Hjelp! vekten min =S

roe deg ned litt. Det er riktig at du er for tung nå, men ned til 50 kilo er helt idotisk å ønske. 60 eller litt over kan du jo settte som et LANGSIKTIG mål. Du kan jo ikke virkelig vente at vekten forandres synlig etter å ha spist "riktig" ei uke. Om du spiser aldri så sunnt tar det vel et par uker før kroppen kommer igang med nedgang etter at du har foret den i meste laget i lang tid. Vitsen er å spise LITT mindre enn før til hvert eneste måltid. Spis akkurat så mye at du tror du greier deg til neste påfyll, aldri STAPPMETT uansett hvor godt det smaker. Drikk mye vann. Unngå brus og slikt mest mulig. Slutt å tenke spying. Det er helt forkastelig. All mosjonering du gjør som får pulsen til å stige gjør god nytte. Svømming er bra hvis du har tid. Raske gåturer så ofte som mulig. Ingen er stygge selv om de er litt større enn de burde være. Tenk positivt, men ta den tid det trenges for å nå 70 kilo før du setter nytt mål. Lykke til.

Hvis du BARE fokuserer på vekten, så kommer du til å bli riktig syk etterhvert. Har vært der selv, er der forsåvidt ganske godt enda. Og jeg skal love deg, det er absolutt IKKE morsomt! Det sliter og gnager inni deg hele tiden og du mister livslysten.
Mitt råd er at du starter på et treningssenter hvor du kan få veiledning for å trene riktig.
Det at vekten står stille selv om du spiser sunt, spiller ingen rolle. Det er riktig at du skal gå ned i vekt over lang tid. Du vil få noen oppturer og noen nedturer, men alt i alt, så kommer trening og riktig kosthold til å gi resultater omsider =)
Lykke til!

Kjære deg. :) Jeg er 165 og veier ca 58 kilo og bruker storrelse 36-38. Du vil ikke kunne veie 50 kilo , og samtidig være frisk eller vakker.Jeg har også hatt både anoreksia og bulemi.(fra jeg var 13 til 22år )Og kan love deg at det fort kan bli helvete på jord å leve med slik sykdom. Det tar også ofte år å bli frisk. Så du gjør helt rett i å være redd for å bli syk. Å gå ned noen kilo er ikke verdt å kaste bort hele ungdommen på. Slik jeg gjorde selv..

Først noen fakta .Når en skal gå ned i vekt, på en måte kroppen liker, og som gjør at du ikke legger på deg igjen, MÅ en gå ned sakte. Det er uuutrolig kjedelig å innse. Men et faktum. En skal helst ikke gå ned mer en 1/2 til max en kilo i uken. Om du regner litt da ser du at det bør ta f.eks mellom fire og kanskje seks mnder å gå ned 15-20 kilo. det fins ingen snarveier. Piner en kroppen ned i vekt på kortere tid vil en enten blir syk, som en spiseforstyrrelse det tar år å bli frisk av, eller en vil sprette opp i vekt igjen ganske så fort. Og slik jojovekt er ikke bra for kroppen eller midjen. Kroppen får et sjokk om den sultes og vil senere tviholde på kiloene... Som Sussebass sier: det gjelder å spise LITT mindre enn en pleier og røre seg mer. et halvt år kan høres ut som lang tid. Det er viktig å ikke veie seg for ofte. Maks en gang i uken. helst annenhver.Men om du tenker deg om så går det jo et halvt år stadig vekk... det viktigste ved suksessfull slanking er noe så kjedelig som tååålmoooodighet. ja jeg vet. Men det funker. :)

Noen kalori fakta: En kropp trenger ca 1400kcal bare på å holde hjerte, lunge, hormoner, skjelett og alt mulig annen den driver med i orden og sterkt. Altså ligger du i sengen og vifter med tærne vil du forbrenne 1400kcal. Et kjent fakta. Det er altså ikke slik at alt du putter i munnen legger du på deg av... Ingen grunn til å spy. 1400kcal er ganske mye. Og skal du trene, eller bare bevege deg,må du putte noen hundre mer på tanken din. Spiser du mindre enn dette vil kroppen begynne å sette igang tiltak. Blandt annet gjør den slik at du får mat på hjernen, fordi kroppen sulter og vil du skal skaffe den mat. Og da står fort en fort på hodet i et par poser potegull eller annet og tro det bare er en selv som er svak. og så sulter en seg ennå hardere og får mat enda mer på hjernen.. som igjen ..osv.. og veien blir kortere og kortere til en spiseforstyrrelse... Har en samtidig en tendens til å være streng med seg selv og ikke ha helt god selvtilitt...

Jeg lurer også på hvorfor det haster slik.? Hva er det som har skjedd, kanskje i det siste (?) som gjør at du må fort fort bli tynnere. Du veier mulig littegran for mye. men ikke så mye for mye at det verken er usundt eller stygt. Har noen sagt kjipe ting til deg tro? I tilfelle er dette idioter ! Om det er du som sier til deg selv du ikke er bra nok... Slutt med det. Det er ikke vekten som avgjør hva du er verdt som menneske. Og slutt å stirre på deg selv i speilet. !! Alle jenter vet før eller senere at den kroppsdelen en stirrer mest på i speilet bare ser større og større ut.... Lover.. :)

Om du føler allerede nå at dette begynner å skli ut... (Og det virker på meg som det er det du forteller oss med dette innlegget ) vil jeg råde deg til ikke ta sjangsen på å gjøre dette alene. Det er ikke flaut å slanke seg om en gjør det riktig. ( ikke å være syk heller, men det er en annen sak. Og det du vil unngå for enhver pris. Tro meg...) Be om hjelp. Kanskje kan du lufte det hos dine foreldre og dere kan få hjelp hos en lege som setter opp en fornuftig spiseliste til deg ? Kanskje finnes det en helsesøster på skolen som kan sette opp en liste. En trener på et helsestudio er også en fin kandidat. Eller kanskje du og dine foreldre kan klare å sette opp en liste alene. Men gjør det ikke alene ! Jeg tipper du vil sette opp altfor lite mat... Det er ikke flaut å slanke seg riktig. Og det er iallfall ikke dumt å be om hjelp. Det er du verdt. Ikke styr med dette av alene. Det kan lett gå galt, utifra de tankene du forteller om. Og det er ikke 15 kilo verd. Om du føler det virkelig glir ut. stopp slankingen. Ta en pause. Og få hjelp og støtte. ta deg selv og det at du kan bli syk på alvor.

Jeg må gi meg. Beklager så mye om her er noen skrive feil...Lykke til. Varme tanker. :)

10000 roser til deg over her, for et utrolig bra svar! Flott at mennesker som deg tar seg tid til å svare på slike spørsmål!!!

takk for svar...
jo mer jeg ser meg i speilet .. jo feitere føler jeg meg.. men jeg MÅ bare se.. jeg klarer ikke slutte.. jeg føler jeg ser alt fleste uansett hva jeg går med...
dette begynnte etter jeg hadde en pause fra skole å gymm.. å folk begynte å mobbe meg for de jeg ikke var den tynneste eleven på skolen!
jeg har altid vert kjempe fornøyd med kroppen min! var det å før! jeg var passe slank fin vekt å kom in i helt greie størelser!..
etter skolen å gymmen ble jeg lat å slapp å orket ikke. å det tok langtid for meg å komme i form i gjen..
å folk forsatte å mobbe.. å de mobber enda..
forvær dag noen sier DU ER SÅTYKK HAHAH.. så blir det verre.. jeg kjenner en vennine som veier 2 kilo mer en meg. å HUN er svær hun! men i forhold til henne er jeg ikke stor..
(ikke frekt ment altså! er kjempe glad i hun!)

Men jeg har fått mage lår å legger..!
magen er kulete. å når jeg sitter så får jeg en bulk!
noe som gjør at intilsittende topper blir jævlastykt siden magen min ikke er flat lengre..

EHM! mamma sier jeg er tykk! men det sier hun til hele famileien selv om de ikke er det. så kan neppe gå til henne med problemet!
jeg har kastet opp litt i det site.. å jeg SKAL slutte med det før det blirforsent! men tign er bare dumt!
å den følsen å føle seg TOM er egentlig behgaelig! men vil ikke ha spiseforstyrrelse :(

Hei igjen. :) Meg med det lange innlegget..

Nå blir jeg faktisk fly forbanna her jeg sitter. MOBBING. Jeg kan ikke fatte og begripe hva som er godt med å gå rundt å få folk til å føle seg dritt !!! Nei sånne folk har jeg ikke mye til overs for.... men det er jo du da som burde være fly forbanna. Det er IKKE greit at du blir behandlet slik. ! Er du ikke enig? IDIOTER !

Jeg har aldri blitt mobbet. Men jeg skjønner jo hva sånt kan gjøre med en... Er det noen du kan fortelle det til? Kanskje en venninne som kan støtte deg og som du sammen kan finne på hva dere to kan svare dem...? Er det ille så er det også lov å ta det opp med en lærer du liker.. Som uten å nevne akkurat deg kan ta det opp med de som mobber. For det er sikkert ikke bare deg de plager..

Uansett... Du må ikke la slike idioter ødlegge alt for deg. Det de sier er ikke sant. De er bare stakkarslig mennesker som trenger å snakke dritt om andre for å ikke føle seg dritt selv.. Feige f.. er de. Sammen mot en... Feigt, feigt. Jeg skulle ønske du kunne bli sint på dem... Isteden for å tro de har rett.

For du er IKKE feit. Det jeg skrev om slanking over her var ment for å hjelpe om du absolutt vil slanke deg. Ikke fordi jeg mente du trengte det...

Jeg spurte om noen hadde vært kjipe mot deg. Og det er fordi det er veldig vanlig faktisk at jenter får spiseforstyrrelse fordi noen idioter har sagt et eller annet til dem om vekta... Om du klarer å se at idiotene faktisk kan gjøre at du blir alvorlig psykisk syk... Klarer du bli sint på dem da?

Så med problemet med tankene du allerede har.. Du trenger ikke få panikk. Du har ikke spiseforstyrrelser ennå. Du har bare fått vekt og kropp på hjernen.. . Og det er kjipt nok. Ja det er utrolig plagsomt faktisk.. En kan liksom ikke tenke på noe annet... Igjen. Er det noen du stoler litt på som du kan dele hele denne historien med? Det med mobbingen og hvordan det får deg til å føle deg... Det er aldri lurt å gå med ting alene.. Hmm..Selv om moren din kaller deg tykk er det jo mulig hun vil forstå om du forklarer... At du faktisk kan bli syk av at hun sier sånt. Bra du ikke tar henne så veldig alvorlig på det med å vare tykk.. Men det er ikke så bra for deg at hun sier sånt. Iallefall ikke akkurat nå... Har du en venninne du kan fortelle hele denne historien til? Lærer?

Prøv å huske hvordan du tenkte da du var fornøyd med deg selv.. Du har antaklig ikke forandet deg SÅ mye siden da... Og samme hva du veier er du fortsatt den samme jenta... Du har bare vært noe passiv en stund og så har en haug idioter fortalt deg dritt. Ellers er ting det samme... Helt det samme.

Litt innviklet er det her..men..: Når noen plager en...og en ikke syns en klarer forsvare seg eller ta igjen... er det vanlig å bli missfornøyd med seg selv isteden... Finne feil ved seg selv. Og når en hører noe dag ut og dag inn...Begynner en å lure på om det stemmer... Plutselig legger en f eks merke ved ting ved kroppen sin som en aldri har gjordt før... FOR DU ER IKKE FEIT !! Mulig du har gått opp et par kilo. MEN DET GJØR DEG IKKE FEIT !

Det er vanskelig ja å slutte å se på seg selv i speilet og veie seg når en først har fått det på hjernen at idiotene har rett. (Sukk. Tenk om de hadde skjønt hvor vondt det gjør å høre sånt...) Kanskje du må begynne i det små... Rose deg selv når du klarer å bare se på deg selv en liten stund. Da mener jeg skikkelig rose.. :) Gjerne en gave til deg sel v etter f.eks fem ganger... :)(Og det er sant: står en å studerer seg i speilet vokser kroppen forran øynene dine... og du vil se alt helt galt. Som sagt. alle jenter lærer det..før eller senere. Studering i speilet er fy fy om en er selvkritisk anlagt..) Prøv å stoppe deg selv når du tenker stygt om kroppen din. Du og kroppen din skal være sammen lenge. :) Bli venner. ;) jeg vet det ikke er lett...

En jente som får spiseforstyrrelser er ofte en jente uten "språk". Det er en jente som ikke snakker om ting med andre og som biter ting i seg når ting f. eks er vondt... Ofte lagrer det vonde seg opp.. og så blir en psykisk syk av alt det vonde... Om dette gjelder deg kan du bryte denne sirkelen ved å snakke med noen om dette. Det er ingen skam å få problemer... Det er f. eks uuutrolig bra av deg å "snakke" om det her. :) Kanskje kan du skrive ned ting på ark også? Få ut hvordan alt dette får deg til å føle....Det er også ofte jenter som ikke er fornøyd når de får til ting.. Så vær snill med deg selv.... Prøv.

Ingen vil ha spiseforstyrrelser. Men noen får det. Kjenner du at du ikke klarer snu..MÅ .. du snakke med dine foreldre. Og dere MÅ gå til lege. Og du MÅ få henvisning tl en terapaut. Dette kan virke kjipt og flaut og ubehagelig. men det er ikke en skam eller flaut å bli syk. det kan en ikke noe for. Selv om det føles slik når en får en spiseforstyrrelse.... Men får en problemer med mat er det VELDIG viktig at en søker hjelp MED EN GANG. For at en ikke skl bli syk i årevis. Og kommer du deg endelig til en teraput. (slik kan ta noe tid) Husk å snakke om alt mulig og ikke bare om kropp og mat. Fordi spiseforstyrrelse handler om hvordan en har det med seg selv..og ikke bare hvordan en har det med kroppen sin.. Om du lure på når du må be hjelp..Vel.. Fortsetter du å kaste opp eller du kjenner du begynner å nekte deg vanlig sund mat eller veier deg hver dag...Da er det på tide.

Men helt kort er det beste rådet jeg kan gi deg å bli sint. Bli så sint på de som plager deg at du innser at det å plage seg selv... fordi de plager deg.. ikke er riktig. Å bli mobbet er alvorlig. En føler seg som en dritt. Ingen burde trenge å oppleve det. Jeg vedder gladelig alt jeg eier og har på at du er en ok jente. og med en helt normal kropp. Ikke la noen innbilde deg noe annet.

Hm..nok et angt innlegg ble dette....Og sikkert noen skrivefeil.. uansett: lykke til og flere varme tanker.

Heisann! tusentakk for kommentarene ! setter stor pris på det1 jeg har lest alt flere ganger1 å kommer til å lese det mer!:)

I dag ble alt et helvete å svimte på jobb for de je gikke spiser. nettop for de andre mobber meg.
de kjønte noe var gale å snakket ut om det på jobben! å der fikk jeg flere gode ord å de fortalte meg at jeg fint kunne slappe av-! orde feit blir feil.. de sa jeg ikke var feit ! bare normal!

De vil gjerne at jeg skal snakke med mamma å de om det. noe jeg ikke vil. de vil ikke forstå! jeg kjenner dem så godt =S
men jha.. de sa om jeg forsatte å svime å kaste opp må jeg til legen, noe du nevte å! .. jeg lar det gå en uke nå! :) blir det verre så låver jeg å ta turen til legen :)
å da får mamma å de hvite om det..

går dette over å at jeg føler meg trygg å at ting roer seg så går det kansje over, både tanker osv :)
å skal følge alle trenings tips jeg har fått!:)

Skal jeg oppdatere deg/ dere? :)

Hei igjen, igjen. :) Ja oppdater meg/oss gjerne. :) Skal følge med på tråden.

Litt snodig å si at det var fint at du ble dårlig på jobb... Men du fikk iallefall snakket om det. Og tilbakemeldinger om at du ikke er feit. :) Håper du klarer å ta det til deg.

Ja se det ann en uke du. Det høres ut som du har en plan. :) Betryggende å høre.

Og igjen: Prøv å tenke at det idiotene sier til deg er idiotisk. Folk som mobber velger bare et eller annet å si og bruke. Og det er ikke noe sannhet i det.. Lykke til med å drite i hva de sier. For som sagt: mobbere bare velger noe å si.. De kunne sikkert likegjerne valgt å si noe om tennene dine eller noe helt annet... Mobbere er ikke helt gode i hue nei.

Og snakk med noen om dette ja. :) Det er ofte godt å få tilbake meldinger og andres syn på ting. :)

Mange lykke til i uka fremover. Vær snill med deg selv. Og varme tanker.

har spist sånn høvelig normalt i den senere tid og likevel svimer av, så synes jeg at du skal raske på med å komme deg til legen for en skikkelig undersøkelse. Slikt er lurt å få unnagjort.