Hei!
Sitter her nå og er rimelig nervøs.. Det har seg sånn at jeg nettopp spiste en stor mengde mat, og kastet det opp igjen.. Jeg vil si jeg er en sunn person for tiden, trener hver dag, og spiser sunt.. Har kuttet ut alt av kjøtt og melkeprodukter, og det har hjulpet meg å komme over den tiden jeg hadde når jeg spiste og spydde ganske mye (har aldri vært skikkelig "syk", hadde bare en periode på noen måneder der jeg spydde kanskje 3 gang om dagen i en uke, også ikke noe neste..og har gjort det de gangene jeg har hatt superdårlig samvittighet for å ha spist noe usunt.).. Iiiihvertfall, idag hadde jeg klart å holde meg til å spise 3 fiberrik solsikke, en banan og en smootihe med 4korn.. Altså sunn mat i ok mengde.. Men så var det noe som skjedde nå på kvelden, og jeg ble rimelig opprørt.. Lå i senga å tenkte at jeg ikke skulle stå opp resten av helga, ikke spise eller noe. Men psykologen min har sakt at jeg ikke skulle høre på tankene mine, så jeg sto opp å lagde meg mat. Lagde plain salat, også kokte jeg litt fullkornsmakaroni jeg skulle ha å spise ved siden av, for det var dette jeg hadde planlagt å spise litt tidligere idag for å komme på den kalorimengden jeg skulle ha idag. Men jeg kokte tydeligivis for mye makaroni, og plutselg sa det klikk i hodet mitt, og jeg hadde spist 2 skåler med salat og makaroni, ett rundstykke med syltetøy og tjaa.. kanskje 8 (vet ikke, tellte ikke) kavringer med syltetøy. Ut på badet, jajaja. Det som skjedde videre var at det plutselig ble veldig vanskelig på slutten, og jeg presset meg og jeg prøvde. Prossessen med å tømme magen går som regel ganske fort for meg, men følte at jeg ikke hadde fått opp alt, så prøvde videre. Det kom opp pittelitt av og til, men plutselig ble det rimelig rødt, det lille som kom opp. Tenkte først at kanskje det var paprika, men skjønnte fort at det var blod. Helt lyst, så det er nok ikke noe fra magesekken.. Sluttet og gikk ut fra badet, men følte meg kvalm og nervøs, så jeg gikk tilbake. Da kom det bare magesyre, og litt blod, men nok til at jeg sluttet igjen.. Så nå sitter jeg her å svelger å svelger, har på en måte mer spytt i munnen enn vanlig.. Også er jeg superkvalm, og det burde jeg jo ikke være siden jeg ikke har mer mat i magen?
Dette ble sikkert ett rotete og langt innlegg, men prøvde å forklare så godt som mulig, selv om jeg er nervøs og skjelver.. Fint hvis noen svarer, og helst ikke sinte/slemme svar, for jeg er fullstendig klar over at dette er en dum måte å gjøre ting på.. Jeg er bare litt redd, og tenkte at her er det kanskje noen som vet råd.. :/
mavesår og anna sår der nede kan føre til kvalme, så antakelig har du fått sår i spiserørert! det skal man ta særiøst da det er dødelig! slutt å spy hvis du vil leve! snakk med psykologen din om dette og fastlegen din!!!
tror at det er ufarlig å spy så må du tro om igjen. Det er noe av det verste du kan utsette kroppen for. Ettersom du har drevet med spying i stor stil så har vel spiserøret fått seg en skikkelig knekk, så bare fortsett slik så blir du ikke gammel om du trener aldri så mye. Jeg vil jo si at to skåler makaroni, ett rundstykke og åtte kavringer i ett måltid, er fullstendig idiotisk mye i en mage som ikke er vant å få mat regelmessig.
Heisann :) Du har nok fått et rift et eller annet sted. Og det gror nok igjen..:)
Værre er det at du sier at du ikke er skikkelig syk. Ikke for å skremme deg, men det virker det litt som du er. Du spiser for lite, (3 fiberrik solsikke, en banan og en smootihe med 4korn er faktisk veldig lite mat for en dag) du fikk den typiske bulemiske reaksjonen på det ,(å plutselig kaste i seg mer mat enn en hadde tenkt fordi kroppen er underernært) og du begikk den typisk bulemipanikken med: "er det mer igjen tro..Tenk om det er mer igjen!!!" + å prøve å spy mer enn der er i magen for å falle til ro. Alt vanlige psykiske reaksjoner når en har en spiseforstyrrelse...og det er snakk om bulemi. Jeg skriver ikke dette for å være ekkel eller skremme deg. Men fordi det ville vært bra for deg at du tok innover deg og tok det på alvor at du har en spiseforrstyrrelse som begynner å vippe over i bulemi. Det virker som du ikke har vært syk lenge.(?) Det er da det er viktig å få støtte og behandling for å snu.
Det er viktig at du legger all vilje styrke inn på å ikke fortsette å kaste opp. Da det fort kan bli en avhengighet som du ikke har noe som helst kontroll over selv. Og da henger en viljeløst over doskåla i tide og utide. Også når det passer som minst. Et meget hardt og veldig slitsomt liv... (Og som kan i værste fall skape uhelbredelige skader på magesekk og spiserør, og en skjelden gang død av hjertestans.) Jo lenger tid det går som du driver å kaster opp, jo vanskligere er det å snu.. Men alt dette vet du kanskje fra før. :)
( Kluet er selvfølgelig å beholde maten etter at du syns du må kaste i deg masse mat. Det er jo, for å si det mildt, vanskelig.. For meg hjalp det å ha frukt og grønnsaker i nærheten. Ting jeg kunne kaste i meg i mengder uten at det innhold særlig mange kalorier. Og dermed fikk jeg heller ei så sterk noia av å beholde det..)
Supert at du har en psykolog som det virker som forstår.. Masse masse lykke til med å bli bedre. :)
Hei. Som de andre sier: Du har nok et rift i spiserøret,eller i magesekken. Føler du smerte noe sted må du nok ta en legesjekk...Kvalmen kommer av at magen er blitt skikkelig filleristet, som blodet tyder på, og bruker tid på å falle til ro.. vanlig ting for en bulemiker desverre... Håper du har god hjelp og støtte rundt deg. :)
Hm. jeg tenker det er viktig å si noe om at en overspiser fordi en spiser for lite også.. Kroppen krever den maten den trenger ved å få deg til å overspise. En må iallefall få i seg nok mat for å bryte en bulemisirkel.. Igjen: Håper du har god hjelp og støtte rundt deg. :)
da kan
du nok fått et lite rift i spiserøret elns.Kan ikke svare på ang det med kvalmen osv,men følte bare for å gi deg en liten respons.