I Bokhylla

Om bøker jeg har lest

Anna tok av seg kåpe og sjal og satte seg til rette på sofaen igjen. Viktor hadde ikke forlatt sin faste plass ved skrivebordet. Han lot som om han lette på PC-en etter en database med notater om hennes tilfelle.

Hun sukket og kikket mot vinduet. Det svevde en ballong i lufta like utenfor. Hun trakk pusten i et gisp. Ballongen var et ansikt. Et oppsvulmet ansikt med to smale sprekker til øyne. Leppene var borte og tennene blottet. Hun stirret forstenet på ansiktet.

Jeg prøver å drive en bokblogg her inne, men det er ikke så lett. I det siste har jeg fått kommentarer som dåkker suuug nøøøørds og GÅ Å FUCK DG SJØL!!

Han lukket døren. Men idet han gjorde det, så jeg hva som skjulte seg i hjørnet bak døren. Der sto det en forferdelig sjørøver. Han var dryppende våt, det lå en dam av saltvann ved føttene hans. Han var kledd i svart og hadde en rusten huggert festet rundt livet.

Hun måtte ringe moren, vekke henne og be henne komme hjem så fort hun kunne. Fortelle henne at det skjedde noe forferdelig med pappa. At han forandret seg. At han oppførte seg så rart... Originaltittel: (Goosebumps) Stay out of the basement!

Da skrittene kom listende oppover metalltrappen, kunne jeg forholdt meg rolig. Jeg kunne ha sneket meg bort til rommet mitt, krøpet ut gjennom vinduet, forsvunnet i snøen som dempet alle lyder, og aldri funnet ut hva som lå i plastposen. Men jeg gjorde ikke det. I stedet hamret jeg på døren til Jason og ropte av alle krefter: “Jason!

Selv om Ola var borte nå, ville Amalie be om hans velsignelse. Hun strøk hånden over steinstøtten. “Ola, jeg håper du kan tilgi meg for at jeg …” “Gå til ham,” sa stemmen, Hun hørte det som en hvisken. Lettelsen skjøt opp i Amalie.

På trappeavsatsen over meg sto en merkelig jente, omtrent på min alder, med kort, svart hår. Hun smilte ned til meg. Det var ikke noe varmt smil og ikke vennlig, men det kaldeste, mest skremmende smilet jeg noen gang hadde sett.

Det var ingen esker med frokostblanding å se, ikke noe juice, ikke kaffe i trakteren. Ingen tallerkener sto framme, det var ikke brød i brødristeren, ingen kaffekrus. Det sto ingen skåler med melkeskvetter og vassen puffet ris i oppvaskkummen. Kjøkkenet så ut akkurat slik det gjorde etter middagen kvelden i forveien.

70120 besøkende!!!!! Seriøst! Er det sant?! Med tanke på at denne bloggen kun handler om bøker, men interesse for bøker er visst stor for mange. Det er fabelaktig!! Dermed vil jeg takke hver og en av dere som stikker innom (hvem dere nå enn er:) Det setter jeg stor pris på og det holder bloggen gående.

"Vil du virkelig dette, Amalie?" spurte han og så på henne med et blikk fylt av begjær. "Ja, jeg vil det," hvisket hun og sank ned ved siden av ham. "Jeg har lengtet etter deg, og jeg ha vært så ensom." "Nå glemmer vi alt det triste og nyter øyeblikket," sa han inn i håret hennes. "Ja, Mitti.

Etter å ha passert et veikryss i denne ødemarken begynte de å komme over veifarendes eiendeler etterlatt mange år tidligere. Esker og vesker. Alt smeltet og svart. Gamle plastkofferter krøllet formløse av heten. Her og der avtrykk etter ting som fribyttere hadde røsket opp av tjæren.

Leste på vg.no nå nettopp at J.D Salinger er død. 91 år gammel. Han er mest kjent for boka The Catcher in the Rye. Har dessverre ikke fått lest den selv ennå, men jeg har den på listen over bøker jeg ønsker å lese.

Hva snakker man om med en sjenert 19-åring over en tekopp en varm sommerkveld? Hun ante ikke.

2010 er allerede godt i gang og som vanlig er jeg litt treg av meg med å komme i gang med noe. Lenge har jeg tenkt å sette opp en liten oversikt over bøker jeg leste i fjor, men som vanlig så blir det bare ved tanken og det tar tid før jeg gjør noe med det. Er litt treg som sirup i blandt når jeg har tenkt å gjøre noe.

I didn't imagine anything, but recited the poem about the bells, and then chanted. "Here comes a candle to light you to bed, and here comes a chopper to chop off your head," repeating these lines again and again. I slipped back into them easily - as I felt better about myself for saying them.

På Reggies tid var ikke kriminalteknikerne kommet i nærheten av den ekspertisen de satt på i dag. Mix visste alt om dette, som enhver erfaren Tv-titter. Med alle testene de kunne ta nå, ville de kunne si om han hadde hatt jenta liggende i bagasjerommet, og de ville kunne identifisere henne ved hjelp av bare DNA.

Nå var Tannel nesten på land. Hun bykstet frem, men i det samme kjente  hun at isen begynte å gi etter under føttene hennes. Hun forsøkte å ta et skritt til siden, men da braket det under henne igjen. Isen revnet, og foten sank ned i vannet. Hun skrek og viftet med armene. "Hjelp!

Ola lente seg inntil veggen og smilte djervt mot henne. Han vinket henne til seg. "Eslekde, elskede..." Så løste skikkelsen seg opp igjen. Amalie smilte svakt. Ola var død, men han ville alltid være rundt henne, passe på henne. Da hun kom opp i annnen etasje, skalv hun. I enden av gangen sto de der alle sammen.

Heisann! Jeg er innom en liten snartur for å ønske alle sammen god jul! Fleste av oss er helt sikkert godt i gang med juleforberedelsene og noen er kanskje allerede ferdige. Selv er jeg godt i gang og syns det er godt med juleferie. Det er på tide. Er heller ikke fan av snø, men det er hyggelig nå som julaften nærmer seg med stormskritt.

Gillian didn't read the rest of it. Numb and confused, she flipped to the front of the album. She counted the clippings. Twenty-six of them. She looked at them again. Most of the stories contained references to locations. Some of the areas were unfamiliar to Gillian, but she knew enough geography to realize that the dissapearances and murders had taken place in states all over the country.

Jack svarte ikke. Han visste nøyaktig hvor Veronica ville hen med dette. Hun hadde vært i martyrmodus i hele kveld, og travet rundt i huset med fat fulle av crostini, grillet paprika og tapenade mens hun var ute etter, en liten dose bråk for å gjøre aftenen fullkommen.

“Det er mye for et trappekott, jeg vet det. Men sosialkontoret kan hjelpe deg med å finne noe mye bedre. Jeg blir gjerne med deg dit. Jeg jobber i kommunen selv og har gode forbindelser der. Jeg kan legge inn et godt ord fpr deg, Kwådd. De har veldig fine rom i de  gamle lokalene til Posten. Det er mange bostedløse som har fått seg et hjem der.

"Jeg kommer til å dø," hvisket han inn mot huden hennes. "Jeg har gjort deg mye vondt. Men det var sykdommen som..."        "Jeg vet det,"  sa hun hest. Hun svelget klumpen i halsen. Hun måtte være sterk for ham.

Det er to ulemper med å stå lenge stille og late som jeg studerer fugleliv. Den ene er at jeg må se på alle de dumme fjærkreene og den andre er at jeg får for mange tanker.

Huset lå cirka 30 meter inn fra veien. Med bokstaver store som på reklameplakater, sto det malt i rødt på plenen: HUSET TIL LILLE LIZZIE. PASS OPP! Røde malingsklatter hadde tilgriset veggsponene og kalksteinen på husfasaden.

Han åpnet øynene og så opp på ansiktet hennes. Hun hadde øynene lukket og et avslappet, fjernt smil i fjeset.

Da er dagen kommet når krapylene herjer rundt veggene og tigger etter godteri. Da er det best å slukke lysene, late som man ikke er hjemme og kose seg med skrekkfilmmaraton. For hva er bedre en gode grøssere på en Halloweenkveld? Selv er jeg en stor grøsserfan både når det gjelder filmer og bøker.

His eyes were gloriously intense as he uttered that last sentence, his voice smoldering. I couldn't remember how to breathe.          "Will you go with me to Seattle?" he asked, still intense.          I couldn't speak yet, so I just nodded.

For de som ikke vet hva Kindle er så er det et lesebrett som erstatter bøker. Istedet for å sitte med en bok i hendene og bla side etter side, sitter man istedet med et brett med en skjerm og trykke på en knapp for å skifte side.