Griner ved middagen...

Kroppen vår inneholder 4 fettsorter.
1) Hjerne- og nervefettet er isolasjon i hjerne- og nervesystemet.
Uten det fettet, vil hjernen kortslutte.

2) Østrogenfettet sitter på baksiden av overarmene(grevinnehenget) og øverst på lårene. Dette fettlaget omdanner mannlige hormoner til østrogen.
Om vekten din blir for lav og mister dette fettlaget, mister du menstruasjonen og kroppen din kan bli dekket av et synlig dunlag.
Du blir på en måte kjønnsløs.

3) Bindevevsfettet ligger rundt- og beskytter dine organer.

4)Underhudsfettet blir for tykt først ved overvekt.

Jeg tviler på at du har lyst til å bli hverken kjønnsløs, eller grønnsak fordi hjernen ikke fungerer lenger.
Så hvis dette kan gjøre det hvertfall litt letter å akseptere å gi kroppen din litt fett, så vær snill mot deg selv og bruk det!
Man kan ikke måle verdien av et menneske ut i fra vekt, og husk på at alle er mest opptatt av seg selv, ikke deg og hva du veier. Mener ikke å si dette for å være frekk eller på noen annen måte være negativ, det er bare fakta.

Mange gode tanker til deg!

Skjønner deg! Jeg prøver selv å spise sunnere. På jobb spiser vi felles varm mat t lunsj, som vi bytter på å lage. Og når jeg ser at noen steke kylling el kjøttdeig i masse margarin så blir jeg irritert, el andre måter å bruke masse margarin hvor de kunne lat være og heller brukt olivenolje eller ingenting. Har feks aldri skjønt poenget med masse smør i risen! Det smaker jo akkurat d samma! Men sier ikke noe for jeg vil ikke virke slem.

du har nok ikke spiseforstyrrelser men en liten tankefeil på gang... Det er ikke slik at en legger på seg etter ett måltid f.eks. Det er summen av inntak over tid. Det er ikke slik at alt fett er farlig. Som nevnt over trenger kroppen fett. Det er bare sånn at de fleste får i seg for mye fett fra dyreriket. Men det gjelder nok ikke deg... Det er ingen katastrofe at mat du er vant til å tilbrede på en annen måte smaker litt rart... At du reagere med gråt er vel i første omgang fordi du har tanke feilen om at akkurat dette ene måltidet vil få deg til å gå voldsomt opp i vekt. Slike er det som sagt ikke. Det er ulogisk. Bruk litt tid på å la det synke inn. jeg tror du kan se på episoden i kveld som et tegn på at du må luke ut tankefeilen om at fett er farlig for deg. Om du er redd dette betyr du har fått en spiseforstyrrelse så gråter du vel litt av redsel for det også ?

På den andre side er det her i den vestlige verden en menneskerett, så lenge en er frisk, å få lov til å bestemme selv hva en vil putte i munn. Kanskje føltes det faktisk som en helt uutholdelig sitvasjon for deg at du ikke klarte å si fra til din mor at denne mate hadde du faktisk ikke lyst på. Uutholdelig at du ikke kunne si det du mente til din mor om hvordan hun tilbrette maten. og att du lot redselen for å si det eller hensynet til din mor få deg til å gjøre noe som bø deg så i mot. Du tok ikke hensyn til din egen svært sterke følelse.Og å slik nesten tråkke på sine egne følelser av div. hensyn er frustrerende og vanskelig å forholde seg til. Og at det også er derfor du gråt. ?

jeg har en far som bruker godt med smør i panna. Jeg sier jeg ikke liker det. Og at jeg er bekymret for ham, siden han gjør dette vær dag. Fordi jeg er glad i ham. jeg lager min egen mat. Men det er ikke fordi jeg har tankefeilen om at jeg skal legge på meg av det ene måltidet. Det er fordi jeg syns det er koselig at vi begge spiser noe vi liker. Sier ikke dette fordi jeg syns jeg er så flink. Kun et eksempel på hvordan ting kan være. Men jeg har et godt og nært forhold til min far.

En lærer av sine feil ikke ? :) Ingen katastrofe har skjedd når det gjelder vekta. Bank det inn, for det er sant. Skjønner du det. har du ikke en spiseforstyrrelse nå :)

Takk for svarene! Jeg har innsett at jeg ikke har en spiseforstyrrelse, i løpet av de få siste dagene har jeg allerede fått et mye mer avslappa i forhold til mat. Tror det var sjokket først og fremst, men jeg fikk roa meg utover kvelden (selv om det var litt skummelt igjen neste morgen da det lå en cm med olje og smelta smør i bunnen av de soggy grønnsaksrestene..hehe).

Men jeg ville kommentere det som ble skrevet i den første kommentaren av 'Anonym' - Jeg er ikke undervektig, og jeg vet fint mye om kosthold og ernæring etter å ha brukt et halvt år av mitt liv til å gjøre det sunnere (og på den tid - lettere). Jeg er på ingen måte hud og ben, og jeg er fulstendig klar over at noe fett er nødvendig - og anngående grønnsakshjernen min; jeg har blitt mye mer energisk og har prestert bedre på skolen etter at jeg kuttet ut mye av fettet og det rafinerte sukkeret fra dietten min!

Anbefaler deg å prate med noen hvis disse "panikk" anfallene i forhold til fett kommer igjen, så det ikke utvikler seg til noe værre i lengden :) Å være sunn er jo ikke å unngå fett. En sunn oppførsel til mat er ikke å reagere sånn som du gjorde.

Lykke til :)