heeeeeeeeeeeeelp me... please!

??????:((((((((( hjelp hjelp

Hvis verden går i grus for deg av at du har gått opp én kilo på en uke så er du definitivt ikke frisk. Forhåpentligvis kan det hende du er i ferd med å BLI frisk, men du ER ikke frisk. 1-2 kg er naturlig variasjon. Vekta varierer med hvor mye aktivitet du er i, hvor mye salt du har fått i deg (salt binder vann), når på døgnet du veier deg (vekta varierer ettersom du spiser og drikker og er på do), menstruasjon (hvis du er jente) etc. Jeg har stabil vekt på ca. 77-78 kg, er 180 cm høy og har svært lav fettprosent pga en komlisert medisinsk historikk. 77 kg er vekta jeg har om morgenen etter at jeg har vært på do. Etter at jeg har spist frokost, min frokost er ganske solig, veier jeg selvsagt noe mer. Poenget er å veie seg til sammenlignbare tilstander fra dag til dag. Jeg kan veie opptil 80 kg hvis jeg veier meg når jeg har drukket en del, men over tid så ligger vekta stabilt på 77-78 kg om morran, det er det som er det viktige.

Og om du så reelt sett har gått opp en hel kilo fra forrige uke så er det nok bra for kroppen din å legge på seg. Selv om man ikke skal stole slavisk på BMI så gir den en god indikator, særlig for folk med lite muskelmasse. Er din nåværende BMI 18,5 eller lavere? Da trenger du å legge på deg. Selv om du skulle være spinkelt bygd så er det ingen som har godt av å ha så lav BMI. Det medfører en svært høy belastning på de indre organene, om du ikke dør av hjertesvikt så har du høy risiko for å få livsvarige skader på indre organer.

takk for svar! jeg er ikke frisk nei, men er i en "frisknings periode", om du skjønner????? og ja jeg har en lavere bmi enn 18! jeg ligger vel på litt over 15! 15,5 kanskje! og ja jeg er jente!
liver faller jo ikke da, mente jo ikek helt slik! men jeg blir veldig frustrert, fordi jeg ikke skjønner helt hva d kommer av? det kan jo ikke være noe j har spist som gjør d, for har ikek spist noe annereldes enn det jeg bruker! tygger jo den del tyggis, men kan jo ikke legge på meg av det akkurat????

vekta kan variere så mye som 1-2 kilo i løpet av et døgn jo.

hvorfor MÅ dere ødelegge livet med å holde på med dette vekt styret?? Og du kan IKKE mene at det å ha en BMI på litt over 15 er så flott? Du legger kanskje på deg litt fordi kroppen din er helt totalt SKRAPET?? Jeg håper inderlig du har noen som hjelper deg, og at du blir frisk og sunn og kan nyte livet!!! Lykke til

å tenke litt fornuftig med hodet. Hva i all verden er det du remjer for når du er så undervektig som du er? Du har jo mange kilo å gå på før du blir normal og frisk.

takk for flere svar! altså jeg VET at jeg har anorexi, og at jeg IKKE er frisk, så ingen trenger å bake det inn for meg! jeg vet oxo at jeg er undervektig, og at jeg må opp i vekt! men d jeg er redd for er at jeg skal gå for raskt opp!!! og at jeg skulle gå opp nå denne uken, var merkelig, for jeg har ikek spist noe mer enn d j pleier!!

Når din nåværende BMI er så lav som litt over 15 får jeg lyst til å spørre: Har du menstruasjon i det hele tatt? Det er vanlig at undervektige kvinner mister menstruasjonen. Det er en sikkerhetsforanstaltning fra naturens side; kvinner som ikke har nok kroppslige ressurser til å bære fram et barn og amme det skal heller ikke være i stand til å få barn.

Det å miste menstruasjonen ødelegger hormonsyklusen i kroppen, og gir svært stor sjanse for beinskjørhet allerede i tjueåra. Tenk på det, som 25-åring har du kanskje skjelett som ei gammal dame på 80 år, og må passe på hva du gjør i frykt for å brekke både det ene og det andre.

Når du har så lav BMI som 15 så trenger kroppen din sårt å legge på seg, så du burde egentlig være glad for at du har gått opp 1 kg, men som sagt, det kan godt bare være daglige variasjoner.

I tillegg til faren for beinskjørhet om noen år så har du med BMI på 15 stor sjanse for å dø av hjertesvikt på kort sikt, jeg håper virkelig at du får kvalifisert hjelp med spiseforstyrrelsene dine. Det er mange som er glade i deg, men mange anorektikere evner ikke å se det, maten eller rettere sagt den inbilte kontrollen av matinntaket (i virkeligheten er du slave av din egen sykdom) er alt i livet. Du trenger å øke matinntaket ditt kontrollert, men forholdsvis raskt. Til opplysning så hadde fangene i Nazi-Tysklands konsentrasjonsleire BMI på 14-15, så du er definitivt sykelig tynn.

takk for svar igjen "kalle"!! nei jeg har ikke menstruasjon nå nei! har ikke hatt det på noen år!! og jeg VET jo at d IKKE er bra! jeg er VELDIG takknemlig for at jeg faktisk har en sønn, og at jeg har fått den muligheten til å få bli gravid! jeg har jo seff lyst på flere barn, men VET jo at jeg MÅ bli "friskere" først!!
og JA jeg er i GOD behandling, og har en bra psykolog!
men frustrasjonen den dagen man går på vekten er extrem, og man blir egentlig bare helt rar i hodet! men d bruker jo å komme seg da! gudjelov!
jeg VET oxo at jeg er tynn ja, men jeg er alikevel IKKE dum og ikke "ikke velfungerende" om du skjønner??
som sagt så har jeg et barn, en sønn på litt over 3år, så jeg har nok å holde fingrene i!:P og han gir meg jo bare SÅÅÅÅÅÅÅ UTROLIG MYE HER I LIVET, OG ER ABSOLUTT DEN STØRSTE MOTIVASJONEN MIN TIL Å KOMME MEG IGJENNOM DETTE!!!!!!

slik at du er mye vektforstyrret. Hvis du leser litt helselære om hvordan kroppen fungerer så vil du finne at det skal ikke så mye variasjon i mineralbalansen før kroppen holder på ekstra vann. Vann veier en kilo pr liter. Dessuten er det andre forhold som påvirker "vannbeholdningen", så en kilo fra eller til etter ei uke betyr ikke noe som helst. Litt ekstra salt mat blir fort en liter vann ekstra. Skal du først drive med slik veiing så må du gjøre det under like forhold hver gang. Dessuten er det ikke noe som heter å legge på seg for fort. Kroppen forsøker vel å bli mest mulig normal tiltross for din gjenstridighet.

Jeg har skjønt at du er en godt orientert mann med en del kunnskaper. Men jeg lurer på om du kan oppgi noen kilde på dette at det medfører en svært høy belastning på de indre organene å ha en lav BMI? Nå tenker jeg at vi kan se bort i fra dette ekstreme tilfellet med en BMI på 15 hos en voksen kvinne - men du fremsetter denne påstanden for å gjelde fra 18.5 og under. Jeg vil minne deg om at det er naturlige variasjoner hos oss mennesker, og driver man f.eks. med langdistanseløping kan det være vanskelig å komme seg noe særlig over 18.5. (For noen, jeg hevder selvsagt ikke at dette gjelder alle). Jeg er selv frisk med en stabil BMI på 18.5 og har aldri fått forståelsen av at dette i seg selv gir noen økt belastning på de indre organer. Det er derimot velkjent at overvekt gir en økt belastning på indre organer, og selvsagt også høyt blodtrykk. Så hvor har du denne påstanden fra?

jeg er kvinne, og har forøvrig alltid hatt regelmessig menstruasjon med samme lave vekt gjennom alle år.

> Jeg har skjønt at du er en godt orientert mann med en del kunnskaper. Men jeg lurer på om du kan oppgi noen kilde på dette at det medfører en svært høy
> belastning på de indre organene å ha en lav BMI? Nå tenker jeg at vi kan se bort i fra dette ekstreme tilfellet med en BMI på 15 hos en voksen kvinne - men du f
> remsetter denne påstanden for å gjelde fra 18.5 og under. Jeg vil minne deg om at det er naturlige variasjoner hos oss mennesker, og driver man f.eks. med
> langdistanseløping kan det være vanskelig å komme seg noe særlig over 18.5. (For noen, jeg hevder selvsagt ikke at dette gjelder alle). Jeg er selv frisk med en
> stabil BMI på 18.5 og har aldri fått forståelsen av at dette i seg selv gir noen økt belastning på de indre organer. Det er derimot velkjent at overvekt gir en økt
> belastning på indre organer, og selvsagt også høyt blodtrykk. Så hvor har du denne påstanden fra?
Det er en del ting jeg lot være usagt i min påstand som jeg trodde var underforstått. Jeg snakker om vanlige mennsker som trener fra ingenting til halvintenst mosjonistnivå. Slike mennesker vil normalt ikke kunne ha så lav BMI uten å spise svært lite. Det er det å spise alt for lite over lang tid som medfører hard belastning på de indre organene.

Langdistanseløpere på elitenivå går jeg utifra at spiser nok (selv om det har vært en del rykter om anoreksi blant kvinnelige langrennsløpere). Jeg løp Oslo halvmaraton i 1993, da var det VM i halvmaraton før vi mosjonistene starta. Jeg så på innspurten til kvinnene, og det var ikke så mye mer enn skinn og bein på dem. Jeg vet at det går an å være slik og fremdeles ha en sunn og velernært kropp, men det gjelder for eliteutøvere, ikke vanlige folk.

Jeg har ikke noen kilder jeg kan oppgi for dette, dette er bare slikt jeg har lest (jeg leser mye om litt av hvert), jeg går ikke rundt og husker på hvor jeg har alt fra. Men hvis jeg hadde brukt litt tid på å søke (det gidder jeg ikke nå) skulle jeg lett klare å finne eksempler på folk, mest kvinner, som har dødd av hjertestans fordi de har hatt lav BMI, og/eller folk, igjen mest kvinner, som har fått varige skader på fordøyelsen pga for lite næringsinntak.

Glemte å fylle inn navnet i forrige innlegg, men det var altså jeg som skrev det.

På en BMI på 15/14 har du for lite fett på kroppen til at hår, negler, øyner ect blir utviklet og gror. Du får pistrete hår og fordøyelsen går i stå slik at du får vondt i kroppen når du spiser siden kroppen ikke er vant med å fordøye maten.. De indre organene får større belastning enn de får om du er på 17 + i BMI siden du ikke får nok vitaminer, fett, ect som gjør at kroppen fungerer.. Og muskler og godt kosthold samt trening er ikke det samme som når du er undervektig og ikke spiser.. Du har sansynligvis en sunn kropp som tåler en påkjenning. De fleste anoretikere har ikke dette da muskler veier mer enn fett og de vil ikke veie mer enn "nødvendig"..

Jeg måtte snakke mye med leger, psykologer, og næringseksperter for å slippe å bli lagt inn da jeg var på mitt værste. Jeg mistet mye hår, fikk styge sprukne negler, gusten hud ect fordi kroppen tar fra de mindre viktige stedene først (som er hår negler og hud og øyner) før det går utover det indre. Synet blir og verre og du kan få plutselige blackoutsom man ikke begynner å spise igjen. Er du først kommet så langt at det begynner å gå utover innvollene dine kan du dø på lik linje med overvektige, hjertet klarer ikke mer og det stopper. Du står og i fare for beinskjørhet og du kan miste tenner.

En BMI på 17 + derimot trenger ikke være skadelig i seg selv om du har høy forbrenning, men spiser godt og trener eller holder deg aktiv. Det han tenkte på var vel helst de med spiseforstyrrelser sor går fra 20+ og ned raskt. Dette medfører høyt blodtrykk siden, vel.. Kroppen din ikke vil kvitte seg med fett på farlige måter som det å ikke spise.. La til en link du kan se på fra psykologer i England/USA har skrevet. Der ligger mange bøker/tidsskrifter og linker du kan lese mer på:)

http://www.psychiatric-disorders.com/articles/eating-disorders/anorexia/anorexia-health-effects.php

> Du har sansynligvis en sunn kropp som tåler en påkjenning. De fleste anoretikere har ikke dette da muskler veier mer enn fett og de vil ikke veie mer enn
> "nødvendig"..
...og denne setningen antar jeg var myntet på langdistanseløperen, ikke på trådstarter. :-)

hm ja nå ble d litt mye her gitt;)

– Slanker seg unødvendig

Bjørnelv mener at grensen for undervekt bør økes slik at normalitetsvekta er nærmere det som er helsemessig best.

Hun har sett hvordan den snevre grensen for BMI gjør at mange unge kvinner slanker seg unødvendig. Mange utvikler også spiseforstyrrelser fordi de har som mål å nå den nedre grensen for normalvekt som i dag ligger på BMI 18,5.

- Det er ikke nok bare å se på BMI hvis man skal finne ut om man har en helserisiko, sier hun.

Hun mener for mye fokus på BMI blant annet i mediene gjør at ungdom får et feil bilde på hva som er normalt og ikke.

I en helseundersøkelse som er gjennomført i Nord Trøndelag kommer det fram at 35 prosent av normalvektige jenter sliter med tanker om at de er overvektige. Sigrid Bjørnelv tror bruken av BMI kan være en medvirkende årsak til dette.

 – Når det er mye fokus på at 18,5 er nedre grense for normalvekt er mange jenter opptatt av å komme ned til det som er den nedre grensen. De er ikke fornøyd med å være normale. De skal helst være slankere enn det normale, sier Bjørnelv.

I arbeidet sitt med jenter med spiseforstyrrelser ser hun at de har problemer med å få jentene opp på en vekt som er helsemessig trygg. De vil ikke veie mer enn at de har en BMI på 18,5.

Men for de fleste jentene er det viktig å komme opp på BMI 20 for at de skal være ute av risikosonen, forklarer Bjørnelv.

jupp jupp!! skal ikke være enkelt dette her altså:(......

Her var det mange svar ja... . Jeg regner med at Ts vet godt om farene ved å ha en spiseforstyrrelse (sf). De fleste med sf vet det. Og hun skriver selv at hun vet hun må opp i vekt. Men får noia når det skjer. Og er redd for at hun skal legge på seg kjapt.

Så til Ts: Hei.

jeg har også hatt anoreksia og kan skjønner noe av hvordan en tenker da. Anoreksia handler, som du sikkert vet, om å trenge å ha kontroll på noe. En henger på en måte det å ha kontroll over forskjellige deler i livet, både det indre og det ytre,noe som er helt nødvendig for å overleve psykisk, kun på det å ha kontroll på mat og vekt. Det er jo ikke det du spør om, men syns det var vært å nevne om du lurer på hvorfor du får så noia av tanken på at vekten skal gå raskt opp... Når en anorektiker ikke har kontrollen på vekten, har hun/han følelsen av å ikke ha kontroll på noe.. Det er ekstremt truende psykisk. En får panikk. Det tar tid før en, i en tilfriskningsfase, psykisk klarer å bruke andre deler av livet til å føle en har det kontrollen en psykisk trenger, som alle trenger, over på andre ting enn vekt og mat. Før en er der hvor livet ikke raser pga en kilo.... Dette trenger en ofte terapi til, Håper du har en terapaut. :)

Over til selve kiloen.. Det er, desverre for en anorektiker, slik at det varier hva kroppen veier fra dag til dag. Uten at det betyr en har lagt på seg fett. Vann og salt og hva en har i tarmene gjør at folk flest varierer 2-3 kilo i vekt uten at det er snakk om hverken reel vekt oppgang eller vekt nedgang... Men dette vet du antakelig. :) Om du ikke har spist mer enn du pleier kan du umulig ha gått opp i vekt annet enn pga disse forholdene... Jeg skjønner tanken om å drite i alt... Det er som sagt ekstremt truende for psyken å miste kontroll over dette når det representerer alt en har kontroll på... En får angst. Igjen, håper du har en terapaut å snakke med disse tingene hos. En terapaut som har satt seg in i hvordan anoreksi funker...

Det er ikke vanligvis slik at anorektikere legger på seg så kjapt... For å ta meg selv som eksempel: Jeg ble tvangsforet med 3000 kcal over tre uker. Men siden kroppen hadde underskudd på alle områder (eller jeg antar det var derfor) la jeg på meg bare et par kilo..

Da jeg skulle bli frisk hjalp det meg masse å sette meg inn i de psykiske sidene rundt anoreksi. Jeg leste masse. Vet ikke om du liker å lese. ville bare nevne det.
Jeg hadde også kontakt med Iks.. Så følte jeg meg ikke så alene.

Vet ikke om svaret mitt var noe som helst til hjelp.. Ville vel si noe om at det er naturlig for en anorektiker som skal bli frisk å få noia av vekt oppgang og hvorfor. Men at det er umulig å gå opp i vekt om en ikke spiser mer enn før... Mange lykke til med den skumle og spennende tiden du har forran deg. Og som frisk kan jeg si at det er verdt kampen når en kommer til enden...Ute i det fri. :)

takk for siste svar oxo:) godt å høre fra andre som har slitt seg igjennom dette helvette!!
ja det er jo dette med denne kontrollen! man føler man mister kontrollen på ALT, om man mister kontrollen på noe som har m inntaket av mat ol å gjøre!! men altså med fornuft så vet man jo at d ikke er slik egentlig!! MEN hadde bare den fornuften kunnet kommet litt mer ut i praksis!!!!!:P
men ja man mååå opp i vekt, og på en normal bmi, for å få m seg hodet assa! d kan være at dette med bmi er tullete for noen, MEN for de SOM FAKTISK SLITER MED ANOREXI, SÅ ER DET ET VIKTIG HOLDEPUNKT!!!! Skal man fungere greit, og ikke fokusere på mat hele tiden, så MÅ man opp på et normalt nivå! for jenter er vel det mellom 20-25!

jeg har en veldig bra psykolog ja, og takk og lov for det! har en del innleggelser bak meg oxo, men jeg er ikke for d, om man ikke er VEEEEEEEELDIG syk!! assa så syk at man må ha sonde, for da MÅ man jo!!
men ellers så er nok det beste å klare det poliklinisk! ellers kan man fort bli "institusjonert"!! det ble jeg, og d var IKKE eneklt å komme ut i livet igjen da! fungerte bra så lenge jeg var innlagt, men gikk jo ikke da jeg kom ut, og måtte fikse alt på egenhånd!!

hjeeeelp, snart veie dag igjen!!