kyniske "andre kvinner" - MEN de fleste som går inn i langvarige forhold til gifte menn /kvinner gjør det ut fra løgner om den giftes eksakte situasjon i ekteskapet, han gir løfter om barn og ekteskap, og også dessverre i noen tilfeller, så kommer trusler om fra den gifte at han ikke vil leve om det blir slutt, osv osv. Enkelte utro men er lystløgnere. Jeg har hørt eksempler på menn som er utro som forteller den andre kvinne at konen er inneforstått med forholdet, at de ikke deler soverom at de bare bor sammen av praktiske årsaker før de skal skilles, enkelte frir sågar til den andre kvinnen, lover dem barn og familie. Ja de får høre at det er like før de kan flytte ilag. Kanskje de også får høre at denne gifte har informert sin familie om forholdet. Løgner og nye løgner. Så kan man si at det jeg forteller ikke stemmer og at det ikke går an. Men det gjør det, det er bare det at mange bedratte kvinner vil ikke innse det. De vil forfekte det jeg skriver. For hvis de ikke gjør det, så har de ingen å hate, den andre kvinnen blir menneskelig, en medsøster som også er blitt lurt. Og da blir den bedratte tvunget til å forholde seg til fakta: at deres mann er utro og har løyet og bedratt. Både sin kone og den andre kvinnen.
Så lever konen videre med en mann som har ligget med en kvinne (en han har sagt han elsket) for så å kaste henne fra seg som et brukt ludder. Ja noen kaller den andre kvinnen mange ting, tøyte hore mm, men hun blir også sveket og kan ingenting si, hverken om det eller samfunnet fordømmelse og utestengelse. Hva sier dette om den gifte mannen? Denne mannen er en misbruker. En egoistisk person. Dessverre og heldigvis så finnes det troskyldige mennesker i verden som lar seg lure av en slik mann. De gjenkjenner ikke løgner og manipulering,de gjenkjenner ikke ondskap. Og de blir ofret. Hold i et fangenskap av løgner. Og så kan man si at hvis dette stemmer så er de dumme og naive, og har seg selv å takke. Jo det har jeg hørt. Men deres eneste feil er at de tror godt om andre, og tror på det som blir sagt, fordi de tror at andre er som dem selv, oppriktige og ærlige, og oppi det med ekte følelser, empati og menneskelighet. De som vil ha en slik mann tilbake etter et langvarig utroskapsforhold kan ta han tilbake, jeg håper både konen og også den andre kvinnen finner noe mye bedre. De er begge verd det.En løgner er en løgner hvem han enn lyver for.

Av Ayn den 21/11/2006 - 20:33
1

Dette var vel litt forenklet. Ikke alle menn som er utro, er notorisk utro. Ikke alle menn som er utro, er onde. Ikke alle menn som er utro, lyver for både kone og elskerinne. Joda, jeg har også hørt om slike tilfeller. Det er dypt, dypt tragisk, og jeg vil si at slike menn har et stor problem de aller helst burde søke hjelp for. Jeg vil også si at både koner og elskerinne som havner utfor slike menn har min dypeste medfølelse.

Men, man kan ikke generalisere utroskap på denne måten. Mange, både menn og kvinner, er bare utro en gang i livet. Selv har jeg vært det en gang, det samme har samboeren min: det var da vi møtte hverandre, men begge var involvert med koner/ektemenn på hjemmebane. Det sa bare pang. Det var dype følelser, ikke ondskap. Vi var også utro mot våre respektive en god stund, før vi tok ut hver vår skilsmisse. Hvorfor gjorde vi det? Fordi vi ville være sikre på at dette ikke var en fiks ide... Vi var begge glade i våre partnere, det gnagde på samvittigheten å bedra dem, men vi ville ikke kaste bort "et tidligere liv" før vi var sikre nok på hverandre.

Når det gjelder å lyve for en elskerinne/elsker gjelder det samme: ikke generaliser. Menn som er utro pga følelser for den nye elskerinnen, holder ofte tilbake det meste av informasjon om sitt nåværende forhold. Både for å skåne elskerinnen, og fordi han ikke vil love noe før ting er avklart. Dette skjedde en venninne av meg. Hun fikk vite minimalt om sin gifte elskern kone, før han en dag sa at han hadde tatt ut skilsmisse. De er nå sammen på 5te året. Han løy aldri for henne, og snakket aldri skitt om kona- av respekt for dem begge. Han lovet heller aldri noe om fremtidige barn eller familie, da de begge var fri sjeler som ikke ønsket noe A4 liv. Det er ikke slik at alle kvinner (og langt fra menn) ønsker seg barn i våre dager. Min venninnne steriliserte seg til og med da hun var 25 år, for å slippe 100% en situasjon med enten barn eller abort.

Utroskap er tabu, men det er ofte følelser som ligger bak. Man kan ikke hate folk for følelser, selv om det gjør aldri så vondt.

Av Ayn den 21/11/2006 - 20:35
1

Dette var vel litt forenklet. Ikke alle menn som er utro, er notorisk utro. Ikke alle menn som er utro, er onde. Ikke alle menn som er utro, lyver for både kone og elskerinne. Joda, jeg har også hørt om slike tilfeller. Det er dypt, dypt tragisk, og jeg vil si at slike menn har et stor problem de aller helst burde søke hjelp for. Jeg vil også si at både koner og elskerinne som havner utfor slike menn har min dypeste medfølelse.

Men, man kan ikke generalisere utroskap på denne måten. Mange, både menn og kvinner, er bare utro en gang i livet. Selv har jeg vært det en gang, det samme har samboeren min: det var da vi møtte hverandre, men begge var involvert med koner/ektemenn på hjemmebane. Det sa bare pang. Det var dype følelser, ikke ondskap. Vi var også utro mot våre respektive en god stund, før vi tok ut hver vår skilsmisse. Hvorfor gjorde vi det? Fordi vi ville være sikre på at dette ikke var en fiks ide... Vi var begge glade i våre partnere, det gnagde på samvittigheten å bedra dem, men vi ville ikke kaste bort "et tidligere liv" før vi var sikre nok på hverandre.

Når det gjelder å lyve for en elskerinne/elsker gjelder det samme: ikke generaliser. Menn som er utro pga følelser for den nye elskerinnen, holder ofte tilbake det meste av informasjon om sitt nåværende forhold. Både for å skåne elskerinnen, og fordi han ikke vil love noe før ting er avklart. Dette skjedde en venninne av meg. Hun fikk vite minimalt om sin gifte elskern kone, før han en dag sa at han hadde tatt ut skilsmisse. De er nå sammen på 5te året. Han løy aldri for henne, og snakket aldri skitt om kona- av respekt for dem begge. Han lovet heller aldri noe om fremtidige barn eller familie, da de begge var fri sjeler som ikke ønsket noe A4 liv. Det er ikke slik at alle kvinner (og langt fra menn) ønsker seg barn i våre dager. Min venninnne steriliserte seg til og med da hun var 25 år, for å slippe 100% en situasjon med enten barn eller abort.

Utroskap er tabu, men det er ofte følelser som ligger bak. Man kan ikke hate folk for følelser, selv om det gjør aldri så vondt.

Av -ayn-- den 21/11/2006 - 20:38
1

Dette var vel litt forenklet. Ikke alle menn som er utro, er notorisk utro. Ikke alle menn som er utro, er onde. Ikke alle menn som er utro, lyver for både kone og elskerinne. Joda, jeg har også hørt om slike tilfeller. Det er dypt, dypt tragisk, og jeg vil si at slike menn har et stor problem de aller helst burde søke hjelp for. Jeg vil også si at både koner og elskerinne som havner utfor slike menn har min dypeste medfølelse.

Men, man kan ikke generalisere utroskap på denne måten. Mange, både menn og kvinner, er bare utro en gang i livet. Selv har jeg vært det en gang, det samme har samboeren min: det var da vi møtte hverandre, men begge var involvert med koner/ektemenn på hjemmebane. Det sa bare pang. Det var dype følelser, ikke ondskap. Vi var også utro mot våre respektive en god stund, før vi tok ut hver vår skilsmisse. Hvorfor gjorde vi det? Fordi vi ville være sikre på at dette ikke var en fiks ide... Vi var begge glade i våre partnere, det gnagde på samvittigheten å bedra dem, men vi ville ikke kaste bort "et tidligere liv" før vi var sikre nok på hverandre.

Når det gjelder å lyve for en elskerinne/elsker gjelder det samme: ikke generaliser. Menn som er utro pga følelser for den nye elskerinnen, holder ofte tilbake det meste av informasjon om sitt nåværende forhold. Både for å skåne elskerinnen, og fordi han ikke vil love noe før ting er avklart. Dette skjedde en venninne av meg. Hun fikk vite minimalt om sin gifte elskern kone, før han en dag sa at han hadde tatt ut skilsmisse. De er nå sammen på 5te året. Han løy aldri for henne, og snakket aldri skitt om kona- av respekt for dem begge. Han lovet heller aldri noe om fremtidige barn eller familie, da de begge var fri sjeler som ikke ønsket noe A4 liv. Det er ikke slik at alle kvinner (og langt fra menn) ønsker seg barn i våre dager. Min venninnne steriliserte seg til og med da hun var 25 år, for å slippe 100% en situasjon med enten barn eller abort.

Utroskap er tabu, men det er ofte følelser som ligger bak. Man kan ikke hate folk for følelser, selv om det gjør aldri så vondt.

Av Granny den 21/11/2006 - 22:51
1

Hei - men jeg er helt enig med deg - dette var et eksempel på hvordan det KAN være, og jeg ville få fokus på DENNE type erfaring. Selvsagt mener jeg IKKE at det er slik i alle tilfellene, langt derifra - det finnes mange ulike livshistorier! Jeg ville få fokus på denne type mennesker jeg her beskriver. Det kom vel ikke helt frem. Så det var godt med din reaksjon, slik at det ble klarlagt. Er enig i alt du skriver. Bortsett fra en ting om det å holde tilbake informasjon, i dette tilfellet du beskriver gikk det bra for elskerinnen, men i enkelte tilfeller så er det å holde tilbake informasjon fra en part (som trenger sannheten for å ta sine avgjørelser), noe som villeder den tredje part. Man stoler så mye på at den gifte SIER det som er viktig, feks om han/hun SKAL gå fra sin ektefelle, at ingen informasjon om det motsatte kan oppfattes som at han/hun skal forlate sin ektefelle. Hvis en gift innleder et forhold til en utenom ekteskapet med ordene at han ikke kan love noe fordi han ikke vet hvem han elsker, eller at han fremdeles elsker sin kone osv osv, så er det ikke sikkert at den tredje part involverer seg. Jeg beskrev et tilfelle hvor denne gifte holder begge for narr, så det har intet beslektskap med det du skriver. Men også her, for å få det fram: i noen tilfeller, som jeg skriver: HVIS. Det er selvfølgelig mange som opplever det du beskriver. Livshistorier er like forskjellige og unike som det er mennesker på jorda. OG utroskap kan føre mennesker videre, slik at begge parter får det bedre med en ny partner, eller om så som singel. Helt klart. Selvfølgelig.

Av Viddar den 21/11/2006 - 23:04
1

Skjønte at du skrev om et skrekkeksempel, tror nok det skjer... men dette er psykopatsik oppførsel med det du beskriver... men derfor viktig at vi ikke dømmer alle nord og ned, hverken den ene eller den andre. Kan være greit å vite at noen opplever dette, og også det du andre skriver, det er som du sier mange historier, og mange mennesketyper. Det må innrømmes. Den ene historien trenger ikk slå den andre ihjel, de lever side om side.

Av -Ayn- den 21/11/2006 - 23:47
1

Da er vi jo forsåvidt ganske enige!

Mitt poeng er bare at jeg ikke liker ensidig fokus på de "klisjeaktige" historiene... Forsmådde koner, lurte elskerinner og "slemme", beregnende menn... Av de som leser her på forumet, er sikkert mange inne i et slikt "tringeldrama" akkurat nå. Det er tøft! Derfor liker jeg at det blir litt balanse i innleggene her. Det er viktig å vise at utroskap kan føre noe med seg for alle involverte: i dette tilfellet både den utro mannen, elskerinnen og den bedratte kona... Det er ikke bare, bare å være midt i en slik situasjon, og jeg vil ikke at elskerinner som kommer hit for å søke svar- bare skal få høre at han aldri kommer til å forlate kona, at han lyver for henne og at det ikke kan oppstå varig og ekte kjærlighet mellom dem. For, det kan det! Føler du at denne gifte mannen er ærlig og at dere har noe ekte- ja da kan et nok meget godt være akkurat det!

Av Sina den 22/11/2006 - 08:46
1

Må bare få si til deg "Granny" at du beskrev dette temaet meget godt!
Man kan uansett ikke forsvare utroskap og svik,og slike mennesker finnes det mange av selv om dem her prøver å fortelle at det kun er noen tilfeller.Kjenner flere og har møtt uendelig mange menn som bedriver slikt.Du belyste en viktig ting og det er: når dem lyver så godt for sin frue og elskede,hvor mye lyver dem ikke da for en elskerinne??

Av Vidar den 23/11/2006 - 18:19
1

Det er slik at mange har ulike historier, og Ayn: man må tåle at noen forteller sin elle andre sin historie SELV om den ikke stemmer overens med din egen, eller dine venners. Du kaller denne historien for "klisjeaktig" - det viser at du mangler respekt for andres livserfaring. Jeg leste dette innlegget som EN historie av mange, uten at den tar ifra andre DERES historier. Hvis noen ønsker å fortelle noe flott de har opplevd eller noe negativt, så betyr ikke det at de mener at ALLE har opplevd det samme. Jeg mener også som det stod her at man bør spille med åpne kort ovenfor dem som man innleder et intimt følelsesmessig og fysisk forhold til, eller har et forhold til. Selvsagt er ikke livet A4, det er ingen fasit og at du liker at det er balanse her inne på forumet, må jo bety at du også tillater at dette innlegget får sin plass, ikke sant? Har lest litt selv her inne, og følte meg ikke støtt av innlegget. Og jeg er en mann som selv har vært utro. En annen ting om noe du skrev før om din venninne som var "den andre" i flere år, og ikke forventet seg noe..hva om denne mannen over natten kuttet henne ut, etter mange år, uten et ord, og fortsatte med sin kone..mener du at hun er en så "fri sjel" at hun ikke ville ønsket en forklaring, da kan det virke som at hun da ikke er oppe i forholdet pga. kjærlighet, for slikt gir reaksjoner om det er følelser inni bildet. Er du en elskerinne og en mann ikke forlater sin kone, så er det en grunn til det. Uansett hva det er, så er det jo greit å være realistisk. Det betyr ikke at jeg mener at alle utro menn er "slemme" - er selv en som har vært det, men må innse at langvarig svik ikke er bra for noen. Og det er det det her er snakk om. Ikke de historiene som ender slik du forteller,selv om det er et tveegget sverd, det ER noen som blir sveket. Som jeg sa, flere historier kan leve side om side, og gjør det. Du må tåle at det fokuseres på andres erfaringer også. De skriver jo ikke DIN historie. Og de anklager jo ikke DEG. Hvis du har funnet kjærligheten med en tidligere gift mann, nyt den lykken, og gjør det du kan for å være et medmenneske for de som har lignende historier og de som har andre historier. Vi kan ikke alle ha samme erfaringene som deg, men fornekter ikke deg DITT liv. Raushet.