Hva betyr ordtaket?

litt gjetning. Ordtaket er norsk og gammelt. Det ser (for meg) ut til å bety at man bør kjenne til egne begrensninger, så man ikke satser for høyt og regelrett går på trynet, altså tabber seg ut i noe man f.eks prøver å gjøre. Mao: ikke overvurdere seg selv,- det kan bli like galt som å undervurdere :-)

Skal en person med veldig langt skjegg hoppe, risikerer han å tråkke på skjegget sitt ved landing og dermed snuble, fordi man krøker seg sammen ved nedslaget jo høyere avsats man hopper fra. Er skjegget kortere, tåler han å hoppe høyere :-) Det er nok dette som er utgangspunktet for ordtaket, men tror det må tolkes i retning det jeg skrev først her.

- handler om, tror jeg, å satse for mye slik at allerede fra "startskuddet" så er man dømt. Man greier å holde koken de første stega, men man greier ikke å holde den samme høye koken lenge.

Det man skal oppnå krever gjerne at man må holde det samme høye tempoet helt til mål, men man har ingen forutsetninger for å greie det mer enn noen få steg. Etter mer man satser, etter færre steg greier man å fullføre. Er satningen 100% hovmodig greier man ikke et steg engang før man faller.

Når man snubler i sitt skjegg så kan det bety at man får skjegget under føttene da man satser for fullt ved å krøke seg sammen for å eksplodere i mest mulig hovmodig energi ved "startskuddet". Denne snublinga i skjegget gjør at man vaser det til for en selv og blir trukket tilbake av at man står på sitt eget skjegg.

Langt skjegg kan symbolisere stor visdom, og innbiller man seg at man har stor visdom, så forstår man jo ingenting. Dette skjegget kan være innbilningen av at man er svært vis, og ved hovmodig visdom er man dømt til å gå i sirkel eller snuble i sitt eget skjegg.

Mvh Rohir